Hvor mye tid bør jeg "få" av kjæresten?

[Gjest Lanyah]

Min kjæreste jobber nesten døgnet rundt..., begynner noen ganger mellom 7-9 jobber til 4, så vil han ha litt tid for å gjøre "sine" ting (som jeg respekterer), så begynner han på sin andre jobb og der jobber han gjerne til 12. De dagene han har litt fri på dagen, da har jo han selvfølgelig andre ting å gjøre som å ordne det og det, gjøre sine hobbyer. Jeg føler meg VELDIG siste prioritert..., jeg kommer gjerne til han klokken 12-1 om natten og sover hos han, om morningen våkner jeg ofte alene, eller sammen med han, da som regel drar jeg hjem med en gang...

Føler meg såret av dette..., jeg vet at jobb er viktig, men han velger selv å ha 2 jobber...! Vi gjør jo nesten ikke annet enn å sove sammen, noen ganger kan jeg komme litt før ned til han, da ser vi gjerne en film eller spiser mat.

Men det jeg lurer på, hvor mye tid kan jeg "forlange" av han? Hva mener dere? Jeg føler vårt forhold er så rutineaktig, og at det BARE er etter hans behov...! Jeg liker det ikke..., jeg har tatt det opp med han, og da sier han bare "men, vi gjør jo mye sammen vi, vi har jo vert til syden osv." Da føler jeg han tenker at en syden tur er nok! Da skal jeg liksom være fornøyd...!

Jeg savner å gjøre ting sammen med han..., men om vi gjør det føler jeg at det blir så unaturlig, jeg tenker at han føler at han MÅ.

Endret 29. august 2006 av Lanyah

[Gjest Lanyah]

Vi er forresten 19 år, og vert sammen i 3 og et halvt år.

[Gjest Norwegian Blue]

Hva med helger? Har han fridager?

[Gjest Lanyah]

Det finnes ikke noe som heter helger for han, han jobber innen hotellyrket. Og der er det oftest mest som skjer i helgene...! På fridagene, så går det som regel i ting han skal gjøre..., for meg blir det det samme opplegget, å komme sent til han, når han er ferdig med "alt sitt"...

[Gjest Norwegian Blue]

Jobbe hver eneste dag så lenge, høres veldig slitsomt ut. Kan forstå at det er godt å komme hjem om kvelden og bare legge seg sammen med jenta si og slappe av, men man trenger jo en fridag innimellom. Hvorfor jobber han så mye? Er det for pengene, eller trives han veldig godt med å jobbe? Jobber du også? Hvis han jobber innen hotell har han da fagbrev eller har han studert? Hvis han har fagbrev har han vel ikke noe studielån som skal betales ned og det burde da ikke være nødvendig å jobbe dobbelt for å få ting til å gå rundt.. Eller?

Hvis han bare jobber for å jobbe høres han litt arbeidsnarkoman ut. Da kan du jo si at du er bekymra for ham, det er jo kjent at folk lett blir utbrent av mye jobbing. Selv om man føler man klarer det, er det er veldig viktig å slappe av innimellom også, spesielt når man har et forhold å pleie.

Hvordan er forholdet ellers? Er dere like glad i hverandre ennå? Det virker på meg at veldig mange par i 18-20 års alderen (er i alderen selv..) finner ut at de rett og slett har vokst fra hverandre.

Høres ut som dere trenger en ferie på landet, å slappe av i hengekøya hele dagen og gå på restaurant og kino om kvelden, og overskudd til sengekos om natten.

[Snasen]

Du kan vel ikke forlange så mye, men han burde vel kanskje brukt noen av fridagene sine på deg. Og det uten at du forlangte noen ting. Han burde skjønne det selv.

[Gjest Lanyah]

Jobbe hver eneste dag så lenge, høres veldig slitsomt ut. Kan forstå at det er godt å komme hjem om kvelden og bare legge seg sammen med jenta si og slappe av, men man trenger jo en fridag innimellom. Hvorfor jobber han så mye? Er det for pengene, eller trives han veldig godt med å jobbe? Jobber du også? Hvis han jobber innen hotell har han da fagbrev eller har han studert? Hvis han har fagbrev har han vel ikke noe studielån som skal betales ned og det burde da ikke være nødvendig å jobbe dobbelt for å få ting til å gå rundt.. Eller?

Hvis han bare jobber for å jobbe høres han litt arbeidsnarkoman ut. Da kan du jo si at du er bekymra for ham, det er jo kjent at folk lett blir utbrent av mye jobbing. Selv om man føler man klarer det, er det er veldig viktig å slappe av innimellom også, spesielt når man har et forhold å pleie.

Hvordan er forholdet ellers? Er dere like glad i hverandre ennå? Det virker på meg at veldig mange par i 18-20 års alderen (er i alderen selv..) finner ut at de rett og slett har vokst fra hverandre.

Høres ut som dere trenger en ferie på landet, å slappe av i hengekøya hele dagen og gå på restaurant og kino om kvelden, og overskudd til sengekos om natten.

←

Han har ingen studielån, han jobber fordi han liker det og fordi han vil spare opp penger. Jeg skjønner ikke at han orker jeg..., vet ikke. Men det er vel en sirkel du går i, er du van med å jobbe fra liten av så forsetter han sånn...! Jeg har ikke jobb foreløpig, men det er ikke noe å si på. For det var det samme før når jeg gikk på skole\jobbet. Jeg trives jo litt av å være for meg selv og gjøre ting med vennene mine (vennene mine synst jeg er flink til å ta vare på de, selv om jeg har kjæreste!) Det er jo bra på den måten.

Vi er like glad i hverandre ennå, men jeg tenker mer enn han for jeg har mer "tid" enn han..., jeg føler vi sklir fra hverandre fordi vi gjør ingenting sammen...! Jeg har forslått at vi kunne flytte sammen, men han er mest interessert i å bo hjemme hos sin mor og far for å nettopp tjene penger. Det respekterer jeg selvsagt.

Han synst det er flott sånn vi har det, men det synst egentlig ikke jeg. Skulle ønske vi kunne være mer kjærester for å si det på den måten. Hver gang jeg er ute med vennene mine på by`n, så spør folk ofte hvor han er, "på jobb" er det svaret jeg alltid gir. Begynner å bli flaut å si det hele tiden...

Men jeg elsker han, så jeg er der bare for han jeg. Uansett..., men det resulterer i at han får makt og det er jeg som alltid sitter igjen såret fordi han kanskje har avlyst noe som jeg hadde gledet meg til.

Hva skal jeg si til han?... Noen ganger får jeg lyst å si nei til ting for å si at jeg er opptatt osv., men da vet jeg at forholdet blir tomt...! Jeg avlyser gjerne ting bare for å være med han, nettopp fordi jeg blir så glad bae jeg får være med han.

Nå har jeg egentlig aller mest lyst til å gå å legge meg, men jeg må vente til han er ferdig på jobb i 12 tiden, òg da skal jeg ned til han...

[Gjest gjesta]

Hvorfor går du ikke og legger deg?

Det hadde jeg gjort. Du er trøtt, du vil da sove. Så får heller han komme til deg når han har tid.

Det er forståelig at han vil jobbe men når han ikke bruker fritiden sin på deg heller så syns jeg det er litt råttent. Derfor ville jeg bare lagt meg til å sove, jeg.

[Gjest Lanyah]

Men jeg har så lyst å legge meg i armene hans..., han stryker meg alltid til jeg sovner...!

[Gjest Norwegian Blue]

Enig med Bianca. Legg deg. Hvis du føler det er slemt kan du skrive en melding ala "hei, vennen, jeg er så trøtt, så jeg går å legger meg. kunne ønske du var her, klem" eller noe i den dur.

Det høres litt ut som om han tar deg for gitt. Syntes du skal gjøre det du har lyst til, se om han bryr seg nok til å ta hensyn til dine behov.

Og å ha to jobber, uten noen boutgifter å dekke.. skal han bli millionær eller? Det kan jo være han har edle motiver, såklart, som at han vil tjene nok til forsørge familien sin i framtida; men det er nok av tid til å tjene penger. Han er ung, regner med han er like gammel som deg her, og kaster bort ungdomstida med jobbing hele døgnet. Han må jo unne seg litt festing og/eller å slappe av med venner og kjæreste.

Syntes du skal ta en skikkelig prat med ham jeg. Som du sier, dere sklir fra hverandre, det fører som regel raskt til brudd. Og det vil dere vel ikke?

[Gjest gjesta]

Men jeg har så lyst å legge meg i armene hans..., han stryker meg alltid til jeg sovner...!

←

Ja, men da viser du han at du kan gjøre som du vil. Ikke at du ikke gjør det, men som Norwegian Blue skriver virker det som om han tar deg litt for gitt.

[Gjest Gjest]

det er jo ikke rart dere har forskjellige behov når det er så stor forskjell på hvor mye dere jobber. Du har selvfølgelig mye mer overskudd enn han - og det bruker du (naturlig nok) på å ha lyst til å finne på ting, savne han osv. Når man er sliten etter to jobber er man gjerne strålende fornøyd med å slappe av foran tv eller sove... Dermed ser han kanskje ikke dine behov heller.

Jeg synes du burde diskutere med han om han kan vurdere å jobbe mindre, i hvert fall på litt sikt. Det vil nok alltid være vanskelig å holde ut med en som "alltid" jobber. Samtidig kan det jo hende du finner jobb selv, og overskuddet og orket til å gjøre ting "hele tiden" vil nok jevne seg ut. Men jeg skjønner problemstillinga, altså. Sliter med noe av det samme her, jeg jobber litt mindre og mer "selvstyrt" enn kjæresten, og han har en (frivillig) latterlig døgnrytme og dermed sjelden overskudd til å finne på noe på ettermiddagene, da er han gjerne trøtt og irritabel. Vi har det kjempefint i ferier, men hverdagen begynner jeg å gå lei av...

[Arkana]

Jeg må innrømme at jeg har lite til overs for arbeidsnarkomane. Jeg tror ikke det finnes noen som når de ligger for døden skulle ønske at de hadde jobbet mer. Så fremt dere ikke har økonomiske problemer, noe det virker som dere ikke har, ser jeg ingen grunn til å jobbe så mye. Å pleie forholdet er vel så viktig. Hva er vitsen med å ha en partner man aldri ser? Jeg hadde definitivt tatt dette opp med ham og prøvd å finne en løsning dere begge kan leve med.

[Gjest *Snart medlem*]

Hvis han jobber dobbelt, kan du vanskelig kreve mye tid av ham. Han trenger sikkert de få timene han har til å fullstendig koble av.

Hva med at dere blir enige om en eller to ettermiddager i uken der dere to skal finne på noe sammen som å gå på kino, gå å spise eller leie en film?

[Gjest Gjesta]

Enig med hva de over sier her.

Snakk med han, forklar hva du føler. Det er aldri noe koselig å føle seg som siste prioritet... Selv om det kanskje ikke alltid stemmer

Har selv vært sammen med et par gutter av typen arbeidsnarkoman, og det er ikke å anbefale... Gutten jeg bor sammen med nå jobber vanlig full stilling, og overtid ved behov. Men hverken han eller jeg har noe behov for å jobbe overtid daglig.

Greit at gutten jobber, absolutt ikke det verste han kan finne på. Men forklar han at du vil ha litt mer tid. Gjerne en ettermiddag eller to i uka, kan han ikke gi deg det så synes jeg du bør sette litt hardt mot hardt... Du kan ikke legge opp hele livet ditt etter han. Synes han ikke forholdet deres er verdt den lavere inntekten så er vel ikke forholdt så innmari mye å satse på...

Sorry at jeg er hard, men bedre å finne ut av det nå enn når du sitter med to unger som aldri ser pappa'n sin... (Er mange som fungerer som aleneforeldre selv om de har samboer...)

[Gjest Ninakanin]

Ta deg en prat med ham. Spør hva som er viktigst, hvilke prioriteringer han har, og hvor han tror forholdet går når du soser rundt på lut og kaldt vann.

Jeg kjenner følelsen du har, og den er ikke god. Man spises opp på innsiden av ensomhet og en følelse av å ikke bety noe.

Men det gjør du! Så får du ikke noe, så krever du noe. Kan det ikke gis, finnes det andre steder. Dere er unge, du har vært sammen med ham i mange av de mest utrygge årene. Klart det kjennes nifst å løsrive seg fra noen du har utviklet deg sammen med. Han er en sentral del av personligheten din, men ikke hele. Og du har mye igjen å oppdage, oppleve og ting å gjøre.

Ikke bli et sted du ikke trives av frykt for å stå alene.

[Gjest Gjest]

Akkuat sånn er broren min også. Begynte vel å jobbe sånn når han var ca like gammel som kjæresten din. Holder på fortsatt og nå er han 37år. Mistet kjæresten sin gjorde han for 1 år siden, hu orka ikke bli satt i 2.rekke lenger. Skjønner henne godt. (han har fått mange sjanser til å forandre seg , og har lovt dyrt og hellig hver gang at han skal trappe ned jobbinga)

Sett dere ned sammen og prat! Si hva du ønsker av forholdet, og si at du føler deg i 2.rekke. Dersom han ikke trapper ned etter at dere har pratet sammen, og du føler fortsatt at du blir nedprioritert, vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde giddi og fortsette forholdet.

Hvorfor skal du sitte og vente på en som bare jobber, visst du kan finne en annen som gir deg den oppmerksomheten du fortjener? Ingen fortjener å bli nedprioritert slik.

[Gjest Gjest_Lanyah_*]

Takk for svar alle sammen! Jeg tror jeg skal ta meg sammen å prate med han idag, jeg håper at det skjer uten at vi krangler....!

Hintet litt til det i går da vi la oss, men uten resultat...!

[Gjest Ninakanin]

Takk for svar alle sammen! Jeg tror jeg skal ta meg sammen å prate med han idag, jeg håper at det skjer uten at vi krangler....!

Hintet litt til det i går da vi la oss, men uten resultat...!

←

en krangel er ikke noe farlig, men ofte sundt

ikke vær redd for å krangle! må det til, så må det til! ikke legg meningene og følelsene dine på hylla eller pakk ting inn for å unngå krangel.

[Gjest Ninakanin]

dobbel

Endret 30. august 2006 av Ninakanin