småforelaska:( fy meg....

[Gjest fast bruker, ikke innlogget]

hei!

Jeg er så forvirra!

Jeg av alle personer som hardnakket har hevdet at utroskap aldri kommer til å eksistere i nærheten av meg, og viktigheten av å holde hendene vekke fra andre, og respektere personer som er opptatt( ikke legge seg etter dem)

Ja å hva skjer så? med meg, frøken skinnhellig som aldri trodde noe kunne skje.... jo jeg er så betatt av kollegaen min! Jeg er helt på tryne....

Selv har jeg verdens beste samboer( virkelig) og kollegaen min har også samboer.... Vi er lykkelige og fornøyde i hver vår ende, alikevel er jeg sykt tiltrekt av han! det er som om hjerte og kroppen min har forrådt hjernen min....

for dette er helt jævlig.... jeg har alltid sett ned på utroskap, ledd hånlig av de som har snakt om følelser som er utav kontroll....å her sitter jeg selv, som en forelska fjortiss.... magen slår knute på seg, jeg føler meg kvalm.... jeg føler skyld og spenning samtidig....

jeg har ikke rørt han, og kommer heller ikke til å gjøre det.... men jeg har lyst...herregud jeg har så lyst!!!!!

Så hva gjør en egentlig når kroppen forråder deg!!! for jeg kan love dere at det hjelper ikke å snakke fornuft til meg selv, jeg prøver hele tiden....

Å jeg har det virkelig godt hjemme, jeg får sommerfugler i magen av samboeren min....alikevel reagerer jeg sånn på kolleagaen min... å jeg er virkelig fortvila...

Går det an å ha følelser for 2 personer ?

[Gjest d'Arc]

Du har jo ikke gjort noe ulovlig.

Betatt eller forelsket er noe veldig mange blir selv om de har samboer, og det er fullt lovlig. Det går over etterhvert og du får bare tenke på hvor godt du har det hjemme med din samboer.

Igjen; Du har ikke vært utro, ikke på noen måte, så ikke skam deg

[Gjest Catwoman]

Jeg tror det der er noe veldig mange opplever i løpet av et langvarig forhold. Tror det er ganske vanlig faktisk.

Som d'arc sier ikke skam deg, du har ikke gjort noe galt, følelsene kan du ikke styre. Og det kommer til å gå over - siden du har det så godt sammen med samboeren din.

Det beste er vel å holde seg vekk fra han, men det er sikkert ikke så lett siden dere jobber sammen.

[Gjest La Guapa i.i]

Det du opplever er helt normalt.

I løpet av livet vil du møte flere som tar pusten fra deg og imponerer deg.

Jeg vet at dette også vil skje med min mann.

En kvinne som setter ham helt ut, som synes han er flott og som han føler han har sinnsyk kjemi med.

Da kan jeg bare legge meg i sæla for å holde liv i vårt ekteskap HVER DAG!

Jeg kan ikke gå med skylapper å tro at han aldri vil tiltrekkes av en annen kvinne.

Jeg kan bare satse på at han skal veie det han har mot det han kan få...og finne ut at han har det han trenger hjemme.

Det samme gjelder meg når jeg møter en mann som "alt klikker med" (det hender jo i løpet av et liv)

Jeg minner meg selv på at mannen min gav meg nøyaktig de samme sterke følelsene og at alt virker spennende og perfekt til å begynne med.

Jeg har en flott mann som har alt jeg kan ønske meg, men det betyr ikke at det finnes bare EN som ham.

Men jeg kan jo ikke hive meg på alle heller

Jeg har det bra, jeg....der jeg er...men det er lov til å drømme seg litt bort.

Guapa

[Gjest Gjest]

Sånne innlegg er på en måte godt å lese. Misforstå meg rett; jeg skjønner veldig godt at du synes det er en ubehagelig situasjon å være i, men å lese en sånn "innrømmelse" fra noen som selv har vært påståelig om at "utroskap aldri skjer meg", er godt å se (dette er ikke ment som et "I told you so"-innlegg).

Som de andre sier - du har ikke gjort noe galt, og det er nok noe de fleste vil oppleve gjennom et langt samliv. Du får bare prøve å unngå kontakt med kollegaen din i noen særlig grad, så går det nok over.

[Scarlett]

jeg var i akkurat samme situasjon som deg, trådstarter, og selv om jeg alltid har vært aldri så mye imot utroskap, vel... Jeg og kollegaen havna nå i armene til hverandre, og ble der... Vi hadde et helt superfantastisk forhold som vi holdt hemmelig i flere måneder, og jeg var enormt forelska i han.

Og nå sitter jeg her da, måtte bytte jobb, griner og savner kollegaen noe helt sinnsykt, og prøver likevel å finne ut at forholdet mitt til samboeren min, som egentlig er helt utrolig supersnill, tilgivende og trofast...

[Scarlett]

jeg var i akkurat samme situasjon som deg, trådstarter, og selv om jeg alltid har vært aldri så mye imot utroskap, vel...  Jeg og kollegaen havna nå i armene til hverandre, og ble der...   Vi hadde et helt superfantastisk forhold som vi holdt hemmelig i flere måneder, og jeg var enormt forelska i han. 

Og nå sitter jeg her da, måtte bytte jobb, griner og savner kollegaen noe helt sinnsykt, og prøver likevel å finne ut at forholdet mitt til samboeren min, som egentlig er helt utrolig supersnill, tilgivende og trofast...

←

Søren jeg var ikke helt ferdig å skrive! Dumme bærbare pc...

Uansett, hold deg til samboeren din!! Jeg ville ha begge deler, og mest han kollegaen min, og endte opp med å ha det pyton. Sitter med en jobb jeg hater, og følelsen av å ha investert så masse følelser i noe som tydeligvis var helt betydningsløst.

[Gjest Gjest]

Veldig godt å lese sånne innlegg, og se at det finnes flere der ute som kan finne på å gå i den samme fella som jeg gjorde, både trådstarter og Scarlett. Bare at jeg slapp å bytte jobb og har hentet meg inn igjen, ift. at mannen min tilgav meg, og jeg ikke lenger er forelsket i kollegaen. Men det har vært et jææævlig år!!! Så mitt råd til trådstarter er: Ikke ta det videre, det er mye verre å komme over et forhold, kanskje med sex, enn en overflatisk forelskelse. Unngå jobb-fester med alkohol de nærmeste månedene hvis du kan. Hvis du har et bra forhold hjemme, sats på det! Forelskelser går over....

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen TS. Har hatt det sånn i flere år. Det går opp og ned, men ikke over. Forsøker å tenke minst mulig på det, for det kan og skal ikke bli noe. Men følelsene er der allikevel de. Og jeg prøver bare å nyte de deilige kriblingene det gir meg, og allikevel har det bra hjemme. Og jeg har det bra hjemme. Men denne mannen appellerer til andre sider av meg enn mannen min gjør. Sånn er livet, det er klart at vi vil bli tiltrukket av flere gjennom livet. Men jeg har nå en gang bestent meg for mannen min, og det vil jeg prøve å holde fast ved. Og dette skal ikke gå ut over han, og forholdet vårt, og familielivet vårt.

Dessuten vet vi jo ikke om gresset er grønnere på den andre siden ....

[Gjest Gjest]

Jo, kjenner meg igjen! Er i samme situasjon som deg, forskjellen er vel at jeg gikk hele veien...det er for sent nå, jeg er en av de mange utro. Det er både og og

[Gjest Gjest]

Hm. Jeg kjenenr meg godt igjen. Er akkurat der selv.

Forskjellen er bare at jeg ikke har noe kjempegodt forhold hjemme, og så kommer denne kollegaen min som i tillegg er min sjef og tar meg med storm.

Jeg har ikke gått hele veien, litt små kyssing både på jobb og på fester har det vært. Men det som er farlig nå er at vi faktisk begge to har lyst til å gå hele vien og se hvordan det er. Ja jeg vet at det er skrudd, men kan bare ikke noe for det. Etter at jeg fikk siste barnet så har jeg ikke hatt lyst på sex i det hele tatt, men nå... drømmer jeg om det 24 timer i døgnet!!

Vet at jeg kjører meg selv inn i et hjørne jeg sannsynligvis ikke vil komme ut av. Forholdet mitt hjemme er "ferdig " for min del og vi snakker om å gå fra hverandre. Dvs jeg snakker og mannen er ikke enig. Vi har slitt lenge og vært hos samlivsrådgiver flere ganger. Og da når det kommer sånne fristelser så er det livsfarlig fordi man ikke har det godt hjemme... kanskje det tom er et spark bak til å gjøre noe med situasjonen sin?

Jeg er som sagt ikke noe tilhenger av utroskap, men jeg lever en gang og denne fyren har virkelig fått meg til å føle meg levende igjen! Sukk.

Anonym og veldig bettatt....

[Gjest Bellatrix]

Så lenge du ikke gjør noe ut av denne forelskelsen så har du ikke gjort noe galt.

[Scarlett]

Hm. Jeg kjenenr meg godt igjen. Er akkurat der selv.

Forskjellen er bare at jeg ikke har noe kjempegodt forhold hjemme, og så kommer denne kollegaen min som i tillegg er min sjef og tar meg med storm.

Jeg har ikke gått hele veien, litt små kyssing både på jobb og på fester har det vært. Men det som er farlig nå er at vi faktisk begge to har lyst til å gå hele vien og se hvordan det er. Ja jeg vet at det er skrudd, men kan bare ikke noe for det. Etter at jeg fikk siste barnet så har jeg ikke hatt lyst på sex i det hele tatt, men nå... drømmer jeg om det 24 timer i døgnet!!

Vet at jeg kjører meg selv inn i et hjørne jeg sannsynligvis ikke vil komme ut av. Forholdet mitt hjemme er "ferdig " for min del og vi snakker om å gå fra hverandre. Dvs jeg snakker og mannen er ikke enig. Vi har slitt lenge og vært hos samlivsrådgiver flere ganger. Og da når det kommer sånne fristelser så er det livsfarlig fordi man ikke har det godt hjemme... kanskje det tom er et spark bak til å gjøre noe med situasjonen sin?

Jeg er som sagt ikke noe tilhenger av utroskap, men jeg lever en gang og denne fyren har virkelig fått meg til å føle meg levende igjen! Sukk.

Anonym og veldig bettatt....

←

Hmh, kjenner meg ALTFOR godt igjen her...!! Håper det ikke er min sjef....?? Det vil si, jeg har slutta der nå. Hilsen dumpa elskerinne som savner sjefen likevel

[Gjest been there]

Hei

Du skriver at du aldri trodde det skulle skje, men som flere skriver til deg det skjer. Det skjer stadig vekk når du er i lengre forhold

Jeg har selv vært i to lange forhold, og begge gangene har jeg vært betatt og småforelska i andre. Men jeg har aldri gjort noe med det, og det har jo heller ikke du gjort. Utroskap er det først den dagen du gjør noe, eller lar forelskelsen styre livet ditt.

Jeg ble selv bedratt av min mann. Han hadde forelsket seg i en kollega. Noe jeg levde i uvitenhet om, som han gjorde om min forelskelse året før. Forskjellen på de to tingene er at min mann lot forelskelsen styre alt han gjorde. Han jobbet ekstra bare for å være nær henne, han tekstet med henne døgnet rundt, sa ting til henne som han egentlig burde ha delt med meg, etc. Min forelskelse var min og ingen andre visste noe. Samtidig var jeg like glad i mannen min, og jeg var mamma og kone på fulltid for det.

Det jeg mener er at jeg ble utrolig såret når jeg fikk greie på hvordan han hadde holdt på. Det var lengre samtaler med henne og mange sms i løpet av en måned, jeg som fikk regningen Og han fikk ikke betalt heller for den ekstra tiden han påsto han "jobbet". Men hadde han bare vært forelsket og fortsatt tilstede for meg og barna hadde jeg ikke blitt såret.

Nyt det så lenge det varer, og ikke gjør noe med det. Det går over

[Gjest Ninakanin]

Det er begjær.

Tro meg, ikke gjør noe med det. Det blir bare helt tull....

[Gjest Bellatrix]

Jeg ble selv bedratt av min mann. Han hadde forelsket seg i en kollega. Noe jeg levde i uvitenhet om, som han gjorde om min forelskelse året før. Forskjellen på de to tingene er at min mann lot forelskelsen styre alt han gjorde. Han jobbet ekstra bare for å være nær henne, han tekstet med henne døgnet rundt, sa ting til henne som han egentlig burde ha delt med meg, etc. Min forelskelse var min og ingen andre visste noe. Samtidig var jeg like glad i mannen min, og jeg var mamma og kone på fulltid for det.

Det jeg mener er at jeg ble utrolig såret når jeg fikk greie på hvordan han hadde holdt på. Det var lengre samtaler med henne og mange sms i løpet av en måned, jeg som fikk regningen Og han fikk ikke betalt heller for den ekstra tiden han påsto han "jobbet". Men hadde han bare vært forelsket og fortsatt tilstede for meg og barna hadde jeg ikke blitt såret.

←

Et typisk eksemple på at utroskap handler om mer enn å være fysisk. Trist at du opplevde det.

Endret 5. september 2006 av Bellatrix

[Gjest Regine]

Hei!!

Trodde det var bare meg! men det er det visst ikke! Har havnet i akkurat samme situasjon selv. Har verdens snilleste samboer, men er stup forelsket i en kollega. Bedre ble det ikke når det kom fram at han også har følelser for meg... Det eneste som er forskjell fra deg og meg er at han ikke er i forhold, og jeg er i forhold. Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre nå for vet det ikke kan fortsette slik. Klarer rett å slett ikke holde meg unna kollegaen min (ikke misforstå). Blir kjempeglad bare jeg tenker på han og har det utrolig morsomt sammen.... Så Ja... jeg tror det går an å ha følelser for 2 stk. Det eneste jeg synes er dumt er at i min situasjon så er det en (eller flere) som kommer til å bli såret.. og det er ikke så bra

REGINE

[Gjest mannetingen]

Kjenner meg så alt for godt igjen, er midt oppe i situasjonen nå.

Desverre stoppet jeg ikke der jeg burde stoppe, så hverdagen er preget av sms'er, skjulte treff, telefonsamtaler, løgner, og dårlig samvittighet både overfor familien.

Jeg har lest omtrent alt som kan leses om temaet utroskap på nettet bare for å sortere tanker. Har mange ganger tenkt å skrive et innlegg om temaet, som kanskje kan være litt nyansert, uten å være bortforklarende. Det jeg gjør kan jo ikke forsvares.

Men vet ikke om jeg er klar for å få alle de fordømmende svarene. Jeg leter ikke egentlig etter svar. Svarene gir seg jo selv, når den rasjonelle delen av hjernen fungerer Av alle her i verden, er det vel nettop jeg som har foraktet utroskap mest.

- Gresset grønnere på andre siden

- Få i pose og sekk

- Tenk på barna

- Drittsekk

- Piffe opp eksisterende forhold

- Dårlig viljestyrke

- Tenke med p**ken

Ja, vet alt det der, og er 100% enig. Allikevel finnes det faktisk en slags forklaring, eller iallefall en årsaks-sammenheng til at det har skjedd.

Og JA, det går an å ha følelser for 2.

Setter meg tilbake på gjerdet og følger debatten.

[Gjest Gjest]

Uff jeg er desverre det jeg også tror jeg... har bare jobbet dette stedet en kort stund, og personen jobber på en annen avdeling (i et annet land, dog ikke langt unna). Jeg trodde det bare skulle være en flørt de dagene vi møtes (vel egentlig bare den siste dagen), men så har han begynt å sende mail og spurt hvordan det går. Merker at jeg sitter og venter på mailene hans når jeg er på jobb og lurer på om jeg skal sende mer enn det lille korte svaret jeg kommer med... tror vi skrev 10 mail i dag jeg... jeg hadde lite og gjøre, og han klarte tydligvis ikke å konsentrere seg om det han skulle. De var absolutt ikke jobb relaterte.

Han har vært sammen med samme dama i 13 år, og jeg har vært sammen med min mann i 7. Er ikke verdt å kaste bort det for en person man har kjent 1 uke, men det er utrolig hvor betatt man blir av et annet menneske.uff a meg'en.

[flickan]

Har vært i samme sitauasjon tidligere, og det er ikke noe moro. Jeg har alltid hatt lett for å bli forelsket og er en relativt flørtete type. Dvs at flørting er en måte for meg å kommunisere på, både med kvinner og menn. (må ikke forveksls med sjekking) Jeg har alltid tenkt at forelskelse er noe man ikke kan gjøre noe med og at hvis jeg blir det må jeg på en måte bare gi etter de følelsene og følge hjertet. (en evig romantiker) man kan jo ikke gå glipp av "den rette"?

En dag innså jeg at jeg faktisk kan kontrollere disse følelsene og rett og slett bestemme meg for å ikke gi etter for dem. Dvs bli mindre personlig og mer oppgaveorientert. Jeg vil sikkert alltid møte en ny "mr. Right", men hvis jeg skal forfølge alle vil jeg jo aldri slå meg til ro. Det er helt sikkert at det er flere mennesker jeg har møtt som jeg helt sikkert kunne hatt et fint, om ikke fantastisk, liv med. Men jeg har bestemt meg for å ha det med han jeg skal gifte meg med neste sommer. Jeg har også sluttet å flørte så mye, bevisst fordi jeg lettere ble betatt av gutter jeg flørtet mye med.

For meg er det ikke snakk om å få både i pose og sekk, men å velge å ikke bytte ut en sekk med en ny en.