Kvinnedominerte arbeidsplasser? Nei takk!

[nea]

Jeg jobber på en plass med stort sett jenter.

Det kan bli litt for mye sladring og baksnakking til tider. Jenter har en skremmede god evne til å vri og vende på alt en sier, for så bruke det mot deg igjen...

[Gjest Bompa]

Hvordan oppføte du deg da? Var du flink til å si fra til vedkommende dersom noen gjorde ting som irriterte deg eller søkte du støtte hos andre ved å baksnakke dem?

Jeg synes det er ironisk at så mange snakker om hvor ille det er på kvinnedominerte arbeidsplasser. Det er alltid "alle de andre" kvinnene som baksnakker, ikke en selv. Du er selv kvinne, og du var en del av arbeidsplassen.

←

Er det meg du sikter til? I såfall burde det gå klart frem fra innlegget mitt at jeg er mann.

Når det gjelder min oppførsel, så var jeg stort sett hyggelig og imøtekommende.Rett og slett for min egen del. Jeg dro på jobb for å gjøre jobben min, og la jobben i fra meg i utgangsdøra når jeg dro hjem. Jeg deltok aldri i slarvingen og den omtalte kvinneligaen rett og slett fordi jeg fant det frastøtende. Sladder, bakvaskelser og denslags har heller aldri interessert meg.

Det ble fra tid til annen gjennomført miljøtiltak på denne arbeidsplassen. Helt uten nytte. Å ta tingene opp personlig med disse damene? Aldri i livet! Når du henger etter neglene, så veiver du i hvert fall ikke med armene!

[Litle Lady]

Helsevesenet med så og si bare damer er helvete på jord..

[Gjest Gjest]

Helsevesenet med så og si bare damer er helvete på jord..

←

Hehe, enig, og det etter bare en måned ca på sykehjem... Neida, ikke alle er ille, og jeg har også jobbet på en kvinnedominert bedrift (kvinnelig ledelse, flest kvinnelige medarbeidere. Dette innen en helt annen bransje enn helsevesenet) hvor miljøet var kjempebra og kvaliteten på arbeidet bedre og mer originalt enn de fleste tilsvarende "mannebedrifter".

Men når det først går skeis er"kvinnemåten" å løse problemer på helt på trynet. Når alt ligger under overflaten; når man i stedet for å gi klare beskjeder (-->som faktisk er et lurt triks -si ting rett ut, gi nye folk ordentlige beskjeder, så gjør de ting rett!) går rundt og stresser og murrer og får nok en bedriten dag... Eller når tiltak skal gjennomføres (f eks i forhold til hygiene) og gamle røyer lager et h_lvete i bakgrunnen fordi ting alltid har blitt gjort på en bestemt (og ekkel) måte... Å si ting rett ut på møter kan de selvsagt ikke, da de ikke har noen argumenter, men makt skal man tilrøve seg ved å spre edder og galle i korridorene... Som ny et slikt sted er det lett å merke at visse ting funker dårligere enn andre. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og det gikk kjempebra når jeg jobbet sammen med folk (kvinner de også, hehe) som hadde gode rutiner og lot meg ta del i dem ved å forklare og å fordele oppgaver fornuftig. Verre med de som SKAL gjøre ting på en sær og hemmelig måte, som ikke svarer på spørsmål eller gidder hjelpe en pr definisjon teit nykommer (selv om det går utover et gammelt menneske at de presser den ufaglærte til å gjøre ting hun ikke kan uten hjelp..). Møkkafolk. Jeg gikk fort lei og fant meg noe annet. Tjener ikke så mye bedre nå, men slipper å forholde meg til smålige kjerringer.

Og ja, jeg er jente selv:-) Og vurderer å starte bedrift med to kvinnelige kolleger.

[Gjest LilSweetie]

Jeg har trivdes bedre på en kvinnedominert arbeidsplass enn på en mannsdominert.... Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at det er sunnest med arbeidsplasser der begge kjønn er godt representert. Da blir ikke arbeidsplassen preget av hverken dårlig kvinne- eller mannskultur.

Men hvis jeg skulle velge mellom å jobbe på en kvinne- eller mannsdominert arbeidsplass, hadde jeg valgt den som er kvinnedominert. Har full forståelse for at du som mann ville valgt omvendt

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det kommer endel an på strukturen i bedriften også, hvorvidt det lir masse sladring og baksnakking og drit. Helsevesenet er jo ofte ekstremt "lagdelt" med ufaglærte og hjelpepleiere nederst, sykepleiere over og ledelse/leger over der igjen. Dette hierarkiet er ofte slik i praksis at man effektivt blir overhørt om man befinner seg lengre ned på stigen. Hvordan det er i barnehager vet jeg ikke. Men det finnes jo andre kvinnedominerte miljøer også, feks endel skoler, i tillegg til en rekke private bedrifter. Jeg har inntrykk av at miljøet kan være veldig bra slike steder (med visse unntak, men det er det jaggu i mannsdominerte jobber også), men kanskje helst så lenge strukturen er nokså flat og de enkelte føler de blir sett og hørt...

[Gjest gotthard]

trur den største feilen når det gjelder kvinnedominerte arbeidsplasser er at mange kvinner har lit panikk for at menn skal gjøre en bedre jobb en de i "deres" yrke, akurat som menn sikkert har i deres yrker.

men, jeg trur menn er mer rett på sak mens kvinner går rundt grøten hele tiden, har liksom ikke mot til og si hva de mener.

jeg har spurt på møte etter møte om noen har innvendinger på hvordan jeg gjør min jobb, om noen ønsker atb jeg forandrer ting osv, alle sier nei helt til møtet er slutt, da er det ikke måte på hvor dårlig jobb jeg gjør, sier de seg i mellom, men jeg får ikke høre noe. Alt jeg hører er at alt er bra!

i våres sa jeg på et møte at jeg føler dere ikke er fornøyd, føler på meg at dere ønsker jeg gjorde ting anderledes, de nektet forsat. etter møte gikk jeg på do, de trudde tydeligvis jeg var nede så jeg hørte de prata om meg, og gjett hva de sa...."han klarer jo ikke ta kritikk heller jo, jeg gir han mange hint hele tia men han gidder ikke høre" alle var enige i at jeg burde sjerpe div ting, men ingen sier noe..

når jeg begynnte i dette yrket fikk jeg et råd av en kamerat: heng en lapp på kjøkenet hvor det står "jeg forstår ikke subtile hint, si hva du mener slik du mener det", "vil du vite noe om meg eller fra meg så spørr meg, ikke de andre om hva jeg mener" og sist men ikke minst "diskusjonen i går blei avsluttet i går, ikke bruk det i mot meg om 2-4 uker".

menn vil aldri bli en del av barnehager eller helsevesen så lenge kvinner ikke godtar at de er der og at vi er forkjelige, men heldigvis er det ikke slik over alt...

[Gjest Gjest]

Jeg tror særlig det at man ikke sier ting direkte er et kjempeproblem. Noen lager problemer av ingenting også, bare fordi de ikke får seg til å korrigere eller spørre om noe, men bare går og murrer. Man merker jo at noen er misforøyde, men det er søren ikke lett å skjerpe seg når man ikke vet hva det er man gjør galt - for DET får man ikke noe svar på. Sympati til deg, Gotthard.

[Gjest Gjest]

Jeg tror særlig det at man ikke sier ting direkte er et kjempeproblem. Noen lager problemer av ingenting også, bare fordi de ikke får seg til  å korrigere eller spørre om noe, men bare går og murrer. Man merker jo at noen er misforøyde, men det er søren ikke lett å skjerpe seg når man ikke vet hva det er man gjør galt - for DET får man ikke noe svar på. Sympati til deg, Gotthard.

←

Du er inne på noe der, en del kvinner forholder seg ikke rasjonelt til problemer. De kan ikke si noe direkte men skal snakke om problemene i det uendelige, uten å komme med mulige løsninger, de bare må forstås...

[Gjest Turi]

Dessverre må jeg også si meg enig med TS, og jeg ville virkelig ikke tro det var slik. Har tatt en mannsdominert utdanning og har jobbet i 8 år på mannsdominerte arbeidsplasser. Da jeg så fikk ny jobb og skulle inn i en avdeling med bare jenter, tenkte jeg at det går sikkert bra.

Det gjorde det ikke, og etter to år var arbeidsdagen min et helvete. Heldigvis kunne jeg flytte kontoret mitt et annet sted og bli kvitt spetakkelet. I dag sitter jeg også på et "damekontor". Merker mye av det samme - misunnelsen er stor (jeg tjener mer enn de, reiser mye og har en helt annen jobb), men 3 av 4 takler det bra, og er oppriktig interessert i det jeg driver med, og den fjerde er sur på alle. Og det vet jeg heldigvis... Det verste da jeg var hakkestabben for en hønseflokk var at jeg ikke kunne vite hvem som var med meg og hvem som var mot meg. Ble til slutt helt paranoid.

åh jesus! jeg skal inn i et utvilsomt kvinnedominerende yrke. Lover ikke helt godt dette her. Er dere høner så jævlig som det kommer frem her. Tenker særlig hvis dere er i flertall?

←

Ja, høner kan være jævlige. Men de må ikke være det. Og mannsdominerte arbeidsplasser er heller ikke fasiten for alle - man skal ha bra med bein i nesa for å hevde seg der som kvinne - ihvertfall i ledende/fri stilling uten fast stillingsinstruks. Men det er (etter min erfaring) mer realt. Om noen er misfornøyd, sier de det rett ut. Så kan det jo være ubehagelig å få kritikk slengt i trynet i plenum/lunsjen/stormøter, men det er bedre enn å ikke vite.

Jeg opplever problemet med kvinner slik sett at de er konfliktsky. Det kan skape problemer der det ikke er noen, pga misforståelser. Dessuten hindrer det en selv i å innrette seg, for man vet ikke om/hva man gjør feil.

Hvordan oppføte du deg da? Var du flink til å si fra til vedkommende dersom noen gjorde ting som irriterte deg eller søkte du støtte hos andre ved å baksnakke dem?

Jeg synes det er ironisk at så mange snakker om hvor ille det er på kvinnedominerte arbeidsplasser. Det er alltid "alle de andre" kvinnene som baksnakker, ikke en selv. Du er selv kvinne, og du var en del av arbeidsplassen.

←

Her må jeg få si noe, selv om jeg vet den ikke var rettet mot meg.

Ja, jeg var en del av min kvinnedominerte arbeidsplass. Jeg baksnakket ikke, men jeg var helt klart en del av problemet. Jeg fikk aldri innsyn i de uskrevne reglene, kodeksen. Jeg fikk aldri vite hvem jeg skulle passe meg for eller når jeg gjorde noe som i deres øyne var galt. Det var mye lettere å baksnakke meg enn å ta en åpne konflikt. Jeg var en del av problemet - ja. Min adferd passet ikke inn. Men jeg er ikke med på at det var min skyld. For ingen rettledet meg, de bare baksnakket meg (og alle andre). Jeg var ikke irritert på noen, jeg baksnakket ikke noen. Det gjorde ikke alle de andre heller - men det er ikke nødvendig. Dersom en med stor autoritet gjør det, og andre som vil opp og frem er avhengig av hennes liking, da er man like langt.

Problemet mitt var også at det gikk helt til avdelingsledelsen. Så jeg kunne ikke si noe til noen.

Tror mange irriterte seg da jeg ikke sluttet, men valgte å flytte kontoret mitt et annet sted, både organisatorisk og geografisk. De hadde nok ventet et annet utfall

[Lipstick]

Nja, jeg har hatt praksis i en stor barnehage med bare kvinnelige ansatte. Der var arbeidsmiljøet helt supert, opplevde ingen konflikter eller baksnakk. Det er vanskelig å fylle opp barnehager med menn, selv om de er hjertlig velkommen dit.

Å konkludere med at kvinnedominerte arbeidsplasser er hønsehus er jeg sterkt uenig i. En bedrift med både kvinner og menn trenger ikke nødvendigvis å være trivelig den heller, men jeg ser helt klart at det er fordeler med et mer blandet personale.