Hva forventes av meg?

[Twigi]

Jeg er bedt om å være fadder - har ingen erfaring med det. Hva forventes det av meg på dåpsdagen, og eventuelt senere? Hva slags gave bør jeg ha med? Må jeg/bør jeg holde tale for dåpsbarnet mitt?

[Trebarnsmor]

Vel, du lover jo presten og Gud at du skal bringe barnet opp i kristen tro. Altså hjelpe til. Om foreldrene dør, så er du der for å bringe opp barnet og ta vare på det.

Om du ikke tror på dette å oppdra barna i kristen tro, så burde du ikke være hyklerisk.

[Amanlis]

Her har du en link fra kirken.no hvor kirken sier noe m det å være fadder:

http://www.kirken.no/bakgrunn/fadder.cfm

Jeg er fadder til tre barn og har ikke holdt tale for dem, mulig det blir aktuellt når de står til konfirmasjon, men ikke i dåpen for meg.

Ang gave har jeg kjøpt gave som barnet kan bruke senere les: smykke. Jeg fikk selv smykker til dåpen som jeg bruker den dag i dag. Mange av oss har vel gullhjerte med bitemerker i.

Hva det forventes av deg som fadder kommer nok litt an på hvor religiøse foreldrene er. Mine fadderbarn har ikke parktiserende religiøse foreldre, så de forventer ikke at jeg skal lære dem å be. Men jeg synger aftenbønn for den når jeg legger dem om kvelden.

Det er vel et krav at faddere skal være medlemmer av statskirken, om det er der barnet skal døpes, men jeg har hørt om faddere som ikke er medlemmer, så det skal jeg ikke utbrodere.

[Meaty]

Vel, du lover jo presten og Gud at du skal bringe barnet opp i kristen tro. Altså hjelpe til. Om foreldrene dør, så er du der for å bringe opp barnet og ta vare på det.

Om du ikke tror på dette å oppdra barna i kristen tro, så burde du ikke være hyklerisk.

←

Dette er jeg helt enig i. Jeg ble spurt om å være fadder da sønnen til venninna mi ble døpt, men siden jeg er ateist og utmeldt av statskirken for lenge siden følte jeg ikke at det var riktig å si ja. Oppdraget gikk da til ei annen felles venninne av oss, og det tror jeg alle var best tjent med

[Gjest Gjest1]

Jeg er fadder for min venninnes sønn, og skal være fadder igjen i høst. Ingen av foreldrene er særlig praktiserende kristne, og de har aldri bedt meg om å ta med barna i kirken og sånn. Slik jeg ser det følger jeg opp barnet ekstra, stiller opp, samt at jeg sender jule- og bursdagsgaver. mitt første fadderbarn bor på vestlandet, så er vanskelig å følge med i det daglige. Forhåpentligvis flytter de ned hit igjen nå til høsten, og da gleder jeg meg til å møte han oftere.

Har hørt at jeg er aktuell som fadder for andre barn fremover nå også, og som jeg har sagt til foreldrene der; jeg lover å stille opp og yte det lille ekstra, men å fly ned kirkedørene vil nok ikke skje.

Under dåpen til mitt første fadderbarn klarte jeg å bli alvorlig syk, så jeg fikk med nød og neppe levert gaven i festlokalet da jeg kom før jeg ble lagt inn på sykehus. Derfor vet jeg lite om hva som skjedde der

Han fikk 1000 kroner, og det vil mine andre fadderbarn også få. Målet er også å evt. kunne sette inn litt når jeg har noe ekstra, men det har liksom alltid skortet på masse ekstra penger

Hvert år (han har bursdag rett før jul) skriver jeg et lite julebrev (han er den eneste som får noe som helst skriftlig før jul ) hvor jeg skriver om våre møter i løpet av året og hva som ellers har skjedd. Moren har ihvertfall sagt hun tar vare på de, så håper det. Han er ikke så stor ennå, men kanskje han kan ha glede av de senere

Når han konfirmeres holder jeg kanskje tale? Jeg er sippeguri i slike situasjoner, så er redd jeg kan bli for rørt, men man skal aldri si aldri

[Trebarnsmor]

Dette er jeg helt enig i. Jeg ble spurt om å være fadder da sønnen til venninna mi ble døpt, men siden jeg er ateist og utmeldt av statskirken for lenge siden følte jeg ikke at det var riktig å si ja. Oppdraget gikk da til ei annen felles venninne av oss, og det tror jeg alle var best tjent med 

←

Jeg har ikke døpt mine barn pga jeg har så pass respekt for religion at jeg ikke vil virke hyklerisk. Vel, eldste er døpt. Men hadde det vært nå, så hadde det aldri skjedd. Jeg syns "pga tradisjon" blir for rart. Vil ikke stå i guds hus og love noe til en gud jeg ikke tror på.

Endret 1. september 2006 av Trebarnsmor

[Lillepusen]

Jeg og Mannen er faddere til nevø og niese (hans søsters barn). Ingen av oss kan kalle oss kristne. Foreldrene døpte pga tradisjon, så det er ikke noe "kristenpress" på oss faddere. Kan være enig i at dette virker hyklersk både av dem og av oss. Men det ble en veldig vakker sermoni og barnas besteforeldre ble glade. Jeg er veldig glad for å få være fadder for dem. For oss er det en ekstra tillitserklæring fra foreldrene. Vi er mye sammen, så vi fungerer som vanlige tanter og onkler. Kanskje jeg vil holde tale i konfirmasjonen deres, men det ville jeg nok ønsket selv om jeg ikke var fadder.

Når vi selv får barn har vi funnet ut at vi vil ha humanetisk navnedag. Så kan heller barna våre få døpe seg hvis de blir kristne senere i livet. Eller de kan få velge den religionen de ønsker. Til navnedagen ønsker vi å ha "faddere" vi også. Disse får samme "oppgave" som oss, som nære voksenpersoner som kan være glade i dem og passe ekstra godt på dem. I tillegg er det jo en tillitserklæring, og noe veldig hyggelig å bli spurt om!

[*Emma*]

Jeg lurer litt på hva man gjør m gaver og sånt fremover. Jeg har blitt bedt om å være fadder for min kusine som døpes om 1 mnd. Fra før av har hun en bror som nå er 4 år (min fetter). Vi ser dem svært sjelden og jeg har aldri kjøpt noen gaver til ham hverken til jul eller bursdag. Nå som hun da blir mitt fadderbarn bør jeg vel kjøpe bursdag/julegaver til henne....men må jeg da begynne å handle til han også? Eller kan jeg bare handle til henne?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer litt på hva man gjør m gaver og sånt fremover. Jeg har blitt bedt om å være fadder for min kusine som døpes om 1 mnd. Fra før av har hun en bror som nå er 4 år (min fetter). Vi ser dem svært sjelden og jeg har aldri kjøpt noen gaver til ham hverken til jul eller bursdag. Nå som hun da blir mitt fadderbarn bør jeg vel kjøpe bursdag/julegaver til henne....men må jeg da begynne å handle til han også? Eller kan jeg bare handle til henne?

←

Spør foreldrene hvordan hans foreldre gjør det. Det er jo vanlig at faddere er onkel/tante av barnet, slik at alle søsken får julegave uansett. Jeg heller mot at fadder som ikke er tante/onkel skal kjøpe julegave til sitt fadderbarn, så får broren gave av sine faddere. Om han ikke har noen utenom-slektlige faddere så han ikke får gave av noen som ikke søsteren får gave av, så kan du jo tenke på å gi ham en liten ting også. Men i hovedsak synes jeg fadder skal kjøpe til sitt fadderbarn da de har et spesielt bånd.

(en ting det ikke tenkes på: en fadder skal i teorien være stand-in om foreldrene faller fra. Men en søskenflokk har sjelden samme faddere..og man vil jo ikke splitte flokken om foreldrene faller fra..så alle havner vanligvis samme sted)

[liv]

Min bror har et søskenbarn som fadder, søskenbarnet kjøper da gave til sitt fadderbarn men ikke til den andre lille broren som er to år eldre.

[Rakel]

Jeg er fadder til sønnen til en venninde. I tillegg var det 5 andre faddere med partnere. Hennes søster inkludert. Min venninde har 4 barn. Jeg har god kontakt med hennes eldste sønn. I denne tiden var jeg alenemor, hadde lite penger, og aldri i livet råd til gaver til alle, knapt mitt eget barn. Kunne aldri falt meg inn å kjøpe julegaver, etc. til ham jeg var fadder til, mens denne gutten og de andre ikke fikk. Fadder er noe tull i så måte!

Jeg er ikke døpt, og nærmest antikrist, men min venninde ba nesten på sine knær om at jeg skulle være fadder. Alle mine forsøk på å forklare at jeg ikke kunne stille opp som det "krevdes" prellet av. Hun hadde sjekket med presten, det betydde ingen ting at jeg ikke var døpt osv. osv..

Jeg trodde at hun ikke hadde faddere, siden det var så viktig, og ble mildt sagt overrasket da det var 5 andre faddere utenom meg. (10 med partnere/ektefeller)

Jeg er også blitt fadder til 3 andre i mine yngre, lettpåvirkelige år. Disse har jeg god kontakt med p.g.a nær omgang med foreldrene. Jeg tror faktisk også jeg ville vært en erstatter dersom foreldrene falt bort.

Jeg bryr meg ikke om formaliteter (i hvert fall ikke fra kirkelig hold), men hva som føles rett og naturlig.

I dag hadde jeg ALDRI sagt ja til å være fadder. Jeg ønsker ikke å sette mine bein i kirken igjen i en slik anledning.

(Siste dåpen vi bevitnet ble døtrene mine fordømt av presten til en evig fortapelse. Aldri mer!!)

[Rakel]

Unnskyld avsporing..

Ikke meningen å "ta helt av" hele veien til fortapelsen, men...

Her er mitt svar til spørsmålet ditt:

-Jeg tror man forventer gaver og oppmerksomhet til bursdag, jul osv. i dag. Samt at du følger opp dette barnet ekstra med oppmerksomhet, turer, kultur m.m. (Det er nok også derfor antall faddere øker etterhvert. Til slutt står man vel med halve kirka som faddere) *Det blir mange presanger framover det!*

Selv synes jeg hele greia er noe stort tull! Det er avlegs og gammeldags, og har ingen funksjon i dagens samfunn. Svært få "skjønner bæra" av hva de gjør. "Det bare forventes liksom..." Barnet skal døpes. Tradisjon.

Man kunne like gjerne hatt en navnefest med egne verdier lagt i dette. Og Laget egne tradisjoner.

[Gjest miiip]

(en ting det ikke tenkes på: en fadder skal i teorien være stand-in om foreldrene faller fra. Men en søskenflokk har sjelden samme faddere..og man vil jo ikke splitte flokken om foreldrene faller fra..så alle havner vanligvis samme sted)

Dette er feil. Når man tar på seg fadderoppgaven har man ikke noe spesielt ansvar dersom foreldrene skulle falle fra. (Når det er sagt kan det jo hende man er en nær person for barna og derfor kan vurderes som dette!)

Unnskyld avsporing..

Ikke meningen å "ta helt av" hele veien til fortapelsen, men... 

Her er mitt svar til spørsmålet ditt:

-Jeg tror man forventer gaver og oppmerksomhet til bursdag, jul osv. i dag. Samt at du følger opp dette barnet ekstra med oppmerksomhet, turer, kultur m.m. (Det er nok også derfor antall faddere øker etterhvert. Til slutt står man vel med halve kirka som faddere) *Det blir mange presanger framover det!* 

Selv synes jeg hele greia er noe stort tull! Det er avlegs og gammeldags, og har ingen funksjon i dagens samfunn. Svært få "skjønner bæra" av hva de gjør. "Det bare forventes liksom..." Barnet skal døpes. Tradisjon.

Man kunne like gjerne hatt en navnefest med egne verdier lagt i dette. Og Laget egne tradisjoner.

Da vi døpte sønnen vår for noen uker siden gjorde vi det fordi vi synes det er en fin handling, at han blir tatt imot i kirken, blir bedt for av menigheten osv. Vi valgte faddere vi har et nært forhold til som vi håper skal følge sønnen vår kanskje tettere enn andre av våre venner. Jeg har ærlig talt ikke tenkt en eneste gang at vi skal ha faddere fordi da får vi flere gaver!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

Dette er feil. Når man tar på seg fadderoppgaven har man ikke noe spesielt ansvar dersom foreldrene skulle falle fra. (Når det er sagt kan det jo hende man er en nær person for barna og derfor kan vurderes som dette!)

←

I teorien, skrev jeg. Man har ikke noe juridisk ansvar, nei. Men det ligger jo litt av dette i fadderoppgaven tradisjonelt. Man skal være en et ekstra anker i barnets liv. Om foreldrene falt fra for fadderbarnet mitt, ville jeg tilby meg at barnet vokste opp hos meg. Mulig andre i familien også ville ha ham, men jeg ville aldri i verden latt fadderbarnet mitt havne på barnehjem.

[Gjest Norwegian Blue]

Kanskje litt O/T, men: Gudfar/gudmor, er det det samme som fadder? For slik jeg har forstått det har de samme "funksjon", altså være ansvarlig for fadderbarnets religiøse utdanning og ta ansvar hvis foreldre skulle falle fra.

[tuji]

En fadder har ikke noe som helst slags bestemmelsesrett over hva som skjer med et barn hvis foreldrene dør.

En fadder skal be for barnet og lære det om kristendommen som de er døpt inn i.

Man kan ikke velge en fadder som er uenig i Den norske kirkes dåpssyn (f. eks. en ateist som ikke tror på dåp i det hele tatt), men dette er ikke mulig å sjekke i praksis, så mange faddere (om ikke de fleste) er ikke kristne.

Jeg for min del synes det er viktig at faddere til mitt barn tar alvorlig den oppgaven fadderrollen er. Jeg forventer ikke gaver, taler osv., men håper at de vil ta med barnet i kirken av og til, fortelle om kristendommen osv. Dette sa vi til fadderne da vi spurte om de ville være faddere.

[tuji]

Kanskje litt O/T, men: Gudfar/gudmor, er det det samme som fadder? For slik jeg har forstått det har de samme "funksjon", altså være ansvarlig for fadderbarnets religiøse utdanning og ta ansvar hvis foreldre skulle falle fra.

←

Det er ikke noe som formelt heter Gudmor/gudfar. Det finnes bare faddere, men noen kaller den som bærer barnet til dåpen for gudmor/far.

[Gjest Norwegian Blue]

Ok, for jeg har bare hørt utrykket gudmor/gudfar, nemlig. Muntlig, uformell krets jeg flyr i da.

[Rakel]

Dette er feil. Når man tar på seg fadderoppgaven har man ikke noe spesielt ansvar dersom foreldrene skulle falle fra. (Når det er sagt kan det jo hende man er en nær person for barna og derfor kan vurderes som dette!)

Da vi døpte sønnen vår for noen uker siden gjorde vi det fordi vi synes det er en fin handling, at han blir tatt imot i kirken, blir bedt for av menigheten osv. Vi valgte faddere vi har et nært forhold til som vi håper skal følge sønnen vår kanskje tettere enn andre av våre venner. Jeg har ærlig talt ikke tenkt en eneste gang at vi skal ha faddere fordi da får vi flere gaver!!!!!!!!!!

←

Når du valgte faddere, hvilke konkrete ting ønsker du at de skal følge opp hos ditt barn?

Og hvor mange faddere hadde du?

(Hvor mange faddere er egentlig vanlig i dag?)

[Twigi]

Takk for svar, alle sammen! Barnedåpen er vel overstått, og barnets forelder synes fornøyd med innsatsen.

Vi har vel forsåvidt en litt spesiell situasjon, siden jeg ikke er medlem av statskirken, og dermed har gjort det klart for foreldrene at min fadderrolle må stå i forhold til det. Det har de akseptert, og uttalt at de ønsker meg som voksenperson for dette barnet, ikke en kristen oppdrager.

Vel, du lover jo presten og Gud at du skal bringe barnet opp i kristen tro. Altså hjelpe til. Om foreldrene dør, så er du der for å bringe opp barnet og ta vare på det.

Om du ikke tror på dette å oppdra barna i kristen tro, så burde du ikke være hyklerisk.

←

Enig i at det ville være hyklerisk hvis dette ikke var avklart med foreldrene, men slik situasjonen er nå, så anser jeg hele seremonien for å være et overgangsrite i tråd med vår kulturhistorie - min tro eller ikke-tro er ikke noe tema. Så hva jeg lover presten og gud - vel, det er ikke så interessant, det som teller er hva jeg lover foreldrene til barnet.

Det er vel et krav at faddere skal være medlemmer av statskirken, om det er der barnet skal døpes, men jeg har hørt om faddere som ikke er medlemmer, så det skal jeg ikke utbrodere.

←

Det er visst ikke noe krav lenger.

Jeg har ikke døpt mine barn pga jeg har så pass respekt for religion at jeg ikke vil virke hyklerisk. Vel, eldste er døpt. Men hadde det vært nå, så hadde det aldri skjedd. Jeg syns "pga tradisjon" blir for rart. Vil ikke stå i guds hus og love noe til en gud jeg ikke tror på.

←

NEetopp av denne grunn har jeg ikke døpt noen av mine barn. Men synes vel logikken din skranter litt, da. Du har ikke døpt barna dine for å unngå å være hyklerisk - bare den ene?

En fadder skal be for barnet og lære det om kristendommen som de er døpt inn i.

Man kan ikke velge en fadder som er uenig i Den norske kirkes dåpssyn (f. eks. en ateist som ikke tror på dåp i det hele tatt), men dette er ikke mulig å sjekke i praksis, så mange faddere (om ikke de fleste) er ikke kristne.

Jeg for min del synes det er viktig at faddere til mitt barn tar alvorlig den oppgaven fadderrollen er. Jeg forventer ikke gaver, taler osv., men håper at de vil ta med barnet i kirken av og til, fortelle om kristendommen osv. Dette sa vi til fadderne da vi spurte om de ville være faddere.

←

Det er vel ingenting som heter "skal" i denne sammenhent. Det viktige er vel hvilken rolle foreldre og faddere blir enige om at er riktig for dem. Men det er klart - hvis man døper barnet kun av tradisjon, og ikke er kristen selv, så ville man jo strengt tatt fortjene å få en hyper-kristen fadder som drar igang alle tradisjoner, gudstjenester, bønn og bibelbruk

Men jeg tror nå at jeg ihvertfall har fått avklart min fadderrolle, og koser meg veldig med fadderbarnet mitt