Svigermonster

[Gjest utlogget nå]

Ok, den overskriften er ikke så snill av meg, men det er dessverre slik jeg føler det for tiden.

Svigerfamilien min er fantastisk, hvis man bare ser bort fra svigermor. Det har gått så langt nå at jeg blir i dårlig humør bare jeg hører stemmen hennes eller tenker på et møte som var eller et møte som kommer.

Problemet er rasisme. Hun kommer stadig med rasistiske kommentarer, sladrer i vei om utlendinger og deres, i hennes øyne, negative egenskaper. Hvorfor jeg bryr meg? Fordi jeg selv er en "utlending". (Men jeg skulle ønske også andre brydde seg.) Det rare er at sannsynligvis ser hun ikke på meg som en av dem, jeg er vel godt integrert og et unntak i hennes øyne, men det er uansett veldig sårende å høre henne snakke slik. Etter en middag med henne, er dagen ødelagt for min del. Og snart kommer julen, og den skal vi feire sammen med svigerfamilien. Jeg får vondt i magen allerede nå når jeg tenker på det.

Jeg ser ingen løsning på problemet. Gamle vaner er vonde å vende, og av en dame på over 70 er det vel ikke å forvente at hun skal forandre seg. Men jeg orker ikke mer. Og hva hvis vi får barn om noen år?

Kanskje KGs kloke kvinner har noen innspill?

[Gjest Gjest]

Kanskje KGs kloke kvinner har noen innspill?

←

All sympati til deg. Jeg har selv mitt eget svigermonster som stadig ødelegger min dag uten å vite det selv,-bare ved at jeg tenker på henne

Her må din mann på banen. Det er hans mor og hans ansvar å reagere på rasistiske utspill. Han behøver ikke å trekke deg inn i det hele tatt. Han kan si:

"Jeg reagerer veldig på de rasistiske tingene du sier og jeg synes det er pinlig for meg å ha en mor som sier slikt når min kone er mørk. " (Går jeg uti fra siden du bekymret deg for evt barn...)

Det er ikke alltid lett å sette sine foreldre på plass. Det kan være veldig ubehagelig, men det er faktisk utrolig viktig at han gjør det!

Min mann lekte struts i flere år mens problemene mellom hans mor og meg bare vokste. Det har ført til isfront og en situasjon som nå er mye mer komplisert enn nødvendig. Spesielt ille er det for mine barn som opplever at farmor gjør forskjell fordi de har "feil" mor.....

[Gjest Gjesta]

Din kjære må nok på banen her...

Dessverrre ikke alle som eier antenner bestandig, og det kan jo være som du sier at hun rett og slett ikke tenker over det... Men det er nå en gang sånn med eldre mennesker at mange av de er litt rasistiske... Ser mine egne besteforeldre kan komme med ganske grove kommentarer noen ganger.

Selv om jeg prøver å fortelle dem at de ikke alle fra Pakistan er medlem av A eller B gjengen går det sjelden inn...

Blir så skuffet når jeg ser disse gode, snille menneskene er så utrolig trangsynte. De mener ikke noe med det, men har aldri kjent noen fra andre land. Dermed ser de ikke de positive tingene...

Forhåpentligvis vil din svigermor tenke seg bedre om hvis hun blir oppmerksom på det selv...

[razmatazz]

Kjenner jeg blir skikkelig irritert på dine vegne! Kan ikke fordra slike fordommer!

Min svigerfar er skikkelig anti-homofile. Han pleide å se på den tv-serien "ellen" som han syntes var veldig morsom, helt til han fikk vite at hun er lesbisk. Da nektet han å se på lenger. Er det mulig??

Back to topic: Er helt enig med de andre. Få mannen din til å si noe til sin mor om at det er upassende med sånne kommentarer, hvertfall når du er i nærheten.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre er i 70 årene og snakker også slik om mennesker av en annen hudfarge som "innvandrer" (eller som de ville sagt invaderer) til Norge. Det er mest at de gjengir det som de leser i avisene. De har selv en svigerdatter fra et asiastisk land, men stiller opp og forsvarer henne hvis situasjonen krever det.

Ofte må jeg spørre hva de mener, og da kommer det vel frem at de mer er oppgitte over systemet som gjør det lett for innvandrere å få pengestøtte eller andre fordeler - som nordmenn som har levd hele livet sitt her ikke uten videre får. Spesielt etter at de ble pensjonister har dette kommet tydeligere frem, og de følger nøye med hva slags rettigheter de selv har i fht det innvandrerne får.

Jeg tror de opplever det som urettferdig at de selv har slitt et helt liv for å sitte igjen med lite, mens andre kan komme hit og få omtrent det samme uten å ha gjort noe spesielt. De er ikke bitre, men de kunne jo lett ha blitt det hvis det ikke var for at barn og barnebarn fyller dagene deres med andre hyggeligere ting !

snakk med svigermora di du, hvis hun sårer deg må hun få vite det. Hun er jo en voksen dame som helt sikkert vet bedre.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Mannen min er nok litt struts. Han sier riktignok "men, mamma da", men det er ikke noe kraft bak det og hun fortsetter og fortsetter, selv om han har tatt det opp med henne ved flere anledninger.

Det at jeg er bekymret for barn, er mer at jeg ikke kan forestille meg at jeg kan klare å la henne være sammen med dem når hun viser slike holdninger. Jeg ønsker ikke at eventuelle barn skal vokse opp med noe slikt, og særlig ikke fra farmor. Skulle vi få barn, vil hun nok ta initiativ til enda mer kontakt. Og vil jeg da klare å beherske meg?

TS

[Gjest Gjest]

Jeg ser ingen løsning på problemet. Gamle vaner er vonde å vende, og av en dame på over 70 er det vel ikke å forvente at hun skal forandre seg. Men jeg orker ikke mer. Og hva hvis vi får barn om noen år?

←

Jo, det er å forvente at ethvert menneske skal avstå fra rasistiske uttalelser. At man er 70 år er ingen unnskyldning for å spre gørr. Du har helt rett i å være bekymret om du får barn. En ting er at du ikke holder ut denne gamle rasisten. En helt annet ting er at barna dine vil lære at det er ok for bestemor å være rasist. Det er den verste form for skjult læring og du bør etter min mening sette en strek for den så raskt som mulig.

[Gjest Gjest]

All sympati til deg. Jeg har selv mitt eget svigermonster som stadig ødelegger min dag uten å vite det selv,-bare ved at jeg tenker på henne

Her må din mann på banen. Det er hans mor og hans ansvar å reagere på rasistiske utspill. Han behøver ikke å trekke deg inn i det hele tatt. Han kan si:

←

Du har helt rett i at mannen må se å få ut fingeren og ta et oppgjør. Så lenge han ikke gjør dette støtter han faktisk indirekte sin mors rasistiske uttalelser. Det betyr at han indirekte også støtter at disse uttalelsene rammer sin kone. Han bør vise større respekt for sin kone enn som så. Han bør rett og slett slå i bordet og si at han ikke tolererer rasisme fra noen som helst.

Den som ikke sterkt markerer avstand fra denne gørra, kan heller ikke etterpå komme å beklage seg over den. Jeg betrakter ethvert menneske som lar rasisme surre og gå - enten det er fra foreldre eller andre, ungdommer eller oldinger - som medansvarlig i at rasisme eksisterer og at den sprer seg.

Hennes mann bør begynne med seg selv og sin mor. Elsker han sin kone og vil spare henne og deres fremtidige barn for rasistisk gørr, da gjør han sin plikt her. Nå. Ikke i morgen - men NÅ. Gjør han ikke, da er han ikke det bøss bedre enn sin rasistiske mor.

[Gjest Gjest]

Det at jeg er bekymret for barn, er mer at jeg ikke kan forestille meg at jeg kan klare å la henne være sammen med dem når hun viser slike holdninger. Jeg ønsker ikke at eventuelle barn skal vokse opp med noe slikt, og særlig ikke fra farmor. Skulle vi få barn, vil hun nok ta initiativ til enda mer kontakt. Og vil jeg da klare å beherske meg?

TS

←

Det er bra du ikke vil la dine barn være sammen med en som lirer av seg rasisme. I mine øyne ville det vært nær opp til omsorgssvikt å uttsette dine barn for rasistisk propagande fra familiemedlemmer. Barn lærer hele tiden. Hvis de lærer at det er greit for bestemødre å lire av seg rasisme, da lærer de også at rasisme i noen tilfeller er greit.

RASISME ER ALDRI GREIT UTANSETT HVEM SOM LIRER DEN AV SEG OG I HVILKEN SAMMENHENG.

[Gjest Gjest]

Ok, den overskriften er ikke så snill av meg, men det er dessverre slik jeg føler det for tiden.

Svigerfamilien min er fantastisk, hvis man bare ser bort fra svigermor. Det har gått så langt nå at jeg blir i dårlig humør bare jeg hører stemmen hennes eller tenker på et møte som var eller et møte som kommer.

Problemet er rasisme. Hun kommer stadig med rasistiske kommentarer, sladrer i vei om utlendinger og deres, i hennes øyne, negative egenskaper. Hvorfor jeg bryr meg? Fordi jeg selv er en "utlending". (Men jeg skulle ønske også andre brydde seg.)

←

Hvis svigerfamilien hadde vært så fantastisk som du synes å tro, da hadde den også brydd seg med din svigermors uttalelser for lenge siden. Og du hadde sluppet alt dette tullet og ikke behøvd ønske deg at flere skulle ha brydd seg. Se å få røsket opp i mannen din og test ut hvor mye han egentlig bryr seg og hvor fantastisk han forholder seg til dette!

[Gjest TS]

Hvis svigerfamilien hadde vært så fantastisk som du synes å tro, da hadde den også brydd seg med din svigermors uttalelser for lenge siden. Og du hadde sluppet alt dette tullet og ikke behøvd ønske deg at flere skulle ha brydd seg. Se å få røsket opp i mannen din og test ut hvor mye han egentlig bryr seg og hvor fantastisk han forholder seg til dette!

←

Resten er veldig hyggelige, og de har vel bare avfunnet seg med at slik er "gamlemor". De sier riktignok også for det meste noe som "men, "gamlemor", da", men så lenge gamlemor ikke tar det inn over seg, hjelper det jo ikke.

Dere har vel rett i at jeg burde la mannen min ta tak i dette. Har dere noen ideer om hvordan han kan gjøre det? Han har jo snakket med henne noen ganger (uten at jeg var tilstede, så jeg vet jo ikke hvordan han formulerte seg), men det har jo ikke hjulpet.

Hvordan ville dere ha tatt fatt i det?

[Gjest Gjest]

Resten er veldig hyggelige, og de har vel bare avfunnet seg med at slik er "gamlemor". De sier riktignok også for det meste noe som "men, "gamlemor", da", men så lenge gamlemor ikke tar det inn over seg, hjelper det jo ikke.

Dere har vel rett i at jeg burde la mannen min ta tak i dette. Har dere noen ideer om hvordan han kan gjøre det? Han har jo snakket med henne noen ganger (uten at jeg var tilstede, så jeg vet jo ikke hvordan han formulerte seg), men det har jo ikke hjulpet.

Hvordan ville dere ha tatt fatt i det?

←

Som så mange andre i din situasjon har også jeg snakket og snakket, men når det ikke hjelper da brøt jeg kontakten av hensyn til meg selv og mine barn.

Tror du ikke det hjalp etter en stund

Nå er alt bra.

[Gjest gjest1]

Dere har vel rett i at jeg burde la mannen min ta tak i dette. Har dere noen ideer om hvordan han kan gjøre det? Han har jo snakket med henne noen ganger (uten at jeg var tilstede, så jeg vet jo ikke hvordan han formulerte seg), men det har jo ikke hjulpet.

Hvordan ville dere ha tatt fatt i det?

←

Nei, jeg synes ikke det er en selvfølge at dette er noe mannen din skal ta tak i. Hva med å gjøre det selv i stedet for å dytte ansvaret over på din mann? Du er vel voksen nok til å snakke for deg selv? jeg tror nok at din svigermor vil ta det mer alvorlig om du faktisk greier å på en fin måte si at du blir såret og lei deg over noen av kommentarene hennes.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke det er en selvfølge at dette er noe mannen din skal ta tak i. Hva med å gjøre det selv i stedet for å dytte ansvaret over på din mann? Du er vel voksen nok til å snakke for deg selv? jeg tror nok at din svigermor vil ta det mer alvorlig om du faktisk greier å på en fin måte si at du blir såret og lei deg over noen av kommentarene hennes.

←

Det er mannen som må ta initiativet til dette her. Det vil være en utilbørlig byrde å legge dette over på noen andre.

[:-) anna]

Mannen min er nok litt struts. Han sier riktignok "men, mamma da", men det er ikke noe kraft bak det og hun fortsetter og fortsetter, selv om han har tatt det opp med henne ved flere anledninger.

Det at jeg er bekymret for barn, er mer at jeg ikke kan forestille meg at jeg kan klare å la henne være sammen med dem når hun viser slike holdninger. Jeg ønsker ikke at eventuelle barn skal vokse opp med noe slikt, og særlig ikke fra farmor. Skulle vi få barn, vil hun nok ta initiativ til enda mer kontakt. Og vil jeg da klare å beherske meg?

TS

←

Jeg synes ikke du skal beherske deg jeg.

Jeg synes derimot at du skal tenke deg nøye om og forberede deg, slik at neste gang hun kommer med en slik kommentar, så sier du noe. Om man har tenkt gjennom situasjonen på forhånd så er det mye lettere å holde seg rolig og få sagt det man vil si. Nå må det sies at det antagelig er mer dumskap enn ondskap, men det betyr ikke at du skal trenge å høre på slikt. Det fortjener du faktisk ikke.

Du kan jo for eksempel si

"Vet du svigermor, jeg blir faktisk forferdelig lei meg hver gang du sier slike ting. Jeg synes det er utrolig leit at du tenker slik om oss som har en annen hudfarge. Jeg er svigerdattera di, og jeg vil at vi skal ha et godt forhold, men jeg er ikke sikker på hvor mange ganger til jeg orker å høre hvor dårlig du liker slike som meg."

[Gjest Gjest]

Du kan jo også parere hver eneste gang hun sier noe om utlendinger med "jeg er utlending" mens du gir henne et skrått blikk som forteller at du ikke setter pris på kommentaren fordi den også rammer deg.

Jeg gjør det, min mann er innvandrer (men hvit fra et vestlig land så ser ikke slik ut i farten). Hver gang noen slenger dritt om utlendinger i Norge og innvandrere, så sier jeg pent "Mannen min er innvandrer/utlending" mens jeg ser lurt på dem. Da blir de litt flaue, og slutter. Men de sier ikke slemme rasistiske ting konstant da. Da hadde jeg nok sagt det samme krasst.

[Gjest Gjest]

Du kan jo også parere hver eneste gang hun sier noe om utlendinger med "jeg er utlending" mens du gir henne et skrått blikk som forteller at du ikke setter pris på kommentaren fordi den også rammer deg.

Jeg gjør det, min mann er innvandrer (men hvit fra et vestlig land så ser ikke slik ut i farten). Hver gang noen slenger dritt om utlendinger i Norge og innvandrere, så sier jeg pent "Mannen min er innvandrer/utlending" mens jeg ser lurt på dem. Da blir de litt flaue, og slutter. Men de sier ikke slemme rasistiske ting konstant da. Da hadde jeg nok sagt det samme krasst.

←

Godt forslag. Selv kong Håkon var utlending

[Gjest Gjest]

Godt forslag. Selv kong Håkon var utlending   

←

Utrolig godt poeng!!

[Gjest TS]

Nei, jeg synes ikke det er en selvfølge at dette er noe mannen din skal ta tak i. Hva med å gjøre det selv i stedet for å dytte ansvaret over på din mann? Du er vel voksen nok til å snakke for deg selv? jeg tror nok at din svigermor vil ta det mer alvorlig om du faktisk greier å på en fin måte si at du blir såret og lei deg over noen av kommentarene hennes.

←

Jeg har egentlig alltid tenkt: Min familie, mine problemer. Hans familie, hans problemer. Men det er verdt et forsøk, det kan jo ikke bli noe særlig verre.

Jeg synes ikke du skal beherske deg jeg.

Jeg synes derimot at du skal tenke deg nøye om og forberede deg, slik at neste gang hun kommer med en slik kommentar, så sier du noe. Om man har tenkt gjennom situasjonen på forhånd så er det mye lettere å holde seg rolig og få sagt det man vil si. Nå må det sies at det antagelig er mer dumskap enn ondskap, men det betyr ikke at du skal trenge å høre på slikt. Det fortjener du faktisk ikke.

Du kan jo for eksempel si

"Vet du svigermor, jeg blir faktisk forferdelig lei meg hver gang du sier slike ting. Jeg synes det er utrolig leit at du tenker slik om oss som har en annen hudfarge. Jeg er svigerdattera di, og jeg vil at vi skal ha et godt forhold, men jeg er ikke sikker på hvor mange ganger til jeg orker å høre hvor dårlig du liker slike som meg."

←

Takk for forslaget.

Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal ta tak i det. Hun ringte i går og mannen var ikke hjemme, så jeg ble sittende å snakke med henne i et kvarter. Ganske slitsomt, men det er nok best å la være å ta slike ting på telefonen. Jeg får vente til vi treffes igjen, selv om jeg håper det blir en stund til.

Hun er alltid så bastant i uttalelsene sine, og er alltid overbevist om at hun har rett. Dette gjelder ikke bare ting som hun vet noe om, det kan være alt mellom himmel og jord fra historie (sist vi var i en by sammen snakket hun høylytt om at denne kirken ble bombet og ødelagt under krigen, noe som ikke stemte. Til og med en mann som gikk forbi fikk med seg hva hun snakket om og korrigerte henne (på en hyggelig måte), men hun var fortsatt like overbevist) til oppussing, kosthold, andre land, jobben min (!!!) osv.

Slitsomt. Og det med rasismen er det verste, men jeg frykter at det blir vanskelig å få henne til å slutte å snakke om det. For hun vet jo best.

Jeg skal snakke med mannen om det, og kanskje kan vi prøve at jeg sier noe sist og at han støtter meg i det.

Jeg vil helst være godt forberedt, så derfor har jeg et spørsmål til: Hva gjør jeg/vi hvis hun fortsetter likevel?

[Gjest Gjest]

Jeg har egentlig alltid tenkt: Min familie, mine problemer. Hans familie, hans problemer. Men det er verdt et forsøk, det kan jo ikke bli noe særlig verre.

Takk for forslaget.

Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal ta tak i det. Hun ringte i går og mannen var ikke hjemme, så jeg ble sittende å snakke med henne i et kvarter. Ganske slitsomt, men det er nok best å la være å ta slike ting på telefonen. Jeg får vente til vi treffes igjen, selv om jeg håper det blir en stund til.

Hun er alltid så bastant i uttalelsene sine, og er alltid overbevist om at hun har rett. Dette gjelder ikke bare ting som hun vet noe om, det kan være alt mellom himmel og jord fra historie (sist vi var i en by sammen snakket hun høylytt om at denne kirken ble bombet og ødelagt under krigen, noe som ikke stemte. Til og med en mann som gikk forbi fikk med seg hva hun snakket om og korrigerte henne (på en hyggelig måte), men hun var fortsatt like overbevist) til oppussing, kosthold, andre land, jobben min (!!!) osv.

Slitsomt. Og det med rasismen er det verste, men jeg frykter at det blir vanskelig å få henne til å slutte å snakke om det. For hun vet jo best.

Jeg skal snakke med mannen om det, og kanskje kan vi prøve at jeg sier noe sist og at han støtter meg i det.

Jeg vil helst være godt forberedt, så derfor har jeg et spørsmål til: Hva gjør jeg/vi hvis hun fortsetter likevel?

←

Hvis dette er så slitsomt som du gir uttrykk for, da får du vel også ta konsekvensene av det. Jeg synes ikke det er riktig du skal håpe på at hun ikke skal ringe igjen. det er ikke slik tingene skal være. Hvis du ikke vil at hun skal ringe, da kvinner du deg opp til å si det. Sett dine egne grenser. Det er da ditt liv. Hvorfor skal du tillate at noen tråkker på deg? Hvorfor skal du det?

Stå på