jeg er så ufattelig irritert

[Gjest Gjest]

Men alltid når jeg prøver å prate med han om ting som plager meg ved forholdet vårt, eller noe han har gjort eller noe som har skjedd stenger han av, Eneste responsen jeg får er "ja, nei, javel" og sånt. Han tar aldri til motmæle, han legger seg bare flat og håper at det (meg!) skal gå over snart. Tror han føler seg veldig angrepet, men jeg prøver å ta det rolig og gi han rom til å komme med innspill..Bare at det alltid er ja, nei, vet ikke...

Så nå har jeg skrevet et brev, har skrevet ned alt som plager meg og ting jeg har lyst å ta opp med han (bla den klassiske med fordeling av husarbeid) skrev det først for å få ut litt damp så jeg ikke skal være så sint når han kommer hjem, men nå tenker jeg at kanskje han bare kan få brevet..så får han tid til å tenke på det og evt å komme med egne tanker omkring det.. Mye av det har vi diskutert før uten at det har hjulpet noe særlig.

Det er veldig frustrende for jeg elsker han virkelig og vil være sammen med han. Og jeg tror han føler det samme som meg.

[Gjest Lanyah]

Jeg vet hvordan du har det, det er det samme i vårt fohold...! Det er veldig irriterendes, jeg har dessverre ikke noen gode råd. Jeg tar det opp hele tiden at han må "lære" seg å prate..., det har gått veldig lang tid, over et år før han begynte å skjerpe seg i små mengder...! Han var flinkere til å snakke før, i stedet for å bare si et ord...! Tror du får bare si det om og om igjen..., uten å være sint på han. Kanskje et veldig dårlig råd..., men...! Jeg føler meg iallefall i samme situasjon som deg...

Det er på bedringens vei nå..., òg det er jeg glad for! For jeg er virkelig glad i han...

[Gjest TS]

Flere i samme båt. Begynner å lure på om dette er en typisk "manneting"? Uansett må vi jo finne en måte å kommunisere på som funker for oss begge to..

[Gjest Cosette]

Han er vel et håpløst tilfelle... Ikke sats for mye på at han retter seg etter dine premisser...

[Gjest murrie]

Jeg får nærmest litt sosial klaustrofobi av å høre om folk som skal "lære" andre å snakke

Noe som ofte får meg til å bare lukke ørene og hm'e og slikt innimellom, er hvis den jeg snakker med ikke snakker -med- meg, men -til- meg. Altså at det plutselig kommer en voldsom taleflom, gjerne litt anklagende og heseblesende. Det funker best hvis den andre f.eks. sier "kan du komme med tre gode forslag til hvordan vi kan endre fordelingen av husarbeidet?" i stedet for "jeg vil ikke sånn og sånn! du må gjøre sånn! hva mener du om det?". Da er det lett å bare "m-m.". Vet ikke om det er sånn det forløper seg hjemme hos deg, altså, bare litt erfaring med ting som har fått meg til å være litt som din samboer

Jeg er kvinne, by the way, så det er ikke bare en manneting.

[Gjest Pet]

Hvis kommunikasjonen er så dårlig tror jeg man kan ha god nytte av å melde seg på samlivskurs, evt gå til familiekontoret.

[Gjest Gjest]

Det er veldig frustrende for jeg elsker han virkelig og vil være sammen med han. Og jeg tror han føler det samme som meg.

←

Vi var veldig dårlige til å krangle, men ønsket å leve sammen så vi gikk på et PREP-samlivskurs. Det var en utrolig opplevelse for oss begge og jeg kan på det sterkeste anbefale dette til andre.

Noe av det vi lærte var at det er svært vanlig at en av partene er mer talefør enn den andre og så fikk vi teknikker til å jobbe rundt dette. Selve kurset ga oss begge en ekstra trygghet i forholdet.

[Gjest Gjest]

Takk, noe sånt tror jeg kan funke for oss. For vi vil jo være sammen. Jeg har ofte tatt meg selv i å prøve å lære han å snakke, skjønner jo at det ikke går i lengden, men frustrasjonen vinner over fornuften innimellom.

[Gjest Ninakanin]

meg og min eks var ikke kompitable på krangling. Jeg er høylytt og bruker mange ord og tenker fort. han var stille, tenkte nøye gjennomting hvis han først skulle si noe, og brukte laaang tid på å fullføre setninger..

det funket rett og slett ikke!

man skal være kompitabel på krangling som med alt annet i forholdet, sex, kjærtegn, interesser osv..

min nåværende kjæreste og samboer er mer som meg.

Det som har skjedd er at når problemer oppstår renses de ut av luften med en gang, gjerne med SVÆRT høyt tempo og temperatur , men så er vi venner igjen og lar ting ligge, for begge fikk renset luften..

harmonisk og deilig!! ingen er irriterte, ingenting ligger og gnurer.

[Gjest t]

Vi hadde det litt slik du beskriver tidligere, bare at begge var sta og lett gikk i forsvar når den andre tok opp noe- "Du vasker aldri opp, nå er jeg lei!!"

"- Men du gidder jo ikke ta klesvasken engang!!!".

Gikk til en psykolog, en eneste time, fant ut at psykolog trang jeg ikke, men i stedet brukte hun timen på å gi meg noen samlivstips.

Siden det har tonen endret seg fullstendig. Nå tar vi opp ting med humor og latter, og mer "kan ikke du bli litt flinkere til å tørke av komfyren etter bruk, så skal jeg lære meg å ta ting inn i oppvaskmaskinen" eller bare "herregud for en uvane vi har fått oss, hva tenker vi på når vi ikke vasker kjelene etter middag men bare lar de stå? Kom igjen vi vasker opp..."

Nå er jo vårt utgangspunkt at vi gjør ganske lik mengde husarbeid, det hjelper sikkert på da- begge har både feil og positive sider

[Superlammet]

Han er vel et håpløst tilfelle... Ikke sats for mye på at han retter seg etter dine premisser... 

←

Det du sier er altså siden han ikke kun retter seg etter hennes premisser så er han håpløs? En nokså feministisk uttalelse må jeg si.

min nåværende kjæreste og samboer er mer som meg.

Det som har skjedd er at når problemer oppstår renses de ut av luften med en gang, gjerne med SVÆRT høyt tempo og temperatur , men så er vi venner igjen og lar ting ligge, for begge fikk renset luften..

harmonisk og deilig!! ingen er irriterte, ingenting ligger og gnurer.

←

Makeup-sex kalles det. Evnt. sminkesex for de som lurer.

[Gjest Ninakanin]

Det du sier er altså siden han ikke kun retter seg etter hennes premisser så er han håpløs? En nokså feministisk uttalelse må jeg si.

Makeup-sex kalles det. Evnt. sminkesex for de som lurer. 

←

nå må du slutte å dele inside information om mitt sminkesexliv!!!