Forholdet vårt er på gyngende grunn

[Aeriana]

Må bare få ut litt frustrasjon her, er så fortvila akkurat nå

Skal prøve å ikke gjøre det for langt.

Det hele startet for 3,5 år siden. Sambo kom hjem og sa han skulle flytte. Hvorfor? Vet ikke. Er det en annen? Nei. Han orka bare ikke mer. Hvorfor? Vet ikke. Var ikke glad i meg lenger. Skulle vi ikke gifte oss alikevel? Nei. Jeg elsket han høyere enn selve livet. Skulle vi ikke bygge hus? Nei. Nei vel. Så dro han. Lot meg sitte igjen med en sønn på knapt 2 år. En uke etter fikk jeg vite grunnen; det var selvsagt en annen. De flyttet sammen etter 2 mnd. Jeg og sønnen min flyttet inn i en annen leil. Hadde det helt jævlig. Sov ikke, spiste ikke, bare pustet og prøvde å være mor for gutten min. Raste ned i vekt, så syk ut. Sliten.

Sånn var det noen måneder. Så blei det slutt mellom han og henne. Han ville ha meg tilbake. Han elsket meg. Jeg ville elske han. Ha det som før, før dette helvete begynte. Jeg tok han inn i varmen. Ville bare glemme det vonde. Være en familie igjen. Vi flyttet sammen. Prøvde å få det til å fungere. Var glad i han. Prøvde å elske han. Prøvde å tilgi og glemme.

Etter 1 år flyttet jeg ut. Klarte ikke å glemme, klarte ikke å tilgi. Det var for vanskelig. Fikk sortert litt tanker og følelser på egen hånd. Jeg savnet han. Var glad i han. Tross alt. Ville gi det et siste forsøk, og flyttet sammen med han igjen. Det gikk bra ganske lenge, tross små vanskeligheter. Stolte aldri 100 % på han igjen. Lot han allikevel få sjansen.

Så kom han hjem en dag. Han var konkurs. Vært stille i flere uker. Tenkt. Jeg tenkte at han hadde en ny igjen. Men, nei, var bare konkurs. Å ja. Han hadde ikke klart å si det til meg. Var redd jeg skulle dra igjen. Jeg dro ikke. Var glad i han. Penger er ikke alt tenkte jeg. Alt vi har står i mitt navn nå. Han kan ikke eie noe. Da tar de det.

Så kom jeg hjem en dag. Mørkt hus. Vi var uten strøm. Skyldte over 20 000,- plutselig. Han sa han hadde betalt strøm. Det hadde han tydeligvis ikke gjort. Jeg begynte å lete i skuffene hans. Fant gamle regninger. Strømregninger. Innkassokrav. Gamle barnebidragskrav (han har tre barn fra før). Han skyldte penger overalt. Masse penger. Jeg ble sint. Hvorfor har du ikke sagt noe? Nei, ville ikke bry deg med dette. Er vi ikke sammen da? Joda. Ville bare ikke si noe.

Så litt senere fikk jeg en tlf. Innkassokrav. Forsikring. Så for bare et par dager siden en ny tlf. Barnehageregning som forfalt for flere mnd. siden. Innkassokrav igjen. Jeg holder på å bli sprø av dette her!

Sånn er ståa i dag. Jeg stoler ikke på han lengre. Sexlivet er en saga blott, det eksisterer ikke. Følelsene mine for han er varierende, vi kommuniserer dårlig for han vil som sagt ikke snakke om problemer. Hans måte å vise følelser på er å furte og ikke snakke med meg. Straffer meg med stillhet hvis det blir for lenge mellom sex. Han vil ta opp igjen byggeplanene. Jeg ville det jeg også for noen mnd. siden. Ikke nå lengre. Vet faktisk ikke om jeg vil noen ting lengre.

Det ble visst langt allikevel, måtte bare få ut litt fortvilelse her......

[Gjest ynni]

Huffda. Sånn jeg tolker deg har du vel egentlig selv innsett at dette ikke går lengre. Det virker rett og slett som så mye har "visnet" hos dere at det ikke kommer til å spire igjen uansett. Min klare tanke er at her er det bare å komme seg unna.

Ang. den økonomiske delen: Han høres ut som en tro kopi av eksen til en venninne av meg, de har to barn sammen. Inkassokrav og restskatter slo ned som en bombe en dag, og selv om han gang på gang lovet at nå hadde han fortalt alt, dukket det stadig opp nye krav bak neste sving. Hun kunne bare ikke stole på ham mer, og har det mye bedre nå som hun er alene.

Lykke til!

[Aeriana]

Takk for det I dag så er det bare så helsvart, og jeg klarer liksom ikke å ha noe håp for oss og ser ingen løsning på dette her Orker ikke mer "att og fram" lengre. Syns dette er vanskelig og spesielt trist for sønnen vår. Hadde håpet at det skulle gå seg til, men han gjør det ikke så veldig lett for meg heller akkurat....

[Gjest Gjest]

Ville gi deg min sympati. En slik mann kan du ikke stole på nei. Han trenger VIRKELIG profesjonell hjelp, men er selvsagt i en slik "gråsone" der de fleste av oss mener at man må greie å få skikk på livet sitt selv.

Det høres ut som om han er veldig langt unna å få orden på livet sitt. At han gang på gang fortrenger/fornekter og ikke vil snakke med deg om det, lover ikke bra for fremtiden. Gjør deg selv og sønnen deres en stor tjeneste; IKKE bygg hus med han eller planlegg store økonomiske investeringer sammen! Denne mannen kan være så grei og fin han bare vil, men han vil ikke forandre seg og da drar han deg ned i dritten sammen med seg.

Vern om sønnen din! Flytt for deg selv, la gutten få være sammen med sin far, men det er du som må sørge for å skape den trygge plattformen i sønnen din sitt liv, for han vil oppleve det ustabilt hos faren.

Ikke tro du kan forandre mannen. Dette må komme innenfra hos han, og på samme måte som en alkoholiker fornekter at han har et stort problem, slik gjør kjæresten din også. Det er uhyre vanskelig å gjøre noe med det, og du kan dessverre ikke hjelpe til. Denne mannen må nesten nå bunnen selv, før han KANSKJE innser at han må ville endre livet sitt (og gjøre noe for det).

Lykke til på egen hånd!

[Ciara]

Du har virkelig hatt det vanskelig. Han har bedratt deg, løyet, fått dere opp i økonomiske problemer, sexlivet er dødt, han viser ikke følelser. Til tross for at du har gitt ham nye muligheter har han ikke forbedret seg. Du vet dette forholdet ikke er noe å satse på, det høres jo ikke ut som du får verken kjærlighet eller trygghet fra denne mannen.

Likevel kan jeg forstå fortvilelsen din veldig godt. Du har jo en gang elsket denne mannen (og gjør det kanskje fortsatt?), dere har en fortid og et barn sammen. I tillegg har du satset på ham, og det føles kanskje som et nederlag at han ikke har forbedret seg?

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er sikker på at når du er kvitt denne mannen vil det gå mye bedre med deg på sikt. Ønsker deg masse lykke til

[Gjest Gjest]

Stå på, ikke gi opp. Tenk hva som er best for deg og sønnen din, selvom det er et vanskelig valg!!!!

[razmatazz]

Uff, for en utrolig kjip situasjon! Først, en klem til deg

Flere her som har sagt det jeg tenker; denne mannen er ikke til å stole på! Det har han gjentatte ganger bevist ved å gå bak ryggen på deg og å holde tilbake informasjon. Det virker også som om han er en stor egoist. At han kan velge å såre deg som han gjorde da han flyttet, og at han nå furter og er vanskelig i stedet for å forsøke å ordne opp i problemene gir meg inntrykk av at han ikke er spesielt reflektert, og heller ikke særlig hensynsfull. Virker som om følelsene dine for ham er i ferd med å kjølne, og da er det kanskje mindre vondt å avslutte forholdet hvis det er det du velger.

Uansett hva som skjer må du ha lykke til! Håper også at sønnen deres ikke blir skadelidende oppi alt sammen.

[Gjest Gjest]

Hold deg helt unna ham, vær sammen med familie og venner, pass på sønnen din. Få hjelp (økonomisk og mentalt)

Vær alene...tenk litt over hvorfor du faller for slike menn...

Ikke gjør samme feil igjen.

[Aeriana]

Tusen takk alle sammen for fine innlegg, jeg trengte noen sånne

Ja, jeg veit jo i bunn og grunn hvordan dette her ender. Det er bare så utrolig vanskelig å gå igjennom et brudd igjen. Han blir ikke lett å ha med å gjøre nemlig. Selv om han var skyld i bruddet forrige gang, og jeg aldri la skjul på hvordan jeg følte det i forhold til han, så ble han direkte ufyselig og gjorde livet mitt ganske så surt da bruddet var et faktum Jeg skal være ærlig å si at elske han gjør jeg ikke, det har jeg vel ikke gjort siden han dro fra meg den gangen for 3,5 år siden. Det sviket jeg opplevde da var så stort at jeg aldri har glemt det. Jeg skjønner ikke hvordan andre kan tilgi sånt, og finne tilbake til hverandre og de følelser de hadde. Jeg har iallfall ikke klart det, og ja, det er et nederlag. Jeg hadde et håp, men det håpet er borte nå. Det er på en måte ingenting igjen. Da blir det kanskje litt lettere denne gangen?

Takk iallfall for støtte

[Ciara]

Lykke til! Tror du har et mye bedre liv foran deg nå, uten denne mannen

[Gjest Gjesta]

Uff, vil bare gi deg en stor

Det høres jo ut som du vet hva du må gjøre, men synd det må gå på den måten. Det blir en tøff tid nå, men når ting er som verst får du bare prøve å trøste deg med at det vil ende godt.

Dette klarer du, og når alt er i orden vil du og din sønn få det bra igjen.

[Gjest Gjest]

Glem ikke det juridiske opp i alt dette - hvis alt står i ditt navn vil du da måtte betale alle regningene ? Hva har han gjort - ikke hatt penger å betale med eller brukt pengene på noe annet. Du får det sikkert økonomisk tryggere alene , selv om det ekan bli mindre å rutte med.

Sier ikke lykke til alene, men lykke til uten han. Du får det nok bedre med en annen mann.

[Aeriana]

Det som står i mitt navn er eiendeler, som biler, campingvogn og tomta vår. Han kan som sagt ikke eie noe, for da tar de det pga. alt han skylder. Han var selvstendig næringsdrivende og betalte ikke skatt, derfor skylder han nå flere hundre tusen til fylkes- og skattekontoret. Faste utgifter, som strøm ol har han vanligvis betalt, men jeg kan jo tydeligvis ikke stole på at han gjør det hver gang. Det er ille å måtte snoke rundt i skuffer og lommer for å få en peiling på hva som skjer liksom.... Sånn orker jeg ikke å ha det lenger

[Gjest Labellamia]

Hold deg helt unna ham, vær sammen med familie og venner, pass på sønnen din. Få hjelp (økonomisk og mentalt)

Vær alene...tenk litt over hvorfor du faller for slike menn...Ikke gjør samme feil igjen]

←

:klø: Denne var vel unødvendig? Slike menn?, hvordan ser man det når man møter dem?

[Gjest Bøllefrøet]

Uff da..

Tror det er bedre for både deg og sønnen din at du kommer deg ut av dette forholdet en gang for alle.. Og hvis du ikke har elsket han på 3,5 år (det er forståelig) så er det vel kanskje hvertfall ikke noen vits?

(Det er skremmende; Han høres nøyaktig ut som en jeg kjenner.. Kan jeg bare spørre hvor gammel han er? Send meg gjerne PM hvis du vil si det, men ikke her i denne tråden)

[Gjest niomi]

:klø: Denne var vel unødvendig? Slike menn?, hvordan ser man det når man møter dem? 

←

Dooh, de har jo stempel i panna, så klart!

[Gjest Mrs. Potter]

Vil bare gi deg en

Håper det løser seg for deg!

[Gjest Gjesta]

Det som står i mitt navn er eiendeler, som biler, campingvogn og tomta vår. Han kan som sagt ikke eie noe, for da tar de det pga. alt han skylder. Han var selvstendig næringsdrivende og betalte ikke skatt, derfor skylder han nå flere hundre tusen til fylkes- og skattekontoret. Faste utgifter, som strøm ol har han vanligvis betalt, men jeg kan jo tydeligvis ikke stole på at han gjør det hver gang. Det er ille å måtte snoke rundt i skuffer og lommer for å få en peiling på hva som skjer liksom.... Sånn orker jeg ikke å ha det lenger 

←

Nei, hvis du skal fortsette å leve med denne mannen så må du jo dobbeltsjekke alt han gjør, evt ta ansvar for alle regninger og kun få penger fra han...

Hadde han vist tegn til anger og virkelig gjorde sitt beste for å rydde opp i dette hadde vel kanskje forholdet hatt en sjangse.

Men gjør han ikke det vil nok du og din sønn ha det bedre uten denne mannen.

[Gjest Labellamia]

Først en god klem Jeg kjenner meg så igjen, mmin eks var ikke utro det er det eneste.Men du må finne ut selv hva du vil, det eneste i kan gjøre er å si egne erfaringer for å hjelpe deg med å sette ting i system. Men du får det mye bedre uten ham, det finnes flotte ryddige menn der ute.Min eksmann var også slik, plutselig så var inkasso på inkasso der, med påfølgende utpantniger fra namsmannen hjemme hos oss. Alt på grunn av at han satte seg i gjeld, studielån og bridrag bøle heller ikke betalt, han lånte penger, betalte ikke reperasjonsregninge på bil etc. Jeg opplevde å få skiltene klippet av i korntroll fordi forsikringen ikke var betalt.

Vi leide bolig, men strøm og husleie gikk via meg. Han hadde ansvar for forsikring og telefon. Og sine lån etc. jeg oppdaget alt da telefonen ble sperret, ikke hyggelig. Jeg saufarte alle skuffer og skap og fant ut at namsmannen hadde vært hos oss tre ganger, men alt innbo hørte heldigvis meg til. Jeg hadde særeiekontrakt. Lykkelig er jeg for det i dag.

Jeg hjalp han med å kontakte alle kreditorene og fikk til nedbetalingsplaner, etter et halvt år oppdaget jeg at det ikke ble betalt noe overhodet. Han kunne heller ikke si noe om hva han brukte penger på. Men blakk var han bestandig.

Jeg tenke å gå fra han første gangen, men lot han få en sjangse til. Det ente med at jeg tok kontakt med hans ekskone, og spurte henne om det hadde vært slik før. Det hadde det, hun mistet hus og hjem på grunn av han. Huset gikk på tvangssalg.

Jeg ba han ryke og reise, og er lykklig i dag for at jeg ikke kjøpte hus sammen med fyren. Jeg er har nå ny samboer, som har god styring på sin økonomi. Han har hatt ege thus i mange år og hadde ikke problem med å få lån. Vi har nå kjøpt hus som gleder oss til å flytte inn i så snart vi er ferdig med opppusing.

Så det finnes bedre alternativ for deg også. Du må tenke på om du vil leve med inkasso etter inkasso, dårlig økonomi og et bæd forhold. Du må huske at din sønn også har krav på å vokse opp under trygge normer. Lykke til

[Gjest Labellamia]

Dooh, de har jo stempel i panna, så klart!       

←

Å