Pus maser veldig..

[MONSTERneeta]

Hei!

Hjemme har vi en katt som allerede har rukket å bli 9 år. Hun har alltid vært veldig rolig, og ikke gjort mye ut av seg. I 2004 gikk min mor og far fra hverandre, og mamma tok med seg katten (som er søsteren min sin). Etter det har pus vært veldig masete av seg (jeg kan ihvertfall ikke huske at hun har vært slik før).

Hun "snakker" veldig mye, noe som selvsagt er veldig koselig Men til tider kan det bli veldig mye. Det er spesielt om natta og tidlig om morgenen hun er sånn. Hun skriker utenfor dørene når ingen er våkne (kan nesten høres ut som hun uler "mamma" ), men roer seg som oftest så fort vi roper tilbake til henne.

Hun blir også lei om vi sover litt utpå dagen. Da kommer hun gjerne inn og dytter ned ting fra nattbordet for å vekke oss, eller å pirke oss så vidt i ansiktet (hun er ikke så dum, nei..)

Vet ikke om det er verdt å nevne, men hun vil helst sitte ved siden av oss rundt bordet når vi spiser middag. Gjerne på en egen stol! Hun synes det er utrolig godt å sitte og lukte, men det er sjelden hun faktisk vil spise noe.

Hva er dette? Det kan nesten virke som om hun er ensom og redd for å være alene. Har hun blitt veldig selskapssyk, eller er det noe annet?

[Gjest Gjest]

Er hun kastrert?

Har hun mulighet til å gå ut?

Trives hun i selskap med andre katter?

Gir dere henne oppmerksomhet både i form av kos og lek?

[MONSTERneeta]

Ja, hun ble kastrert for 2 år siden.

Hun har muligheten til å gå ut hele tiden, men hun har aldri vært særlig glad i det. Det kan hende hun faktisk sover ute en stund om sommeren, men som oftest er det egentlig bare for å tisse og komme fort inn igjen.

Det er både og. Vi har ingen andre katter lenger (moren hennes døde for 8 år siden), men hun omgås noen katter i nabolaget. Hun er som alle andre skeptisk til å begynne med, men det går fint etterhvert.

Hun får masser av kos fra oss. Hun er veldig glad i det Spesielt å bli børstet, hun bli helt vill :forskrekket: Men hun har aldri vært en katt som vil ligge i fanget, eller bli løftet. Det ser hun helst at ikke skjer. Leke vil hun sjeldent, hun er nok litt lat

[kitekatt]

hehehe, virker som en skikkelig "skilsmissekatt". Nesten slik barna kan reagere.

jeg vet ikke jeg, men det virker som om hun tror hun er et menneske og har "tatt" sin rolle i familien. Jeg ser katter som er mye sammen med mennesker er likere oss enn vi faktisk tror . Spesielt de som har vært innekatter en stund. Tror ikke følelseslivet er så veldig annerledes enn vårt. Hun er kanskje litt stressa på oppmerksomhet etter at en hun var glad i forsvant?

Synes dere skal ta det rolig jeg...katter har forskjellige personligheter, men finner seg fort i ting. Hva med å slippe henne ut på natta så får hun være ute? mas blir det helt sikkert til å begynne med, men det funka på katten her. Hun var innekatt i 9 år, så fikk hun gå ut når vi flyttet. Dvs. hun bestemte seg selv for å gå ut. Men kan i laaaange perioder nekte å gå ut. hun er fryktelig knyttet til meg og maser også mye. nå er hun ute om natten og er da mye roligere og selvstendig inne. hviler og sover mer når hun kommer inn. Får vel "slitt" seg ut på natta da, og merker at hun har mer eget liv Viktig siden vi også har fått barn og hun var ganske sjalu i starten. Det går bra nå