Gjest Gjest Skrevet 3. september 2006 #1 Skrevet 3. september 2006 Vi er gift, har ingen felles barn, men jeg har et barn fra tidligere forhold. Jeg og barnet mitt kommer veldig bra ut med familien hans, bortsett fra den ene søsteren hans, som hele tiden skal påpeke høylytt av 'vi egentlig ikke er i familie'. - og med det mener hun barnet jeg har i fra tidligere forhold. Jeg er også klar over at de ikke er direkte i familie med hverandre, men under diverse høytider som jul så kan det vel ikke være så vanskelig for henne og holde disse meningene for seg selv. Et eks; I fjor jul var vi hos foreldrene hans, og det var også hans søster med mann og et lite barn. Min manns søster hadde arangert det slik at vi fikk julenisse på døren. 1. Vi var ikke klar over dette arangementet før et par minutter denne nissen skulle dukke opp, og i hu og hast fikk jeg trukket tilside noen av gavene barnet mitt skulle få, slik at jeg fikk lagt det i sekken til nissen. Ellers hadde jo han stått der og ikke fått noenting, imens niesen min hadde fått. 2. Greit nok at barnet mitt var 8 år da, men synest det var litt artig med denne nissen (vi har det ikke som tradisjon hvor jeg kommer fra) så han ble stående ved siden av han under gaveutdelingen. (tror det er nokså naturlig for alle unger) Jeg tok bilde av barnet mitt og min niese sammen med nissen, og alt var koselig helt til min svigerinne sier høyt; "Du må flytte xxx[barnet mitt] for jeg vil ikke han skal være på bildet sammen med min datter og nissen, siden de ikke er i slekt". Jeg ble så paff av dette at jeg bare flyttet barnet mitt, og bådet jeg og barnet mitt ble sittende litt halvstumme resten av kvelden. Det som plager meg her er at ingen reagerte på det. Min mann synest jeg overreagerer når jeg etterpå sa til han at jeg ble lei meg for den kommentaren hennes, (og det er ikke første gang hun sier noe i denne dur) og at jeg mente hun kunne spart seg den, iallefall med tanke på at barna hørte dette. Som sagt så blir dette bare avfeid med at jeg overreagerer, og ser ikke at søsteren har sagt noe galt her. En annen ting som jeg også 'stusser' litt over er at han ene kompisen hans hele tiden går å påpeker høylytt (både i mitt eget hjem og viss vi er ute blant folk) at jeg så stor og tykk. Greit at jeg er ikke kjempetynn, men jeg er da heller ikke tykk. Men jeg har slitt i 16 år og sliter fremdeles med spiseforstyrrelser, og dermed er ikke selvbilde noe å rope hurra for, men en prøver jo å akseptere seg selv for den en er. Når jeg får disse beskjedene er der ingen som sier noe, kompisen hans som sier dette bare ler høyt etterpå, og mannen min vender 'det døve øret' til det hele. Viss jeg påpeker dette også for han når vi er alene, får jeg bare til beskjed at jeg overreagerer, og han klarer ikke å skjønne at slike uttalelser kan gå innpå meg. Er det virkelig jeg som overreagerer eller hva mener dere?
Gjest Gjesta Skrevet 3. september 2006 #2 Skrevet 3. september 2006 Nei du overreagerer ikke i det hele tatt! Slik oppførsel hadde jeg aldri akseptert og jeg skal love deg jeg ville fortalt her enkelt hvor landet lå hvis de hadde oppført seg slik mot meg og mine. Mannen min hadde iallefall fått høre! Blir sint på dine vegne jeg nå
Caramba Skrevet 3. september 2006 #3 Skrevet 3. september 2006 Huff, at ikke folk kan være litt snillere mot hverandre, særlig mot barna. Hun svigerinnen din høres skikkelig slem ut. Det gjør også kameraten til din mann som går og sier at du er tykk? Hva er det for slags kommentarer? Eier de ikke oppdragelse, eller? Skjønner godt at du reagerer. Kanskje du bør si fra selv til disse folka, hvis ikke mannen din har lyst.
Gjest gjesta Skrevet 3. september 2006 #4 Skrevet 3. september 2006 Blir litt småsint her jeg sitter jeg også nå kjenner jeg, på dine vegne... Makan til ufordragelige mennesker, som bare skal ha ting på sin måte og ikke har forståelse for at ting kan være annerledes, og ikke nødvendigvis galt.. Og kompisen til mannen din.... jeg hatt fått mannen min til å prate med han. Har det litt på samme måte, at jeg og kjerringa hans burde sitte foran i bilen, hvert vårt sete fordi det ikke ville være plass baki. Fyfaen han fikk høre det av meg etterpå, og neste gang kommer jeg til å si fra selv, siden mannen ikke tør. Skjønner at han blir satt i en ekkel posisjon og da men fins ingen unnskyldning.
Gjest Bellatrix Skrevet 3. september 2006 #5 Skrevet 3. september 2006 Nei, du overreagerer ikke. Både svigerinnen din og kameraten til mannen din kunne trengt et kurs i folkskikk.
Gjest Gjesta Skrevet 3. september 2006 #6 Skrevet 3. september 2006 Jeg hadde faktisk nektet kompisen å komme til oss hvis min sambo ikke ba han oppføre seg. Klarer han ikke det så får han dra ut og møte denne uppdragne kompisen. Man skal ikke bli mobbet i sitt eget hjem! (egentlig ingen steder, men hjemmet er din borg og beskyttelse)
Gjest _gjest-Trådstarter_ Skrevet 3. september 2006 #7 Skrevet 3. september 2006 Takk for tilbakemelding, slikt varmer når en sitter og funderer på om det er en selv det er noe galt med. Jeg spurte min mann senest i går, om ikke de to nevnte klarte å oppføre seg etter vanlig folkeskikk, men fikk til svar at dette går ikke på folkeskikk, men ytringsfrihet (!?!) og at viss de hadde den meningen om meg og mine, så var i deres rett å fortelle meg deg. Han nekter å ta dette opp med disse to, da han ikke vil ha bråk, men å ha bråk på hjemmebane er visst helt ok. Jeg sa også at viss ikke han sa noe, som kom jeg til å si noe til slutt, iallefall på det som min svigerinne står å utbasunerer foran mitt barn. Til det fikk jeg beskjed at viss jeg gjorde det ville jeg angre på de konsekvensene det ville få for meg. (aner ikke hva de konsekvensene er) -og at jeg burde vise meg voksen og verdig til å bare ignorere det. Viss jeg sier noe til kompisen hans, så begynner min mann å si at jeg ikke er interessert i å ha venner viss jeg skal begynne å 'sensurere' dem, og attpåtil klager han over at jeg er blitt så reservert over kompisen og samboeren hans når de er på besøk her, og han skjønner ikke hvorfor eller hvordan det kan ha en sammenheng med det jeg tidligere har fått beskjed om. Jeg blir bare oppgitt, og av og til har jeg mest lyst til å kaste gubben på dør.
Gjest Uffda Skrevet 3. september 2006 #8 Skrevet 3. september 2006 Vi er gift, har ingen felles barn, men jeg har et barn fra tidligere forhold. Jeg og barnet mitt kommer veldig bra ut med familien hans, bortsett fra den ene søsteren hans, som hele tiden skal påpeke høylytt av 'vi egentlig ikke er i familie'. - og med det mener hun barnet jeg har i fra tidligere forhold. Jeg er også klar over at de ikke er direkte i familie med hverandre, men under diverse høytider som jul så kan det vel ikke være så vanskelig for henne og holde disse meningene for seg selv. ← Dette er da grusomt! "Vi er egentlig ikke i familie", hvordan går det an å si noe slikt? Hun er da vitterlig tante til ditt barn, om ikke biologisk, så i alle fall inngiftet! Er det kun biologi som teller for din svigerinne? Hadde vi skulle tenkt slik i min familie, så hadde jeg "mistet" 3 adopterte fettere, 2 adopterte kusiner, 2 inngiftede nieser, samt et et barn jeg er "reservetante" for. (ikke i familien i det hele tatt). Mine nieser (ikke biologiske) ringer meg nesten hver dag, sender meldinger til meg om at de er glade meg. Jenta jeg er "reservetante" til er med oss over alt... på ferie, i familieselskap osv, og hun er også en del av familien. Mine foreldre er mormor og morfar, og mannens foreldre er farmor og farfar, slik er det bare! Hun er derfor også med på private familiebilder, og slik vil vi ha det! Dette ville jeg ikke gått glipp av for alt i verden!!! Vel, jeg er ikke synsk, men jeg har mine klare meninger om dette. Jeg mener at ved å si slikt signaliserer din svigerinne (ubevisst?) at hun ikke tror på forholdet til deg og din mann. Hun vil ikke inkludere dere, siden hun tror dere snart kommer til å gå fra hverandre... Hadde hun ment at forholdet var ment å vare, så hadde hun også regnet dere som familie! Og ved å ignorere denne oppførselen fra sin søster, mener jeg at mannen din signaliserer at hun har rett! Han mener heller ikke at dere er en del av familien... hadde han ment dette, så hadde han poengtert det når hun sa at barnet ditt måtte flytte seg vekk fra nissen! Du overreagerer ikke, du fortjener en stor ! Håper mannen din tar til vettet temmelig snart!
Gjest Gjesta Skrevet 3. september 2006 #9 Skrevet 3. september 2006 Takk for tilbakemelding, slikt varmer når en sitter og funderer på om det er en selv det er noe galt med. Jeg spurte min mann senest i går, om ikke de to nevnte klarte å oppføre seg etter vanlig folkeskikk, men fikk til svar at dette går ikke på folkeskikk, men ytringsfrihet (!?!) og at viss de hadde den meningen om meg og mine, så var i deres rett å fortelle meg deg. Han nekter å ta dette opp med disse to, da han ikke vil ha bråk, men å ha bråk på hjemmebane er visst helt ok. Jeg sa også at viss ikke han sa noe, som kom jeg til å si noe til slutt, iallefall på det som min svigerinne står å utbasunerer foran mitt barn. Til det fikk jeg beskjed at viss jeg gjorde det ville jeg angre på de konsekvensene det ville få for meg. (aner ikke hva de konsekvensene er) -og at jeg burde vise meg voksen og verdig til å bare ignorere det. Viss jeg sier noe til kompisen hans, så begynner min mann å si at jeg ikke er interessert i å ha venner viss jeg skal begynne å 'sensurere' dem, og attpåtil klager han over at jeg er blitt så reservert over kompisen og samboeren hans når de er på besøk her, og han skjønner ikke hvorfor eller hvordan det kan ha en sammenheng med det jeg tidligere har fått beskjed om. Jeg blir bare oppgitt, og av og til har jeg mest lyst til å kaste gubben på dør. ← At det er ytringsfrihet er noe forbanna piss! Det handler ene og alene om folkeskikk! mannen din truer deg! ser du ikke det? hvis man skal sørge for at det får konsekvenser at du beskytter deg og ditt barn er han virkelig ikke god i toppen. Har han noen gang skadet deg eller slengt dritt til deg? Til den siste setningen vil jeg si: Det hadde nok jeg gjort for lenge siden! Jeg hadde aldri holdt sammen med en mann der både barnet mitt og jeg selv ble skadelidende.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 3. september 2006 #10 Skrevet 3. september 2006 Dette er da grusomt! "Vi er egentlig ikke i familie", hvordan går det an å si noe slikt? Hun er da vitterlig tante til ditt barn, om ikke biologisk, så i alle fall inngiftet! Er det kun biologi som teller for din svigerinne? Hadde vi skulle tenkt slik i min familie, så hadde jeg "mistet" 3 adopterte fettere, 2 adopterte kusiner, 2 inngiftede nieser, samt et et barn jeg er "reservetante" for. (ikke i familien i det hele tatt). Mine nieser (ikke biologiske) ringer meg nesten hver dag, sender meldinger til meg om at de er glade meg. Jenta jeg er "reservetante" til er med oss over alt... på ferie, i familieselskap osv, og hun er også en del av familien. Mine foreldre er mormor og morfar, og mannens foreldre er farmor og farfar, slik er det bare! Hun er derfor også med på private familiebilder, og slik vil vi ha det! Dette ville jeg ikke gått glipp av for alt i verden!!! Vel, jeg er ikke synsk, men jeg har mine klare meninger om dette. Jeg mener at ved å si slikt signaliserer din svigerinne (ubevisst?) at hun ikke tror på forholdet til deg og din mann. Hun vil ikke inkludere dere, siden hun tror dere snart kommer til å gå fra hverandre... Hadde hun ment at forholdet var ment å vare, så hadde hun også regnet dere som familie! Og ved å ignorere denne oppførselen fra sin søster, mener jeg at mannen din signaliserer at hun har rett! Han mener heller ikke at dere er en del av familien... hadde han ment dette, så hadde han poengtert det når hun sa at barnet ditt måtte flytte seg vekk fra nissen! Du overreagerer ikke, du fortjener en stor ! Håper mannen din tar til vettet temmelig snart! ← Takk for support "uffda" Vet ikke hvordan min svigerinne tenker. Synest bare det er rart. Min manns andre og eldste søster har også 2 jentunger, og nesten i fra dag 1 så har jeg blitt kalt tante av dem og denne søsteren. Da hun andre og sære søsteren fikk barn, fikk ikke denne ungen lov av sin mor å kalle meg for tante, siden jeg og min mann ikke da var gift. Etter vi giftet oss, så var det greit å kalle meg for tante. (om hun 'tittulerte sin mann som Onkel til de andre niesene før de selv var gift) Men, dette for stå på hennes egen regning. Jeg er ikke vant med å ekskludere folk slik i hytt og pine. Men det kan jo være som du sier at de tror dette ekteskapet vil gå 'åt skogen' før eller siden, og med tanke på at jeg ikke får noen støtte i fra han jeg er gift med, så er det vel store muligheter for av det ender der til slutt ja..
liv Skrevet 3. september 2006 #11 Skrevet 3. september 2006 Så de har "ytringsfrihet" men du skal ikke få ytre noe tilbake?
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 3. september 2006 #12 Skrevet 3. september 2006 At det er ytringsfrihet er noe forbanna piss! Det handler ene og alene om folkeskikk! mannen din truer deg! ser du ikke det? hvis man skal sørge for at det får konsekvenser at du beskytter deg og ditt barn er han virkelig ikke god i toppen. Har han noen gang skadet deg eller slengt dritt til deg? Til den siste setningen vil jeg si: Det hadde nok jeg gjort for lenge siden! Jeg hadde aldri holdt sammen med en mann der både barnet mitt og jeg selv ble skadelidende. ← Takk Vampyra Ja jeg mener også at dette handler om folkeskikk. Jo jeg ser at han truer meg, og ja han er en tendens til å ville 'sitte med makta'. Han har vel aldri direkte skadet meg, men jeg har fått tilslengt masse dritt. Tror jeg blir temmelig forvirret av hele hans personlighet, for i det ene øyeblikket så kan han være søt og snill, for i neste øyeblikk svare surt, være fraværende og leter etter negative ting hos meg, som kan brukes mot meg. Egentlig så føler jeg meg totalt forvirret, og tror jeg er litt 'handlingsrammet' og redd for fremtiden om hva som vil skje dersom jeg bryter ut. Og da tenker jeg på hjemmet mitt, økonomien etc. (vet at det ikke betyr noe i den store sammenheng, men det er nå slik at vi engang er avhengig av den delen også)
Gjest Gjesta Skrevet 3. september 2006 #13 Skrevet 3. september 2006 Takk Vampyra Ja jeg mener også at dette handler om folkeskikk. Jo jeg ser at han truer meg, og ja han er en tendens til å ville 'sitte med makta'. Han har vel aldri direkte skadet meg, men jeg har fått tilslengt masse dritt. Tror jeg blir temmelig forvirret av hele hans personlighet, for i det ene øyeblikket så kan han være søt og snill, for i neste øyeblikk svare surt, være fraværende og leter etter negative ting hos meg, som kan brukes mot meg. Egentlig så føler jeg meg totalt forvirret, og tror jeg er litt 'handlingsrammet' og redd for fremtiden om hva som vil skje dersom jeg bryter ut. Og da tenker jeg på hjemmet mitt, økonomien etc. (vet at det ikke betyr noe i den store sammenheng, men det er nå slik at vi engang er avhengig av den delen også) ← Det virker litt som at din dårlige selvtillit kan være påvirket av mannen din? Du skal ikke akseptere at han slenger dritt til deg! Du skal ikke blir behandlet dårligere av han enn du behandler han! Jeg forstår at det er skummelt å bryte ut, men hvis du tror det er best for deg og ditt barn synes jeg du skal vurdere det. Det er alltid tøft å bryte ut av et forhold, men for meg virker det som om det lan være tøffere for dere å bli.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 3. september 2006 #14 Skrevet 3. september 2006 Så de har "ytringsfrihet" men du skal ikke få ytre noe tilbake? ← Da jeg tok opp dette med gubben i går, og spurte om jeg ikke da var i 'min rett' og si noe tilbake da, fikk jeg beskjed at det enkleste var at jeg ikke sa noe i det hele tatt, og lot som ingenting. Da slapp vi pinlige tausheter, og at 'vi' (han) skulle risikere å miste kompisen... Familien hans er 'hellig' så han hadde blitt rasende på meg om jeg sa noe til min svigerinne. -Og for øyeblikket så er jeg så lei av diskusjoner og piss i heimen, at jeg bare tier stilt for tiden, og bare lider igjennom det, men det er ikke holdbart i lengden. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli så "svak" at jeg ikke bare tar å enten pælmer han ut eller bare drar selv..skjønner ikke hva det er med meg.
Gjest Gjest Skrevet 3. september 2006 #15 Skrevet 3. september 2006 Hadde det der vært gubben min hadde jeg hevet han på dør. At det går ann å oppføre seg sånn mot kona si,er ubegripelig for meg.
Gjest Blondie65 Skrevet 3. september 2006 #16 Skrevet 3. september 2006 (endret) I et ekteskap skal man støtte hverandre mot alt som kommer av angrep utenfra. Det er en svært lite inkluderende og umoderne holdning din manns søster legger for dagen, og det plager tydeligvis ikke henne at hun forskjellsbehandler et barn. Jeg forstår ikke hvorfor du skal finne deg i det, og det er heller ikke slik at du overreagerer. Du får spørre din mann om det er en grunn til at din sønn ikke skal føle seg som en del av familien. Når det gjelder kompisen og hans store kjeft hadde jeg sagt til vedkommende en gang at den slags kommentarer ikke blir godtatt i ditt hjem. Hvis det ikke hadde stoppet med det hadde han ikke kommet over dørstokken neste gang. Din manns trusler ville jeg ikke tatt så tungt - han virker som en feiging som ikke tør å handle selv. Når det gjelder ytringsfrihet: Ja det er lovfestet ytringsfrihet i dette landet. Ytringsfriheten går langt - men det er faktisk ikke lov å skade andre. Ytringsfriheten brukes vanligvis ikke slik i privatesammenhenger - men en forutsetning for ytringsfriheten er at BEGGE parter har den. Så hvis din svigerinne skal benytte og beskytte seg under ytringsfriheten så må du få lov å forsvare deg - det er ikke ytringsfrihet lenger når bare den ene part får lire av seg uten at noen tar til motmæle. Det samme gjelder den giftige kameraten. Endret 3. september 2006 av Blondie65
Gjest Gjest1 Skrevet 3. september 2006 #17 Skrevet 3. september 2006 Jeg er helt sjokkert jeg! til deg. Håper du tar det opp med de det gjelder og at du atter en gang snakker til mannen din! sånn kan man da ikke ha det!
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 3. september 2006 #18 Skrevet 3. september 2006 Jeg er helt sjokkert jeg! til deg. Håper du tar det opp med de det gjelder og at du atter en gang snakker til mannen din! sånn kan man da ikke ha det! ← Takk Frysepulver. Jeg kommer nok til å ta dette opp med min mann igjen. Det mest sårende av alt dette er å ha en mann som ikke 'tar ens parti' og forsvarer meg, men sitter bare passiv og stille på sidelinjen og ikke gidder å bry seg. Akkurat i dette øyeblikk er alt 'fryd og gammen' i heimen, men det er fordi jeg ikke sagt i mot han, og gjør mine 'huslige plikter' som er forventet av meg. Jeg sitter nå med et inntrykk av at jeg er ok å ha som en kokk, hushjelp, økonomisk bidrager, og at han 'elsker'/er glad i meg som en 'mor', som ikke skal si imot han. Jeg ser jo også at dette ikke kommer til å fungere, det er vel bare til å finne mot til å bryte ut av dette. Det var liksom ikke slik jeg hadde forventet at mitt ekteskap skulle ende.
Gjest Gjesta Skrevet 3. september 2006 #20 Skrevet 3. september 2006 Hadde det der vært gubben min hadde jeg hevet han på dør. At det går ann å oppføre seg sånn mot kona si,er ubegripelig for meg. ← Jeg støtter denne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå