Kan far forlange delt daglig omsorg

[Helen]

Ei jeg kjenner har nettopp fått en liten baby, h*n er 1 mnd nå.

Moren var sammen med barnefaren kun en kort stund. Han har stilt opp for henne og var med på fødselen.

Han ga da uttrykk for at han ville de skulle bli sammen igjen, men så viser det seg at han har ei anna ei.

Men saken er den at han vil ha delt daglig omsorg for barnet, ei uke hos hver.

Det har han villet de to siste ukene.

Moren er helt fortvilet for hun vil jo selvfølgelig ikke at den lille skal være så mye hos far når h*n er så liten.

Hun sliter med ammingen og det blir jo ikke noe bedre av at faren ikke gir seg.

Han har hatt med seg barnet til sin mor og bestemor så han får ha babyen noen timer alene inne i mellom. Pluss at han er på besøk for de er ikke uvenner.

Men har han virkelig lov til å forlange delt omsorg eller ha barnet i helger når barnet er så lite?

Det kan da ikke være bra å sende et så lite barn frem og tilbake?

[Gjest Gjest]

For å ha det sagt: dette er bare synsing fra min side, jeg aner ikke hvordan dette praktiseres av domstolene.

Men jeg vil tro at mens man ammer vil det være vanskelig med delt omsorg. Amming sees jo på som såpass viktig at man får ammefri fra jobben. Når barnet slutter med pupp tror jeg ikke domstolene/retten vil mene det er noe i veien for delt omsorg, omtrent uansett hvor lite barnet er.

[Trebarnsmor]

Jeg vil tro at moren burde ha lillingen i noen mnd siden han er så pass liten. Det er jo fakta at kvinner spiller den største rollen den første tiden. Uansett hvor mye man vender på det.

Jeg vet ikke om han har noen rett akkurat nå. Jeg vil nå tro at en liten baby burde være hos mamma i noen mnd.

[Gjest Fruktfat]

Men jeg vil tro at mens man ammer vil det være vanskelig med delt omsorg. Amming sees jo på som såpass viktig at man får ammefri fra jobben.

←

hvis moren ikke ammer da?

[Tiit]

Små barn bør ha ett hjem! Og når barnet er lite er det sårbart overfor tilknytning og tilknytningsskader. I en slik situasjon ville jeg lagt opp til godt samarbeid rundt barnet, og at barnet blir kjent med sin andre forelder. Men IKKE risikert ei utrygg tilknytning hos barnet.

[Gjest allium]

Men har han virkelig lov til å forlange delt omsorg eller ha barnet i helger når barnet er så lite?

←

Nei.

Uansett er ikke delt omsorg noe man kan forlange, men noe begge parter må bli enige om.

For barn under ett år tror jeg de fleste er enige om å anbefale én hovedomsorgsperson, og korte, hyppige samvær med den andre forelderen.

[Gjest Gjest]

For en baby er det antakerlig best med ett fast bosted. Men jeg håper at de finner en løsning etter hvert som gir far og barn mye tid sammen, det er så mange mødre som kun ser saken etter egne ønsker (ja, jeg er kvinne selv, og ja, jeg har barn.) Etter hvert som barnet blir større vil forholdet til faren bli preget av om han bare er helgepappa eller om han har mer samvær.

[Far til 2]

Jeg er 99,9999% sikker på at far ikke vil få 50% samvær når barnet er så lite.

Så vil jeg legge på en sansynlighet på 0,0001% på at han ikke får hovedomsorgen når barnet er så lite.

Hele problemstillingen viser totalt mangel på realisme.

Det er klart barnet må være hos mor denne tiden, ikke minst hvis hun ammer.

Men små barn har mer behov for hyppige besøk enn det større barn har. Det hadde derfor vært en fordel for barnet om det fikk noe timer samvær 1 times tid annenhver dag (i våken tilstand ).

Etterhvert kan samværet skje sjeldnere, men over lengre perioder, og om mor går ut i fullt arbeid etter f.eks. 10 månder kan barnet godt være hos faren disse timene. Kort tid senere kan barnet overnatte hos far.

Men å praktisere 50-50 nå er totalt uaktuelt.

Endret 1. september 2006 av Far til 2

[Gjest gjesta]

Jeg har vært alene med minsten siden fødselen.

Delt omsorg så tidlig er ikke riktig. Babyer trenger ro og kjente omgivelser. De husker ikke lenge av gangen. De er i en prosess hvor de lærer å knytte seg til mennesker. Skal de klare det så er trygghet viktig og det får man ikke ved en uke hos mor og en hos far.

Hyppige, men kort samvær er tingen her.

Jeg har vært alene med minsten siden fødselen. Far kunne komme akkurat når han ville. I tillegg så var vi en del sammen da vi hadde et barn på 3 år.

Poden var vel 2 år før vi gikk over til annehver helg og en ettermiddag i uka.

[la Flaca]

Huff, kjenner jeg blir helt dårlig av hele problemstillingen. En baby på under halvåret skal få lov til å være sammen med mamman sin 24/7, det er sånn det skal være. Babyer trenger er trygt og monotont miljø den første tiden for å bli trygge, og mamman trenger å vite at ingen skal komme og ta ungen hennes. Hun må få ro for å etablere ammingen og rutiner i hverdagen. Greit at hun vil gjøre barnefaren til laks, men akkurat i denne sammenhengen får han plante beina sine på jorda å bruke hodet littegrann. Han setter tydeligvis sine egne behov foran babyens og barnemorens (som jo er ett og samme), og trenger egentlig at noen setter ned foten og gir beskjed om at han får innrette seg, og ta imot det han blir tilbudt!

[Gjest Gjest]

Nei han kan ikke ha delt omsorg med barnet når det er så lite hvis det ikke ligger tungtveiende grunner for at mor ikke skal ha barnet hele tiden.

I en sak hos meg for 10 år siden ,da var barnet mitt 1 år og forholdet tok slutt,barnefar innkalte til mekling og han meklingsmannen sa den gang at barnet er så lite,det trenger en fast trygg plass å bo og det klarer ikke å skjelne mellom å bo litt her og bo litt der.

Det ble også sagt at når barnet var så lite så var heller ikke annenhver helg tilrådelig.

i 2-3 årsalderen kunne man begynne med overnatting.

Samværet startet med 2 timer annenhver uke,nå etter mange år så har det økt til 6-7 timer annenhver uke.

Barnefar spør ikke ommer og barnet vårt vil heller ikke sove der.

[Gjest Gjest]

Min eks hadde veslejenta vår annenhver helg, torsdag til søndag, fra hun var 9 måneder. Jeg ammet ikke lenge og syntes det var litt deilig å få fri disse helgene. Vi har to barn sammen og begge var selvsagt hos faren disse helgene. Det er det ingen som har tatt skade av, begge er veldig knyttet til faren sin og vi har fortsatt sammen opplegget som fungerer veldig fint for oss.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til noen som ble enig om delt omsorg for et barn på rundt 1 år. Senere fikk de høre av sakkyndige at det var regelrett barne misshandling de hadde drevet med.

[Fibi]

Det ble også sagt at når barnet var så lite så var heller ikke annenhver helg tilrådelig.

i 2-3 årsalderen kunne man begynne med overnatting.

←

Dette var litt drøyt, de fleste barn overnatter jo gjerne hos besteforeldre etc lenge før den tid.

En venninne av meg var alene fra fødselen. Tror de begynte med en overnatting i uka fra h*n var 4-5 mnd. Og annenhver helg ca ved 1 års alderen.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til noen som ble enig om delt omsorg for et barn på rundt 1 år. Senere fikk de høre av sakkyndige at det var regelrett barne misshandling de hadde drevet med.

←

Dette er noe av det verste jeg har hørt!!! Virkelig! Det er da slettes ikke barnemishandling selv om man deler omsorgen for et barn på 1 år. Slike "sakkyndige" håper jeg virkelig det ikke er mange av.

Som sagt over (gjest 10:37) har far til mine barn hatt ungene våre annenhver helg siden veslejenta var 9 mnd. Nå er hun 4 og storebror 8 - dette fungerer utmerket.

Min venninne og hennes eksmann har hatt delt omsorg siden de skilte lag da minsten deres var 1 år og 4 mnd, det har fungert utmerket og det er milevis unna barnemishandling.

[Gjest Gjest]

Dette er noe av det verste jeg har hørt!!! Virkelig! Det er da slettes ikke barnemishandling selv om man deler omsorgen for et barn på 1 år. Slike "sakkyndige" håper jeg virkelig det ikke er mange av.

Som sagt over (gjest 10:37) har far til mine barn hatt ungene våre annenhver helg siden veslejenta var 9 mnd. Nå er hun 4 og storebror 8 - dette fungerer utmerket.

Min venninne og hennes eksmann har hatt delt omsorg siden de skilte lag da minsten deres var 1 år og 4 mnd, det har fungert utmerket og det er milevis unna barnemishandling.

←

det er jo ikke snakk om at far eller mor misshandler ungen sin i den forstand,men hvis man tenker på barnets utvikling,å lære seg hvor det bor og hvor det er på besøk,knytte trygghetsbånd og alt det pedagog-greiene,ja så har jeg tro på at overnattinger ikke skal skje for fort,uansett hvor fort mamma vil ha fri.

For jeg har på følelsen at det er det det går i.

Mamma vil ha fri,sove lenge,ut på fest,stikke til venninner osv.

Men hvis ungen sin alder og mentale utvikling ikke spiller så stor rolle så er det jo bare å kjøre på da.

Hilsen flerbarnsmor og alenemor.

[Gjest Gjest]

det er jo ikke snakk om at far eller mor misshandler ungen sin i den forstand,men hvis man tenker på barnets utvikling,å lære seg hvor det bor og hvor det er på besøk,knytte trygghetsbånd og alt det pedagog-greiene,ja så har jeg tro på at overnattinger ikke skal skje for fort,uansett hvor fort mamma vil ha fri.

For jeg har på følelsen at det er det det går i.

Mamma vil ha fri,sove lenge,ut på fest,stikke til venninner osv.

Men hvis ungen sin alder og mentale utvikling  ikke spiller så stor rolle så er det jo bare å kjøre på da.

Hilsen flerbarnsmor og alenemor.

←

Jeg skjønner at det ikke er fysisk mishandling det handler om, for all del.

Mine unger bor hos meg 10 dager så er de hos far 4 dager. Jeg synes det er kjempefint at de ikke føler at de er på besøk hos han, men at de har hjemmet sitt der og. Han og hans nye kone er flink til å få dem til å føle seg hjemme og det synes jeg er utrolig viktig for ungene. De har to hjem, et hos meg og et hos dem. For min del gikk det ikke i at jeg ville ha fri for enhver pris, men ungene hadde ikke noe vondt av å lære pappaen sin å kjenne på et så tidlig tidspunkt. Sønnen vår bodde sammen med oss i sine 4 første år, mens dattra vår bare bodde sammen med oss til hun var knapt 6 mnd. Hun er like sterkt knyttet til far som hun er til meg og det synes jeg er utrolig positivt for hennes mentale utvikling. Hadde jeg merket at de hadde mistrivdes eller tatt skade av ordningen hadde jeg selvsagt tatt affære. Det er om å gjøre å se barnas behov først, og dette varierer naturligvis fra individ til individ.

En ting som er sikkert i vårt tilfelle er at det ikke har vært noen form for "barnemishandlig" selv om ungene har vært sammen med far 4 dager og 3 netter annenhver uke siden den minste var under året.

[Milo Minderbinder]

Tror mange slike saker kunne vært løst i minnelighet hvis alle mødre og fedre kunne legge seg på en linje der en hverken forlanger eller nekter, men ser du ut i fra barnas rettigheter og beste.

De første månedene ER det dog mor som er viktigst.

[Helen]

Takk for alle som har svart.

Jeg er venninne med morens mor, hun er veldig beskymret for dattera si.

Jeg har rådet dem til å oppsøke familiesenteret her for de må vel ha noen regler på dette?

For den stakkars mora er bare 19 år og dette tar skikkelig på henne. Jeg skjønner godt at hun har problemer med ammingen men hun prøver så godt hun kan, for hun tror at hvis hun slutter å amme kan barnefaren bare ture frem som han vil.

Et eller annet sted må det da være en lov om dette når barnet er så lite??

Selv så har jeg hatt delt daglig omsorg siden min eldste sønn var 2 år, nå er han 10, og det har fungert helt greit for alle parter.

Men jeg hadde aldri i verden gått med på det hvis han hadde vært mindre.

[la Flaca]

Jeg skjønner godt at hun har problemer med ammingen men hun prøver så godt hun kan, for hun tror at hvis hun slutter å amme kan barnefaren bare ture frem som han vil.

←

Det der syns jeg høres helt forferdelig ut. Hun burde jo kose seg både med amming og spedbarnstid. Jeg er sikker på at barnefaren ikke kan få samær med barnet utover det moren er 100% med på, så det er nok ikke grunn til bekymring. Men for morens beste er det å anbefale å undersøke så mye rundt det som mulig, så hun vet hva kun har å forholde seg til!