Han GIDDER ikke følge guttungen på mini-kor...

[rugrat]

Jeg har vært på møte i dag, sammen med en gjeng andre foreldre til 5-åringer. Fant ut at øvelsene til mini-koret startet denne uka, og tenkte YES, dette vil min 5-åring like å være med på. Men så kom jeg på at jeg skal i ettermiddagsforening på mandag, og ikke kan følge han. Hvorpå jeg selvsagt spør mannen min når jeg kommer hjem.

Meg: Kan ikke du følge ** på minikoret på på mandag?

Han: Nei vet du, det tror jeg ærlig talt ikke at jeg gidder.

Meg: Gidder? Jeg tror faktisk ** hadde storkost seg der.

Han: Kanskje det, men det gjør jeg bare ikke.

Meg: Så du mener jeg skal droppe foreningen for å følge han, bare fordi du ikke GIDDER?

Han: Ja, hvis du synes det er så viktig at han skal dit så.

Meg: Viktig er det kanskje ikke, men jeg tror han ville likt det veldig godt. Det er mange han kjenner som går der.

Total silence, man leser blad og er ikke interessert.

Går det virkelig an å være så fordømt egoistisk? Jeg oppdager etterhvert sider ved den mannen jeg virkelig ikke liker. Det er snakk om 45min en dag i uka, og da kan han vel drite i om han selv ikke synes det er stas, bare ungen har det gøy?

AAARRRRRRRRRGH!!!!

Jeg dropper selvsagt foreningen for å følge **, hvis han vil dit. Men jeg er temmelig forbanna på mannen min akkurat nå. Jeg er sjelden ute på noe, og denne foreningen er en gang i mnd. At han ikke kan ofre 45min av sin dyrebare tid for å følge ** de få gangene jeg er ute, er for meg komplett uforståelig.

Hva hadde dere gjort?

[Gjest Madam Felle]

Hadde min mann hatt den innstillingen, ville han ikke bodd her lenge. Og han er ikke far til barna en gang.

Jeg hadde sagt at jeg forventer at du gjør det, og hadde selv ikke droppet det jeg hadde planlagt. Hadde jeg kommet hjem fra der jeg var, uten at mannen hadde følgt barnet, ville det blitt en skikkelig alvorsprat mellom oss. For jeg hadde rett og slett ikke akseptert slik oppførsel ovenfor barna og meg

[Gjest Gjest]

Jeg har vært på møte i dag, sammen med en gjeng andre foreldre til 5-åringer. Fant ut at øvelsene til mini-koret startet denne uka, og tenkte YES, dette vil min 5-åring like å være med på. Men så kom jeg på at jeg skal i ettermiddagsforening på mandag, og ikke kan følge han. Hvorpå jeg selvsagt spør mannen min når jeg kommer hjem.

Meg: Kan ikke du følge ** på minikoret på på mandag?

Han: Nei vet du, det tror jeg ærlig talt ikke at jeg gidder.

Meg: Gidder? Jeg tror faktisk ** hadde storkost seg der.

Han: Kanskje det, men det gjør jeg bare ikke.

Meg: Så du mener jeg skal droppe foreningen for å følge han, bare fordi du ikke GIDDER?

Han: Ja, hvis du synes det er så viktig at han skal dit så.

Meg: Viktig er det kanskje ikke, men jeg tror han ville likt det veldig godt. Det er mange han kjenner som går der.

Total silence, man leser blad og er ikke interessert.

Går det virkelig an å være så fordømt egoistisk? Jeg oppdager etterhvert sider ved den mannen jeg virkelig ikke liker. Det er snakk om 45min en dag i uka, og da kan han vel drite i om han selv ikke synes det er stas, bare ungen har det gøy?

AAARRRRRRRRRGH!!!! 

Jeg dropper selvsagt foreningen for å følge **, hvis han vil dit. Men jeg er temmelig forbanna på mannen min akkurat nå. Jeg er sjelden ute på noe, og denne foreningen er en gang i mnd. At han ikke kan ofre 45min av sin dyrebare tid for å følge ** de få gangene jeg er ute, er for meg komplett uforståelig.

Hva hadde dere gjort?

←

flyttet fra han

[Tiit]

Hadde min mann hatt den innstillingen, ville han ikke bodd her lenge. Og han er ikke far til barna en gang.

Jeg hadde sagt at jeg forventer at du gjør det, og hadde selv ikke droppet det jeg hadde planlagt. Hadde jeg kommet hjem fra der jeg var, uten at mannen hadde følgt barnet, ville det blitt en skikkelig alvorsprat mellom oss. For jeg hadde rett og slett ikke akseptert slik oppførsel ovenfor barna og meg

←

Yea!

[Gjest Gjesta]

Det høres IKKE bra ut

Du kan jo prøve å spørre han om han ikke syns ungen skal ha en aktivitet, og om det er noen andre typer aktiviteter han heller syns dere skal prøve, sånn for å trekke han litt mer inn i beslutningsprosessen. Det kan jo være det hadde vært mer lystbetont for ham å følge barnet hvis han følte at han var med på bestemmelsen? (syns uansett det er helt forkastelig holdning fra denne mannen. Så mener ikke å unnskylde ham).

[rugrat]

Guttungen er med på andre aktiviteter. Han er på barneidrett en gang i uka, og der er JEG med som trener.

Jeg ble rett og slett helt satt ut. Det har vært et par andre episoder også i det siste, som tilsier at den mannen kanskje ikke skulle hatt en familie. Dette er vondt, rett og slett. Dessuten er det ikke andre aktiviteter for 5-åringer her, enn nettopp barneidrett og minikor. Uff nei, jeg vet sannelig ikke.

[Gjest Naria]

Ærlig talt. Noe slikt hadde jeg overhodet ikke akseptert. Ville ikke ha vært sammen med en mann som viste så liten interesse for barnet sitt, ei heller om det ikke var hans biologiske barn.

[L@dy]

Jeg hadde blitt såååå skuffet og lei meg på vegne av barnet mitt. Jeg mener det er liksom ikke snakk om å dra til månen heller. Men jeg lurer på, er han faren til din sønn? Dersom han IKKE er det, så hadde nok veien UT vært veldig kort ja. Som du sier, så er det også en del andre episoder.

[Gjest Naria]

Men jeg lurer på, er han faren til din sønn? Dersom han IKKE er det, så hadde nok veien UT vært veldig kort ja.

←

Så du hadde ikke syntes dette var så ille om det var snakk om den biologiske faren? Jeg hadde ikke akseptert det i noen tilfeller jeg, men hadde nesten syntes det var hakket verre om det var pappaen som ikke gidder, å gjøre noe slikt for sønnen sin. Det hadde jeg rett og slett sett på som en selvfølge at han gjorde.

[Gjest Madeline]

Jeg hadde aldri verden godtatt det hvis mannen min hadde sagt noe sånn. Tror nok jeg hadde sagt min klare mening og bedt han om å ta sin del av ansvaret. Hvis ikke tror jeg at jeg hadde begynt å tvile på forholdet vårt. Har en fått barn, får en også ta ansvaret som følger med. Det gjelder for både mødre og fedre.

[Gjest Gjest]

Hvis dette hadde vært mannen min så hadde jeg svart på samme måte når han hadde kommet og hadde hatt lyst til å bedrive sengeaktiviteter....

Beklager men det der gidder jeg ikke ikveld kjære.....

[Gjest Gjesta]

Hvis dette hadde vært mannen min så hadde jeg svart på samme måte når han hadde kommet og hadde hatt lyst til å bedrive sengeaktiviteter....

Beklager men det der gidder jeg ikke ikveld kjære.....

←

Det virker som en grei måte å løse problemet på

[L@dy]

Så du hadde ikke syntes dette var så ille om det var snakk om den biologiske faren? Jeg hadde ikke akseptert det i noen tilfeller jeg, men hadde nesten syntes det var hakket verre om det var pappaen som ikke gidder, å gjøre noe slikt for sønnen sin. Det hadde jeg rett og slett sett på som en selvfølge at han gjorde.

←

Jeg har ikke sagt noe om at det hadde vært greitt om det hadde vært den biologiske faren som hadde sagt det, hadde egentlig vært mye værre. Men jeg synest det hadde vært lettere å bryte ett forhold dersom han ikke hadde vært biologisk faren.

[Milje]

Det virker som en grei måte å løse problemet på

←

Vet ikke hva som er det mest drastiske ...

Ta igjen litt eller flytte...

Sårer de ungene våre, blir Vi knust som mødre.

Synes også vi mødre skal få litt fritid.

Vi er 2 om å lage barn

da bør det vere 2 om og følge opp barna og deres gjøremål.

stå på!

[Gjest Ninakanin]

Hadde min mann hatt den innstillingen, ville han ikke bodd her lenge. Og han er ikke far til barna en gang.

Jeg hadde sagt at jeg forventer at du gjør det, og hadde selv ikke droppet det jeg hadde planlagt. Hadde jeg kommet hjem fra der jeg var, uten at mannen hadde følgt barnet, ville det blitt en skikkelig alvorsprat mellom oss. For jeg hadde rett og slett ikke akseptert slik oppførsel ovenfor barna og meg

←

signerer, klapper og bukker.

for en drøy mann. eller, jeg mener GUTT.

[Laina]

Jaha? Så siden mor har funnet ut at barnet skal delta på en aktivitet, må far følge eller flytte ut?

Hva om mannen overhodet ikke er interessert i dette? Og kanskje ikke er enig i at dette er en aktivitet som sønnen vil trives med? Hva om han har sett frem til denne kvelden, da mor skal bort, og han og sønnen skal kose seg sammen?

Nei, det kan vel ikke være mulig? Han er jo en mann, og totalt uinteressert i å barnet sitt.

Løsningen deres er alltid så enkel: Flytt ut!

[Gjest Gjesta]

Enig med Fella. Min mann har værsågod å stille opp for ungene når jeg ikke kan selv, og han er ikke biologisk far. Bor du sammen med barn går barnas behov først. Ærlig talt.

[Gjest gjesta]

Helt ærlig: Det er ikke alltid så interessant for foreldre å være hente-bringetjeneste. Her i huset har vi aktiviteter tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag (!). Jeg bruker MYE tid på å følge til og fra, og holde utstyret i orden. Men har man valgt å få barn, så har man også valgt å stå på litt på deres vegne. Det skulle nesten bare mangle. Man kan velge bort, og argumentere med at det ikke passer pga jobb, barnet har for mange aktiviteter allerede, det foregår for sent på kvelden osv. Men "gidder ikke" er uholdbart, synes jeg.

←

Har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på å følge opp ungenes aktiviteter. Da de var mindre måtte jeg også ta med meg begge to. Vi satt og ventet i lokalene eller på nærmeste cafe. Var aldri snakk om å gidde. Det er bare sånn det er når man har barn.

[Laina]

Jeg er enig i at det blir lett å stå på utsiden og rope "flytt ut!". Det spørs vel om man hadde vært like skråsikker i konklusjonen om det var en selv det gjaldt

Men du argumenterer for at det er mor som har funnet ut dette, kan hende far ikke er interessert osv. Selvsagt kan det sees på den måten. På den annen side, så lenge fars eneste kommentar til mors forespørsel er "Jeg gidder ikke" kan jeg ikke helt skjønne at han har reflektert like mye over det som det du har, Laini. Det høres rett og slett ut som han... ikke gidder. Og DET synes jeg ikke er et holdbart argument. Hvis gutten vil, og han ikke har fullt opp av andre aktiviteter (tydeligvis ikke), så kan jeg ikke se annet enn at det er egosentrisk å ikke kunne følge sønnen på en aktivitet en gang i måneden.

Helt ærlig: Det er ikke alltid så interessant for foreldre å være hente-bringetjeneste. Her i huset har vi aktiviteter tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag (!). Jeg bruker MYE tid på å følge til og fra, og holde utstyret i orden. Men har man valgt å få barn, så har man også valgt å stå på litt på deres vegne. Det skulle nesten bare mangle. Man kan velge bort, og argumentere med at det ikke passer pga jobb, barnet har for mange aktiviteter allerede, det foregår for sent på kvelden osv. Men "gidder ikke" er uholdbart, synes jeg.

←

I prinsippet er jeg helt enig i at man bør dele på oppgavene, og at barna kommer først. Videre er jeg også enig i at "gidder ikke" ikke ville vært et holdbart argument dersom det kom fra meg. Men det er en kjennsgjerning at en del menn velger et "gidder ikke" fremfor å ta en lang diskusjon ved å forklare hvorfor det kanskje ikke passer. Dette tilfellet er et typisk eksempel på en situasjon der en mann kan føle seg regelrett overkjørt, fordi mor har bestemt at slik og slik, og det må far bare innfinne seg med.

Det er så mange nyanser i parforhold, og jeg reagerer på at de eneste utsagnene mange av dere klarer å komme med er: "Hadde det vært min mann, hadde han ikke bodd der lenge!"

[Gjest gjest1]

Jeg ville ha spurt pent ved senere anledning om han ikke kunne følge ham. Altså i en ikke-offensiv tone.

Også er jeg litt nysgjerrig på hva som gjør at han ikke vil. Så viss han hadde svart nei, ville jeg spurt om hvorfor.

Endret 31. august 2006 av Sukkerert