hva feiler det egentlig folk?

[Angelfairy]

http://www.nettavisen.no/verden/article723491.ece

hvordan i all verden får 2 små barn til å gjøre noe sånt?

hva er det egentlig foreldre har gjort med disse barna, eller hva har de lært på skole, filmer, spill etc?

hva er det egentlig barn lærer? og hvorfor?

hva får barn til å gjøre slike handlinger?

[K.A.]

Ondskap er ikke noe som tillæres. Det er noe som må avvennes. Om du har lest Fluenes Herre, er det en temmelig god beskrivelse av hvordan barn kan være.

[Tiit]

Ondskap er ikke noe som tillæres. Det er noe som må avvennes. Om du har lest Fluenes Herre, er det en temmelig god beskrivelse av hvordan barn kan være.

←

Sorry?????? Mener du at disse barna er født onde og at de må avvennes ondskapen sin???? Det har ikke mye belegg i forskning på barn og atferd iallefall.

Man skal ikke spekulere så mye i enkeltsaker. Det er tross alt virkelige mennesker som vi ikke kjenner som vi danner mening om ut fra spinkel informasjon. Men generelt vil jeg si at barn som har dårlig utviklet empati, er følelsesmessig og sosialt umodne, og som har sett/hørt/opplevd vold og overgrep, er i faresonen for selv å utføre slike overgrep.

[K.A.]

Sorry?????? Mener du at disse barna er født onde og at de må avvennes ondskapen sin???? Det har ikke mye belegg i forskning på barn og atferd iallefall.

Tvert imot. Jeg sier forresten ikke at de er født onde, da jeg ikke tror det er mulig å være ond. Men å gjøre ondt, se det er fullt mulig.

Det er ingen som lærer småbarn å slå eller å bite. Tvert om, det er voksne som må sette dem på plass og si, "ikke slå!" "Ikke bit!" Vi er alle nemlig født uten skrupler: det finnes ingen medfødt moralitet. Vi er videre alle født egoistiske, og lærer gjennom sosial interaksjon at vi ikke kan få alt vi peker på. Barn er ikke høflige og gavmilde medmindre de er blitt oppdratt slik. Derimot lærer vi fra barnsben av diplomatiske metoder for å få det mest slik som vi vil.

Mennesket er hverken født godt eller ondt. Det er født egoistisk.

Man skal ikke spekulere så mye i enkeltsaker. Det er tross alt virkelige mennesker som vi ikke kjenner som vi danner mening om ut fra spinkel informasjon. Men generelt vil jeg si at barn som har dårlig utviklet empati, er følelsesmessig og sosialt umodne, og som har sett/hørt/opplevd vold og overgrep, er i faresonen for selv å utføre slike overgrep.

←

Interessant at du nevner sosial umodenhet som mulig årsak. Hva vil det si å være sosialt umoden? I et nøtteskall er det mangel på oppdragelse fra samfunnet. De er altså ikke blitt avvent fra sine naturlige impulser om å ta det de har lyst på. Muligens er skadefryd også medfødt, men akkurat der er jeg litt i tvil.

[Bønna]

Jeg forundres over denne troen på at barn fra naturens side er noen uskyldig vesener som enda ikke er påvirket av voksenverdenen. Akkurat som voksne kan barn være noen skikkelige monstre. Voksne drittsekker var gjerne drittsekker også som barn og omvendt.

Men det er klart det finnes mange barnlige drittsekker som i voksen alder angrer på sin atferd. Tross alt er det påfallende hvor få som blir genuine liberalister i voksen alder.

Endret 30. august 2006 av vimse

[Carrot]

Jeg trodde aldri jeg skull esi det men jeg er faktisk tilbøyelig til å erkjenne at både Bønna og K.A. har gode poeng....

Alle ER født egoistiske, vi ville aldri overlevd spebarnsstadiet eller småbarnsårene hvis vi ikke var superegoistiske småttiser som forventet at andre tok vare på oss i ett og alt - at vi ble båret frem på "gullstol" - det er et ubestridelig faktum at vår psykiske helse ikke overlever en annen form for oppvekst uten varige mèn og skader.. Barn som ikke er morens "ett og alt" når det gir seg til kjenne utvikles ikke slik det er ønskelig i følge "all" kjent forskning..

Vi må så avvenes følelsen av å være "i senter av universet" og innse at det hele er mye større enn oss som individer - for å sitere psykologiens Freud som anså menneskets psyke for å bestå av 3 aspekter eller deler:

ID (ubevisst)

Superego (bevisst)

Ego (delvis bevisst eller prebevisst)

Hvorav vi i starten av våre liv kun er "ID" - en utrettelig lyst- og behagskilde som kontinuerlig sender oss impulser og begjær som må tilfredstilles, etterhvert kommer "Superego" inn i vår bevissthet og er det bevisste aspektet ved vår psyke som utvikles gjennom oppdragelse og sosialisering i barndommen, og som på mange måter det motsatte av ID siden dette fungerer som en form for moralsk skjold som gjør oss i stand til å skille mellom det som er og ikke er sosialt akseptert. Vår tredje del "Ego" er altså en slags sammensmelting av de to første eller en slags mellomting om du vil.

For at barn skal kunne lære må det få reaksjoner, vi lærer ikke uten at vi får respons på våre handlinger.

Ingen er født onde eller bare snille - vi innhenter impulser både bevisst og ubevisst fra våre omgivelser - vi speiler oss i dem og etterhvert gjenkjenner vi det som skjer - og vi gjenkjenner reaksjonene, noen trenger kortere tid for å lære andre lengre..

Etterhvert som vi vokser knytter vi ny lærdom opp mot den gamle, vi blir selektive (utvelgende) i den grad at vi kan velge ut det som er "rett for oss" og går i den fellen at vi tillegger andre rundt oss egenskaper basert på vår oppfatning av dem - ikke nødvendigvis korrekte oppfatninger..

Dersom et barn eller en voksen "avviker" og ikke mestrer overgangene i livets faser av ulike årsaker, vil vi oppleve at de ikke "tilpasser seg" samfunnsnormene av hva som er akseptert og ikke. Dette kan være genetiske årsaker, det kan være miljøfaktorer osv osv - og svært svært sjelden er det foreldre eller andre i barnets nære sfære som feiler og "skaper" dette avviket...

Videre er det også en kjennsgjerning at alle mennesker er "bærere" av forskjellige personligheter som de bruker i sin hverdag i forskjellige omgivelser, alledere Hippokrates i antikkens Hellas beskrev mennesket som fire typer, den gang var det temperamentet han fokuserte på.

Etterhvert har andre forksere kommet med andre forklaringer, Gordon Allport kom i sin tid med en femfaktormodell som kunne "plassere" et menneske i en bestemt gruppe persomlighet ut fra hvilken del som var "mest rådende" av dem, var man nervøs, viste man ekstraversjon, var man open, medmenneskelig eller handlet man planmessig? Og slik fortsetter forskningen på mennesker måte å reagere, handle og tenke / føle - i dag kan vi slenge utav oss at "hun er jo et nervøst vrak" om en som er tilbøyelig til å være nnervøs - en som derimot fremtrer som sterk og sikker og som overkjører andre for å nå sine mål kan lett bli sett på som skikkelig "bulldoser" gjerne med et snev av "psykopatiske" trekk - vi gjør det stadig vekk - vi danner oss meninger basert på vår egen oppfatning.. Vi trenger ikke en gang kjenne saken, personen osv osv.. I Norge har for eksempel bøkene "effekt" og "på seg selv kjenner man ingen andre" tatt for seg disse kjente psykologiske mønstre alle mennesker handler etter - di er å få kjøpt i enhver bokhandel og burde så absolutt være av interesse for alle som "mener noe om andre"...

Klart det er trist at to guttunger - to barn - utøver handlinger vi reagerer på, det er utenfor all tvil.. Men å stille spørsmål ved hva som fikk dem til å gjøre det? Ja det er nok ting vi aldri vil forstå.. Vi er rett og slett ikke "der"

Og jeg er temmelig sikker på at selv om det enkleste er å fordømme foreldrene er det ikke sikkert de har feilet - det kan være ytre påvirkning i form av venner, miljø, tv, video osv osv som fikk det til å gå så galt -

tenker vi på det når vi setter på en film eller gir ungene et spill som stort sett går på vold i varierende grad? Til og med uskyldige Tom og Jerry kan i noen barns oppfatning være skadelig - herregud den katten bomber en liten mus sønder og sammen uten at musen tar skade? Hvor i det virkelige liv kan det ikke være skadelig dersom barnet ikke er modent nok til å se forskjellen? Det må nemlig læres..

Og med det er jeg tilbake på at både Bønna og K.A. har et poeng, vi er ikke født moralske og empatiske , vi lærer det etterhvert som vi vokser til - i de aller aller fleste tilfeller....

(skrivefeil editert)

Endret 30. august 2006 av Carrot