Kan vi leve greit på ca 8000 kr i måneden?

[Gjest Gjest]

Jeg har uventet blitt alenemor og forsøker å regne på om jeg kan beholde huset eller bør selge og flytte til noe mindre. Jeg har regnet svært nøye på økonomien og funnet ut at når alle utgifter; renter, avdrag, husleie, studielån, strøm, TV lisens, Internett, tlf, barnehage osv er betalt hver måned så vil vi sitte igjen med ca 8000 kr. Dette skal dekke mat til begge to, klær og fornøyelser.

Da jeg var student klarte jeg meg jo på 3000 kroner rørlig i måneden, men det blir vanskelig å sammenlikne fordi livssituasjonen nå er helt annerledes. Jeg vet selvfølgelig at det er fullt mulig å klare seg på denne summen. Det jeg lurer på er om det blir veldig knapt? Blir det slik at vi må lure på om vi har råd til å gå på kafe annenhver uke med barnet eller en sjelden gang ta en pizza ute? Blir det sånn at jeg ikke kan være med på julebordet på jobben og slikt eller at datteren ikke får dratt på speidertur? Hvis det er fare for at det blir slik så, så vil jeg jo heller flytte. Noen som har konkret erfaring som kan si noe om dette er en levelig sum eller om det blir for knapt?

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemor til tre barn og klarer meg fint på den summen. Man klarer det man må klare. Av de 8000,- går det 4000,- til mat. Jeg gjør mye for øknomien ved å handle en gang i uken.

Klær handler jeg alltid på tilbud. Man klarer å vri utrolig mye ut av de siste 4000,-

Jeg går på kafé innimellom, ut på byen også, men jeg kjøper bare en cider ute og tar bussen til og fra. Da bruker jeg maks 200,- på en utekveld.

Ungene får det de trenger.

[PoolBoy]

Hvis alternativet er å selge huset/flytte gir vel svaret seg selv ?

Alt er mulig, bare motivasjonen er den rette

Synes 8000,- høres ut til å være mye penger.

Levde selv på 6600,- i flere år. Dette var _før_ utgifter.

Ikke noe liv å skryte av, men det går.

Som student aner jeg ikke hva jeg hadde å rutte med. Spiste melk og havregryn i tre år :icon_razz:

"Lånet" på 100.000 ble plassert i bank før studiets begynnelse, og tilbakebetalt en uke etter slutt...

ALT går. Prioritering er alt. Motivasjon er alt.

Du kan jo prøve et halvt år, og se hvordan det barker i vei.

Boligprisene kommer sikkert til å holde seg lenge.

Lykke til!

[Gjest KATTAstrofe]

8000,- må jo være mer enn nok. Selv har vi litt over 4000,- igjen når alt er betalt, og det holder helt fint. Vi er to voksne.

[Kittykat]

8000,- er nesten det dobbelte av hva vi har igjen å rutte med hver mnd, så ja, du klarer deg ganske godt på 8000,-. Vi hadde gjort det iallefall og vi er 5 stk tilsammen.

Endret 4. september 2006 av Kittykat

[Gjest StoreSky]

Hadde jeg 8000,- etter samtlige utgifter å rutte med, skulle jeg vært en lykkelig kvinne! Fatter ikke at du kan spørre om du kan klare deg engang...(vant til meget høyt forbruk kanskje..?)

Etter alle utgifter sitter jeg igjen med kanskje 2500-3500,- til mat, lege, klær, fornøyelse, kosmetikk, etc.

(meg og min datter som bor hos meg annen hver uke)

[monja]

8000,- høres ut som en sum man fint kan klare seg på. Når alt her i heimen er betalt har vi igjen 6000,- til mat, bensin for to biler, fornøyelser, klær etc. Vi er to voksne og ett barn.

[Gjest lilletroll]

Til to personer burde det holde i bøtter og spann!!!

[Gjest Gjest_Berta_*]

Som de over sier, det går nok bra. Men jeg synes ikke det er så veldig mye. Kommer jo også litt an på om du bor på landet eller i en, jeg bor i Oslo sentrum, og her ville det klart vært ganske trangt med 8000 å leve for. I hvert fall over tid. Hva med ferier og andre reiser, møbler, sportsutstyr til deg selv og barnet, gaver etc?

[Gjest Gjest]

Som de over sier, det går nok bra. Men jeg synes ikke det er så veldig mye. Kommer jo også litt an på om du bor på landet eller i en, jeg bor i Oslo sentrum, og her ville det klart vært ganske trangt med 8000 å leve for. I hvert fall over tid. Hva med ferier og andre reiser, møbler, sportsutstyr til deg selv og barnet, gaver etc?

←

Ja, vi bor i sentrale strøk og det er akkurat sånne ting du tar opp som jeg tenker på. Disse pengene skal jo også dekke ferie og fritidsaktiviteter. Jeg har klart å leve på lite før, men det er en stor jobb å snu på kroner og å få pengene til å strekke til. Jeg husker for eksempel en jul jeg strikket selbuvotter til hele slekta med garn fra Nille fordi jeg hadde så dårlig råd. Når jeg skulle bort bakte jeg konfektkake å ha med eller laget blomsteroppsats av ville blomster som jeg dro langveis med sykkelen for å plukke. Så alt går jo. Bare at som alenemor med full jobb der jeg helst skal gjøre en skikkelig innsats og ikke minst et barn jeg gjerne vil ha god tid med så kan jeg jo ikke holde på sånn.

Jeg føler meg likevel ganske betrygget av alle svarene jeg har fått. Tusen takk til alle sammen. Jeg tror absolutt jeg vil forsøke hvertfall. Barnet er veldig glad i stedet vi bor og jeg trives også veldig godt. Og mange innekvelder blir det hvertfall :-)

[Gjest Gjest]

Trådstarter igjen: må bare nevne at jeg ikke har noe spesielt høyt forbruk. Jeg driver ikke med dyr sport og jeg hverken røyker eller drikker. Så der er ikke derfor jeg bekymrer meg.

[Gjest StoreSky]

Jeg bor midt i Oslo selv, så det er ikke noe argument! Ig vi reiser på ferie, går på konsert, spiser god mat, går på kafè, etc. Så det handler bare om prioriteringer.

[Gjest Gjest_Berta_*]

Jeg bor midt i Oslo selv, så det er ikke noe argument! Ig vi reiser på ferie, går på konsert, spiser god mat, går på kafè, etc. Så det handler bare om prioriteringer.

←

Jo, det er mye dyrere å leve i en by enn på landet. Det tas alltid hensyn til hvor en bor når en beregner levekostnader. Og selvsagt handler det om prioriteringer, men på et tidspunkt glir prioriteringer over til å måtte snu på skillingen til enhver tid. Det er temmelig slitsomt.

Til TS, jeg støtter deg absolutt i å prøve, og jeg tror det går bra, du blir ikke fattig, likevel blir det ikke veldig fett. Hva med vaskehjelp? Er det noe du er vant til å ha? Altså, kjøpe deg tid til barn, familie og venner? Det er ikke gratis, og må muligens prioriteres bort (ikke misforstå, en kan fint klare seg uten vaskehjelp, men hva en er vant til, og hvordan en ønsker å ha det, må jo tas med i betraktningen). Det høres ut som om du har et bevisst forhold til din økonomi, så det er ingen grunn til at det skulle gå galt av sted. Og, du kan jo selge huset om et år hvis du ser at det ikke går...!

[Gjest gjest1]

Hade vi hatt 8.000 å leve for etter allt er betalt så skulle jeg vært strålende fornøyd! Det å bo i by kontra landsbygda etter allt av faste utgifter er betalt er jo bare et pluss; Billigere bensin, kortere avstander (mindre reisng) flere muligheter for å handle billig osv. Der vi bodde før måtte vi reise 4,5 mil hver vei for å komme til en rimligmatbutikk (ala Kiwi/rema)

[Gjest Gjest_Berta_*]

Hade vi hatt 8.000 å leve for etter allt er betalt så skulle jeg vært strålende fornøyd! Det å bo i by kontra landsbygda etter allt av faste utgifter er betalt er jo bare et pluss; Billigere bensin, kortere avstander (mindre reisng) flere muligheter for å handle billig osv.  Der vi bodde før måtte vi reise 4,5 mil hver vei for å komme til en rimligmatbutikk (ala Kiwi/rema)

←

Det er kulturelle forskjeller på by og land, og på sosiale lag i by og på land. I byen er ofte forbruket høyere fordi mulighetene til både shopping, fornøyelser og flyreiser er så mange flere enn på landet. "Kravene" fra ens eget sosiale miljø variere i stor grad, dette må en ta hensyn til når en vurderer om en har "god" eller "dårlig" råd - innen rimelighetens grenser, selvsagt, de aller fleste kunne sikket tenkt seg mer penger, og det er ikke det jeg mener, men hva som faktisk kreves for at du skal ha et vanlig liv i ditt miljø.

For å være helt ærlig, synes jeg det er helt utrolig at du sier at du ville vært "strålende fornøyd" om "vi" hadde 8000 å leve for. Hvor mange er dere?? Ville du virkelig vært "strålende fornøyd", eller mener du bare at det er mer enn det dere klarer dere på nå?

[Gjest Naria]

Nå er det vel utrolig sjeldent at man kan fortsette å leve akkurat som man er vant til når man blir alene da. Inntekten vil jo i de felste tilfeller gå betydelig ned, og da må man bare gjøre prioriteringer. Slik er livet rett og slett.

Endret 4. september 2006 av Naria

[Gjest Gjest_Berta_*]

Nå er det vel utrolig sjeldent at man kan fortsette å leve akkurat som man er vandt til når man blir alene da. Inntekten vil jo i de felste tilfeller gå betydelig ned, og da må man bare gjøre prioriteringer. Slik er livet rett og slett.

←

Selvsagt. Men diskusjonen går vel tu på hva en kan klare seg greit på? Og på hva betyr det egentlig å klare seg greit?

[Gjest Gjest_Berta_*]

Her er et eksempel på et standardbudsjett fra Sifo (Statens institutt for forbruksforskning - de er kjent for å være meget nøkterne):

Har tatt meg friheten å gjette alderen til barnet (TS' alder formoder jeg er mellom 20 og 50...)

Standardbudsjett

Person 1: Kvinne mellom 20 og 50 år

Person 2: Kvinne mellom 4 og 6 år

Individspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til mat og drikke: 2910

Utgifter til klær og sko: 1100

Utgifter til helse og hygiene: 680

Utgifter til lek og fritid: 1350

Utgifter til reise (kollektivt): 1005

Utgifter til spedbarnsutstyr: 0

Husholdsspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til andre dagligvarer: 270

Utgifter til husholdningsartikler: 360

Utgifter til møbler: 350

Utgifter til telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler: 1400

Utgifter til bil (drift og vedlikehold): 2020

Utgifter til barnehage: 0

Totalt forbruk

Totalt forbruk pr. måned er kr. 11445

[Gjest Gjest]

Siden dere er bare to bør det gå. Vi er fire i familien og spiser for ca 6000,- pr mnd. Dere vil kanskje bruke oppunder 4.000,-? Da har dere 4.000,- igjen - og det bør gå. Det kan være lurt å legge inn en sparemargin også - eks. 500-1000,- kr pr mnd..

Lykke til! Dette klarer du helt fint!

[vackraflickan]

Det burde gå greit. Jeg og mannen min har under halvparten å bruke til mat, fornøyelser etc. Hadde følt meg rik hadde jeg hatt 8000 etter regningene var betalt.

Men jeg vil anbefale deg å spare. Om du ikke klarer legge av så mye hver måned, så spar det du klarer om det bare en noen hundre.