Min søster tror jeg har meldt henne til BV!

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle år hatt et kjempefint forhold til min søster. Det har aldri vært noe uvennskap men vi har hatt våre diskusjoner og uenigheter uten at det har gått utover vennskapet.

Jeg og min mann var også forlovere til henne og hennes mann da de giftet seg for 4 år siden.

For litt over ett år siden ble det litt forandringer uten at vi skjønte hvorfor.

Vi var på besøk hos dem men de kom aldri til oss utenom bursdager til ungene.

Det var kun vi som tok kontakt pr telefon også, men tidligere ringte de titt og ofte, spesielt hennes mann for å snakke med min mann.

For ikke lenge siden sa min mann at dette gidder han ikke lenger for det blir bare enveiskommunikasjon. så i det siste har vi hatt minimal kontakt med dem. (de har en del problemer i ekteskapet så jeg trodde kanskje det var grunnnen)

Men i dag så ringe jeg min søster for hun jobber i den bygda jeg bor mens hun selv bor i en annen, jeg var litt skaravlesyk. Hun var ferdig på jobb så vi avtalte å møtes.

Etter en del snakk om løst og fast kom vi inn på barnet vernet. Da spurte hun meg om det var vi som hadde meldt de til BV for litt over ett år siden.

Jeg ble helt paff for jeg hadde ikke visst noe om dette.

Men nå har hennes mann og hun gått å mistenkt oss for å ha meldt de.

Går det virkelig ann???

Nå skjønner jeg godt oppførselen deres det siste året, men tenk å mistenke sin egen søster i over ett år uten å ha sagt noe om det???

Jeg ble så lei meg....... Jeg ble sint og forbannet.

Søstera mi ble også lei seg for at de hadde mistenkt oss, spurte om jeg tilga henne det. Jeg tilgir at de mistenkte oss, men ikke det at de ikke har tatt det opp med oss.

For jeg mener at hvis man mistenker noen i familien slike ting bør det tas opp for ellers blir det ikke godt å omgå hverandre ellers.

Jeg snakket med min mann om dette han ble fly forbanna for å si det mildt.

I helga skal vi en tur til dem for å snakke for dette MÅ vi ordne opp i.

Men hvordan skal jeg klare å "bevise" at det ikke var meg /oss? Det blir jo helt umulig, for BV ville ikke si hvem det var eller kanskje det var anonymt for alt det jeg vet.

[Gjest Ninakanin]

barnevernet trenger ikke oppgri HVEM det var som anmeldte dem, selv om dere kan få en stemplet bekreftelse på at det ikke var dere

barnevernet kan nok gi dette om du tar kontakt med dem og forklarer situasjonen og at du gjerne vi ha et godt forhold til familien din

[Gjest Gjest]

Å stakkars dem. De må virkelig hatt det vondt. Kan godt skjønne at de ikke ville ta det opp med dere. For de har jo ingen beviser, og har sikkert følt det svært ubehagelig å ta dette opp med dere av den grunn. Hun har nok vært temmelig sikker, men man er jo aldri sikker før man får virkelig vite det. Håper dere kan få et godt forhold. Ikke fokuser så mye på denne mistanken. Din søster og mannen har det nok skikkelig vondt nå som det har blitt tatt opp. Du er nok frustrert og veldig skuffa. Det vet de nå, og føler at de har såret deg. Prøv å snakke ut med dem og legg alt dette bak dere. Ikke la misforståelser og sånt som dette ødelegge mere. Ønsker dere lykke til.

[Gjest Gjest]

synes du skal ta med deg søsteren din ,mannen hennes og din mann og troppe opp på kontoret og forlange og få snakke med den aktuelle barnevernsarbeideren.

Så spør du høyt og tydelig så alle hører det om det var du/dere som har gjort dette.

Du sier at dette trenger din søster og hennes mann å få svar på fordi familieforholdet har vært anstrengt fordi de har gått og trodd og tenkt og samtidig så vil du og din mann også få renvasket dere for alle mistenkeligheter.

ja det hadde jeg gjort hvis jeg var dere.

For det går nemlig an å gjøre det på denne måten.

[Leanne]

Er det nødvendig å ha med bevis da??

Hvis dere reiser opp til søsteren din og hennes mann og forklarer at dere ikke har meldt de til barnevernet så bør vel det være godt nok.

man bør jo kunne stole på sin egen søster når, når man sier man snakker sant, så gjør man det.

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle år hatt et kjempefint forhold til min søster. Det har aldri vært noe uvennskap men vi har hatt våre diskusjoner og uenigheter uten at det har gått utover vennskapet.

Jeg og min mann var også forlovere til henne og hennes mann da de giftet seg for 4 år siden.

For litt over ett år siden ble det litt forandringer uten at vi skjønte hvorfor.

Vi var på besøk hos dem men de kom aldri til oss utenom bursdager til ungene.

Det var kun vi som tok kontakt pr telefon også, men tidligere ringte de titt og ofte, spesielt hennes mann for å snakke med min mann.

For ikke lenge siden sa min mann at dette gidder han ikke lenger for det blir bare enveiskommunikasjon. så i det siste har vi hatt minimal kontakt med dem. (de har en del problemer i ekteskapet så jeg trodde kanskje det var grunnnen)

Men i dag så ringe jeg min søster for hun jobber i den bygda jeg bor mens hun selv bor i en annen, jeg var litt skaravlesyk. Hun var ferdig på jobb så vi avtalte å møtes.

Dette vil komme frem en dag. En jurist fortalte meg at når det er gått 25 år etter at bv-sak er avsluttet, så kan en forlange å få papirer på navn på de som har angitt folk. jeg har 12 år igjen å vente.

jeg har fortalt dette til de jeg mistenkte. Folk som har ødelagt mange liv. jeg ser jo på reaksjonen at de gruer seg til dagen. Vil du utsette deg for dette da, sier de. Noen har trukket seg helt vekk.

Etter en del snakk om løst og fast kom vi inn på barnet vernet. Da spurte hun meg om det var vi som hadde meldt de til BV for litt over ett år siden.

Jeg ble helt paff for jeg hadde ikke visst noe om dette.

Men nå har hennes mann og hun gått å mistenkt oss for å ha meldt de.

Går det virkelig ann???

Nå skjønner jeg godt oppførselen deres det siste året, men tenk å mistenke sin egen søster i over ett år uten å ha sagt noe om det???

Jeg ble så lei meg....... Jeg ble sint og forbannet.

Søstera mi ble også lei seg for at de hadde mistenkt oss, spurte om jeg tilga henne det. Jeg tilgir at de mistenkte oss, men ikke det at de ikke har tatt det opp med oss.

For jeg mener at hvis man mistenker noen i familien slike ting bør det tas opp for ellers blir det ikke godt å omgå hverandre ellers.

Jeg snakket med min mann om dette han ble fly forbanna for å si det mildt.

I helga skal vi en tur til dem for å snakke for dette MÅ vi ordne opp i.

Men hvordan skal jeg klare å "bevise" at det ikke var meg /oss? Det blir jo helt umulig, for BV ville ikke si hvem det var eller kanskje det var anonymt for alt det jeg vet.

←

[Gjest Gjesta]

Jeg kan godt se for meg at man kan misstenke søsteren sin for dette. Det kan jo hende opplysningene var av typen som få vet om, slik at det sansynligvis er noen nære som har meldt, eller det kan være tilfeldige ting TS har sagt som gjør at hun kan tro dette.

Hvis noen melder deg anonymt til bv er nok det en kjempebelastning og jeg vil tror man kan bli litt paranoid av det, og føle seg forrådt av noen rundt seg. Det er jo stygt å misstenke folk, men de vet jo at det er NOEN de har rundt seg.

Jeg tror alle ville brukt mye tid og krefter på å spekulere hvis noen hadde meldt dem.

Jeg tror også det å bli meldt anonymt til bv kan være en skikkelig krise i familien, og at man ikke nødvendigvis handler rasjonelt og rett.

Jeg syns TS skal snakke ut med søsteren om dette, men jeg syns hun bør ha forståelse for presset søsterens familie har vært i.

Dette er jo bare nok et eksempel på hvorfor det er så håpløst og ille at voksne mennesker velger å være anonyme når de melder til bv. Velger man å være anonym er det jo for å slippe å få "misstanken" mot seg. Mens de som blir meldt vil lage egne hypoteser om hvem det kan være, og i noen tilfeller blir dette veldig feil.

Endret 2. september 2006 av Kosemose

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du er utrolig svart/hvit.

Jeg kan godt se for meg at man kan misstenke søsteren sin for dette. Det kan jo hende opplysningene var av typen som få vet om, slik at det sansynligvis er noen nære som har meldt, eller det kan være tilfeldige ting TS har sagt som gjør at hun kan tro dette.

Hvis noen melder deg anonymt til bv er nok det en kjempebelastning og jeg vil tror man kan bli litt paranoid av det, og føle seg forrådt av noen rundt seg. Det er jo stygt å misstenke folk, men de vet jo at det er NOEN de har rundt seg.

←

Grunnen til misstanken er at den episoden det ble meldt om foregikk på en campingplass der vi hadde vogner begge to.

Hun mente at det bare kunne være vi som visste så mye om dem.

Men, hallo, du er drita krangler med gubben og unga står å ser på da er det mange på en campingplass som har med seg ørene.

Så selv om det ikke var noen ute (tror jeg) som så de så er det veldig lytt inn i camingvogner.

Jeg så det heller ikke, men hørte alt så jeg regner med at jeg ikke var den eneste som fikk det med meg.

De tidligere gangene de har kranglet har jeg prøvd å megle men akkurat i dette tilfelle gadd jeg rett å slett ikke, for jeg var drit lei av at de krangler hver gang de drikker.

Dette skjedde i påsken men ble ikke meldt før i juli, så det er sikker flere ting som har skjedd også de helgene mellom der, det vet ikke jeg for vi har ikke vært der siden den påsken.

Grunnen til det er mye for jeg var drit lei kranglinga og drikkinga dems.

Jeg drikker ikke selv når jeg har med meg barna, men jeg synes ikke det gjør noe om andre gjør det bare de ikke blir drita.

Så jeg skjønner at folk har meldt dem, men det var ikke meg.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes ikke du burde behøve å bevise noe som helst, men det er viktig at du forstår hvor vanskelig det har vært for dem. Du sa jo at hun var veldig lei seg og håpet at du kunne tilgi dem, og da virker det som om de tror på dere? Uansett har dere sikkert godt av en skikkelig prat sammen. Forklar hvor vondt det har vært det siste året, men også at dere har forståelse for at deres situasjon også har vært vanskelig for dem.

Heldigvis vil dette løse seg når man får renset luften og klarer å tilgi.

Lykke til!

[Gjest Ninakanin]

Hun SKAL jo selvsagt ikke bevise noenting, det er jo på ingen måte hennes ansvar eller hennes bør å bære.

Jeg mente bare at når konflikten har kommet til et punkt hvor to søstre har hatt minimal kontakt ETT ÅR på grunn av mistanker og vonde ideer, så kan et slikt "bevis" frigjøre mye energi som ellers ville vært brukt på mistanker. Når mistankene er lagt på hylla kan begge søstrene legge det bak seg, og jobbe for et bedre forhold i fremtiden uten å plages over "ja men tenk om men hvis.."

Det gjelder nemlig begge. TS kan få tvil i hjertet sitt om søsteren faktisk tror henne, og søsteren kan få tvil i hjertet sitt om TS faktisk gjorde det likevel...

Slikt kan komme opp igjen etter mange mange år.

Med et brev fra BV er det OVER.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Med et brev fra BV er det OVER.

←

Men hvis den som meldte fra har vært anonym da kommer jeg ikke langt med noe brev fra BV.

(Der ser man hvor mye dritt det kan bli hvis man ikke tør stå fram men være anonym når man melder fra til BV.)

[Gjest Ninakanin]

Men hvis den som meldte fra har vært anonym da kommer jeg ikke langt med noe brev fra BV.

(Der ser man hvor mye dritt det kan bli hvis man ikke tør stå fram men være anonym når man melder fra til BV.)

←

jo, hvis du får en bekreftelse fra barnevernet om at det ikke var deg eller din mann, men noen andre som er like anonyme selv om det er bevist det ikke er deg!

og som jeg sa i mitt første innlegg, hvis du forklarer barnevernet den belastningen usikkerheten har gitt, så kan de nok stille med et

"BV bekrefter herved at blabla bla og bla bla bla ikke er kilden til den anonyme klagen" dato stempel-brev

[Tiit]

Dette er et glimrende eksempel på hvorfor folk bør bestrebe seg på å IKKE MELDE ANONYMT!

Uff, jeg lagret før jeg skulle...

De som får ei bekymringsmelding på seg, bruker masse tid og krefter på å spekulere på hvem som har meldt dem, og det kan ødelegge relasjoner som er viktige for at barnet skal ha det bra. Stå for den bekymringen du har om barnet, og meld inn bekymringen som den voksne, ansvarlige du er!

Endret 2. september 2006 av Tiit

[Gjest Gjesta]

"BV bekrefter herved at blabla bla og bla bla bla ikke er kilden til den anonyme klagen" dato stempel-brev

←

Skriver BV virkelig slike brev? Jeg skjønner ikke hvordan de kan gjøre det og samtidig la folk være anonyme? Da kan jo de som er meldt be om slike brev på alle de kjenner og stå igjen med melderen... Høres veldig merkelig ut, Nina Kanin - kjenner du virkelig til at BV gjør det slik?

[Gjest Ninakanin]

Skriver BV virkelig slike brev? Jeg skjønner ikke hvordan de kan gjøre det og samtidig la folk være anonyme? Da kan jo de som er meldt be om slike brev på alle de kjenner og stå igjen med melderen... Høres veldig merkelig ut, Nina Kanin - kjenner du virkelig til at BV gjør det slik?

←

nei jeg vet som regel ingenting jeg anbefaler her inne, men jeg tenkte det var verd et forsøk?

[Gjest Ninakanin]

nei jeg vet som regel ingenting jeg anbefaler her inne, men jeg tenkte det var verd et forsøk?

←

synes bare så synd på de involverte i saken og kastet ut en spontan tanke, liksom

[Gjest Gjesta]

nei jeg vet som regel ingenting jeg anbefaler her inne, men jeg tenkte det var verd et forsøk?

←

OK. Kanskje de gjør det i spesielle situasjoner, som denne.

Og jeg er enig med deg at det ville vært fint for TS å "renvaske seg" i denne saken. Så slipper søsteren den nagende tvilen og usikkerheten. (For: NOEN har jo meldt henne. Noen som ikke står fram).

[Gjest Ninakanin]

OK. Kanskje de gjør det i spesielle situasjoner, som denne.

←

Ja man har jo lov å prøve seg iallefall..

[Gjest Gjesta]

Jeg er svart/hvit og du forstår deg ihjel.

Uanett så er vi alle forskjellig, og du kan ikek kalle noen svart/hvit bare fordi de ikke klarer å vise samme forståelse som det du selv gjør.

←

Du, jeg beklager det med svart/hvit. Og jeg tenkte kun i fht det du skrev i denne tråden. Og du har rett, vi vet ikke noe om hverandres erfaringer og liv. Beklager, M.F.

(Har redigert i innlegget mitt).

Endret 2. september 2006 av Kosemose