Gjest Givable Skrevet 2. september 2006 #1 Skrevet 2. september 2006 Livet mitt har til nå vært en stille reise uten det store. Jeg har allerede rukket å bli 23 år og snart nå må det skje noe. Jeg kan ikke holde på her jeg bor lenger. Den byen jeg bor i er den jeg har bodd i helt siden jeg ble født. Ikke mange mennesker er det heller igjen her av venner og kjente. På en lørdagskveld så kommer ingen meldinger til min mobil, selv om jeg på MSN i går avtalte med en annen at han skulle sende meg en sms - med at det kom til å bli en fest. Jeg er hjemme og har sett litt på fotballkampen nå - sammen med mor og far og en katt. Ellers er jeg nå ferdig med et 3 årig langt studium og jobber. Greit nok å jobb, men kunne "gitt meg mer". Ellers besøker jeg jevnlig min bestemor og hun trenger meg her i byen - klarer ikke flytte fra henne. Det er liksom slik at jeg må passe på henne. Jeg har besøkt henne hver uke og spiser hos henne - helt siden videregående. Jeg er glad for at hun er så sunn og frisk i sin alder. Men; så er det liksom livet mitt da; stillestående føler jeg at det alltid har vært... Jeg vurderte og tenkte å bestille en kjapp ukes sydentur til Tyrkia og dra dit alene. Mine foreldre ville sikkert lurt på hva som var/er feil med meg da, men liksom for å kanskje se om utlandet kunne friste noe - og det å reise alene.... Vel; bombene gikk jo som kjent av igjen i Tyrkia og da fristet det ikke lenger så veldig å dra dit. Og; her sitter jeg altså nå da - atter en gang på en lørdagskveld - jeg har forsøkt å sende noen sms'er for å høre hva som skjer - men ikke noe liv - og ingen sender sms'er til meg. Har ikke heller noen særlige å sende sms til. Han ene kompisen skulle selvfølgelig tilbringe tid med sin "kjære"... Det var for en stund tilbake ei som i trøstende ord på et diskusjonsforum som sa til meg; "Ikke ta det så tungt at du er alene på en lørdag. Tenk som så at en lørdagskveld er lik som alle andre kvelder. En kveld er en kveld" - noe i den ordlyden. De ordene der har reddet meg utallige ganger fra tårenes rensende effekt... Jeg håper alle Dere der ute som skulle lese innlegget mitt har noen innspill til meg - og forslag til hva jeg burde gjøre...
Gjest Gjest Skrevet 2. september 2006 #2 Skrevet 2. september 2006 Forstår det sånn at det som holder deg tilbake er at du føler at du har ansvar for bestemora di. Ingen har ansvar for andre voksne personer. Enhver må skape sitt eget liv. Bestemora di ønsker neppe at du skal gå i frø for hennes del. Hun burde i alle fall ikke det. Hvis hun gjør det bør du i hvert fall komme deg vekk. Tror det er en god ide at du reiser på ferie. Det finnes jo mange andre plasser enn Tyrkia. For tida er det jo godt om restplasser så prøv lykken. Forøvrig er jeg enig i at lørdagskvelder er presis som andre kvelder. Det gjelder å ikke skru forventningene så høyt. Det er også viktig å kunne trives i sitt eget selskap. Men uansett er det lurt å prøve vingene. Ut å fly mens du er ung. Ta deg en ferie og søk på internett etter spennende jobber andre steder. La i alle fall ikke omsorgen for bestemora di hindre deg i å leve ditt liv. Da ender du opp som bitter når du blir eldre.
Gjest Gjest Skrevet 2. september 2006 #3 Skrevet 2. september 2006 Enig med nigo-san. Gjør ting du har lyst til og er interessert i, så det er lett for andre å se at du er oppegående og interessant. Selv om du ikke kan flytte fra byen du bor i foreløpig anbefaler jeg deg sterkt å vurdere å flytte hjemmefra. Du jobber jo og tjener egne penger, så du har vel råd til det? Jeg kjenenr noen som bor hjemme og er på din alder, og av en eller annen grunn blir det ikke helt "det samme" med dem som med de som har flyttet hjemmefra. Da styrer du mer selv, kan invitere folk hjem uten å ta hensyn til foreldrene dine, og kan være mer deg selv...
Frøken Freken Skrevet 2. september 2006 #4 Skrevet 2. september 2006 Det første jeg tenker er at du kunne hatt godt av å flytte til et sted som er litt unna der du kommer fra hvor du kunne starta på "nytt". Melde deg på no kurs ala scrapbooking, massasje eller liknende hvor du kan møte nye mennesker. Begynne med en idrett hvis du liker det. Ser du skriver at du ikke klarer flytte fra bestemoren din, men du trenger ikke dra så langt vekk at du ikke kan besøke familien din. Selv bor jeg en times tid unna resten av familien min, men jeg ser de ganske så ofte. Du snakka også om tur til Tyrkia, ta deg en sånn tur Ikke nødvendigvis til Tyrkia, men kom deg vekk litt. Der finnes det også turer man kan bestille hvor du kan møte andre folk som også reiser alene. Jeg vet ikke helt hva slags råd jeg kan gi annet enn at du får stå på videre. Det er mange andre der ute som er som deg, og det å sitte hjemme en lørdags kveld har da ingenting å si. Jeg er ofte hjemme med kjæresten eller så sitter jeg barnevakt i helgene, og det tikker ikke inn mange meldingene hos meg heller. Jeg vet ikke hvor du bor, men du kunne jo sendt meg en pm, hvis vi bor nær hverandre kunne vi kanskje møttes en gang Lykke til
Gjest StoreSky Skrevet 2. september 2006 #5 Skrevet 2. september 2006 Synes de andre gir gode råd. Og veldig enig i å reise er bra! Få nye impulser kan kanskje inspirere deg til noe nytt her hjemme -for det er hverdagene det er flest av! Men. Du jobber, hvorfor bor du hjemme hos mor&far da..? Kanksje det er lettere å bryte gamle mønstre hvis du står på egne ben. For da MÅ du liksom komme deg ut og treffe folk.
Gjest Gjest Skrevet 3. september 2006 #6 Skrevet 3. september 2006 Men. Du jobber, hvorfor bor du hjemme hos mor&far da..? Kanksje det er lettere å bryte gamle mønstre hvis du står på egne ben. For da MÅ du liksom komme deg ut og treffe folk. Kjenner meg veldig igjen i det trådstarter skriver. Er ikke så lett å "ta seg sammen" og -gjøre- noe. Jeg for min del begynte å trene kampsport for et par år siden, da har jeg noe å glede meg til iallefall to ganger i uken Jeg jobber og bor hjemme jeg også, av den enkle grunn at jeg ikke har råd ennå til å kjøpe meg noe selv ennå, og hvis jeg må betale husleie så kommer jeg til å være nærmere 40 før jeg har spart nok til å kunne kjøpe Og litt fordi mine foreldre er veldig ensome, min mor kommer til å sitte ensom hjemme hver kveld mens min far bare jobber og jobber hvis jeg flytter.. O dårlige samvit.
Sidsel Skrevet 3. september 2006 #7 Skrevet 3. september 2006 Du trenger jo ikke reise alene bare fordi du ikke kjenner noen du kan reise med, det finnes masser av websider hvor man kan søke etter noen å reise med. Prøv bare å søke på "travel companion" (uten gåseøyne) på google.
razmatazz Skrevet 3. september 2006 #8 Skrevet 3. september 2006 Du trenger jo ikke reise alene bare fordi du ikke kjenner noen du kan reise med, det finnes masser av websider hvor man kan søke etter noen å reise med. Prøv bare å søke på "travel companion" (uten gåseøyne) på google. ← Skulle akkurat til å foreslå noe liknende. Det finnes også noe som heter "leirskole for voksne", som arrangerer felles-turer til forskjellige steder i verden med forskjellige aktiviteter for folk i alle aldre, både single og par. F.eks. vin-turer til italia, safari-turer, turer med gåing i fjell osv. Har ikke vært på sånn tur selv, men har hørt mye positivt om det! Tenker også at det sikkert hadde vært en fin erfaring for deg å flytte hjemmefra. Det trenger jo ikke bety at du ikke kan besøke din bestemor heller
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå