Jeg sårer menn...

[Gjest Gjest]

Jeg er utro mot samboeren min.

(Han er også utro mot meg, og jeg vet det men han vet ikke at jeg vet det)

Nå, siste jeg var utro med, var kameraten hans. Jeg var alene og hadde det vanskelig og han ba meg ned på middag. Han er selv gift og har barn. Vi spiste, så begynte vi å drikke og jeg ble litt full (ingen unnskyldning, bare fakta). Så endte vi med sex og jeg lå over. Natta etter lå jeg også over. Iløpet av de to dagene har han forelska seg i meg og vet ikke hvordan han skal klare seg uten meg... Jeg føler også for han, men det er umulig å gjøre noe ut av det. Vi har hvert vårt forhold. Idag hjalp han meg med noen saker, og da vi sa hadet begynte han å gråte... Jeg vil ikke såre, og har hatt det tøft i det siste (masse problemer og traumatiske hendelser som har skjedd den siste måneden) Noen ganger savner jeg han.

Han er ikke den eneste. Jeg har mange jeg har truffet og så har de falt for meg og kan sende tekstmeldinger år senere fordi de ikke kan glemme meg. Flere sier at de ikke skjønner hva som har skjedd. De klarer ikke sette ord på det, og det var aldri planlagt, men alle faller for meg og klarer ikke glemme meg etterpå. Jeg vil ikke såre tusen hjerter, men siden forholdet mitt er så bra (utenom utroskapen, som vi begge gjør - blir på en måte et åpent forhold uten at vi vet men det er sånn vi fungerer.) så slutter jeg ikke.

Vil ikke såre de. Mener ikke. Men klarer ikke beherske meg når det gjelder menn. Vil jeg ha en, tar jeg han, det er bare det at de blir så følsomme og får sterke følelser. Er det flere som har det som meg?

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg vil ikke være slem, men jeg syntes du oppfører deg litt dårlig ovenfor disse mennene, og ovenfor samboeren. Du må jo gjøre det helt klart, før det skjer noe, at du ikke er ute etter noe forhold. Ellers er det jo ikke rart de blir såra! Og jeg syntes du skal snakke med samboeren om at du er utro og at du vet at han er utro. Hvis dere har et bra forhold må det kunne tåle å at dere er åpne med hverandre. Det er bare min mening da..

[Gjest Bare innom]

Så lenge du gjør som du gjør, så legger du opp til å såre mange mennesker, samboeren, mennene du er sammen med, men også familiene til de mennene du ligger med.

Du sier du ikke vil såre dem, men du gjør det likevel fordi du ikke klarer å beherske deg...

Beklager, men jeg tror faktisk du liker å såre disse mennene. Hadde du ikke likt det, så hadde du forandret adferd/holdt deg unna!

[Gjest Gjest]

Jeg er utro mot samboeren min.

(Han er også utro mot meg, og jeg vet det men han vet ikke at jeg vet det)

Nå, siste jeg var utro med, var kameraten hans. Jeg var alene og hadde det vanskelig og han ba meg ned på middag. Han er selv gift og har barn. Vi spiste, så begynte vi å drikke og jeg ble litt full (ingen unnskyldning, bare fakta). Så endte vi med sex og jeg lå over. Natta etter lå  jeg også over. Iløpet av de to dagene har han forelska seg i meg og vet ikke hvordan han skal klare seg uten meg... Jeg føler også for han, men det er umulig å gjøre noe ut av det. Vi har hvert vårt forhold. Idag hjalp han meg med noen saker, og da vi sa hadet begynte han å gråte... Jeg vil ikke såre, og har hatt det tøft i det siste (masse problemer og traumatiske hendelser som har skjedd den siste måneden) Noen ganger savner jeg han.

Han er ikke den eneste. Jeg har mange jeg har truffet og så har de falt for meg og kan sende tekstmeldinger år senere fordi de ikke kan glemme meg. Flere sier at de ikke skjønner hva som har skjedd. De klarer ikke sette ord på det, og det var aldri planlagt, men alle faller for meg og klarer ikke glemme meg etterpå. Jeg vil ikke såre tusen hjerter, men siden forholdet mitt er så bra (utenom utroskapen, som vi begge gjør - blir på en måte et åpent forhold uten at vi vet men det er sånn vi fungerer.) så slutter jeg ikke.

Vil ikke såre de. Mener ikke. Men klarer ikke beherske meg når det gjelder menn. Vil jeg ha en, tar jeg han, det er bare det at de blir så følsomme og får sterke følelser. Er det flere som har det som meg?

←

Du beskriver en fundamental mangel på respekt for andre, selvbildet ditt er trolig på lavmål, din sosiale inetligens og empati begrenset når det kommer til å forstå andres følelser.

Du handler ut fra hva som gir deg mest i øyebliket, mao du går over lik for å føle deg vel...

En en sjarmerende psykopat som leker med følelsene dine og vraker deg som en brukt tampong når han er lei av deg, kan gi deg litt av perspektivet du mangler.

[Gjest Snuske]

Jøss Unnskyld at jeg sier det, men for meg så virker det ut som om du selv tror du er guds gave til mennene, men ok, deg om det.

Men for å svare på spørsmålet ditt; Nei, jeg har det ikke som deg, og aldri hørt om noen andre heller.

Viss du (dere) skal fly rundt å være utro, så skjønner jeg ikke hva du skal med en samboer? Er det en økonomisk trygghet som ligger bak 'sammholdet' deres, eller bare en feighet med å spille med åpne kort og gjøre det slutt?

Viss du ikke vil 'såre tusen hjerter' som du selv sier, så bør du holde deg langt unna menn til du selv er sikker på hva du vil. Egne problemer og andre traumatiske hendelser er ikke noen unnskyldning for en slik simpel oppførsel.

Folk som går rundt å leker med andres følelser er jaggu meg lavmålte mennesker.