Gjest Gjest_USIKKER_* Skrevet 29. august 2006 #1 Skrevet 29. august 2006 nå vet ikke jeg eller familien min lenger hva vi skal gjøre. jeg flyttet ut for snart 6 år siden, fra mammas hus. Hun er alkoholiker å jeg å min yngere bror har hatt et helvete mange ganger. Min mor husker ikke halvparten av dette(grunnen selvfølgelig at hun var MYE full. både høytider,bursdager og vanlige dager.) Hun går nå til psykolog og det har vært folk fra barneværnet hjem til henne.hun har 3 mindre barn, der hjemme. men ingen tar dette alvårlig,(av leger og psykologer og barneværnet) min søster, gruer seg til hver helg, hun vil komme å bo til meg.men jeg bor ikke i samme by som henne. mammaen min kjører seg på ræva med regninger,mannfolk og hus snart. jeg har prøvd å snakke med henne, gang på gang på gang, hun skjønner det når hun er edru men så fort noen snakker med henne, blir hun lei seg å begynner å drikker. Dette har vart i mange år.JEG VIL IKKE AT MINE SØSKEN SKAL HA DET SLIK. Så nå sitter jeg ...igjen etter en ny telefon fra noen som fortalte meg at det var styr i går å at mammaen min skjelt ut min lille søster (som jeg har et utrolig godt forhold til.) DETTE KNUSER HJERTE MITT!! hun bor her som regel vist hun har fri fra skolen.Det vil si i ferier å helger,for hun må ta båt...Jeg har selv et barn. Jeg sitter å gråter nå...for jeg vet ikke snart hva jeg skal gjøre.Hele familien vet om dette.faren til barna bor ikke i den samme by, men jeg trur ikke han er så interissert til å ha de.Mammaen min er forferdelig flink til å snakke for seg.så hun ror som bare det når barneværnet, jobben eller noen andre ringer.Hun lyver som fa*en. Gud hjelp meg...jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.min små søsken kjenner ikke faren sin å har jo hele familien sin i en by og jeg da som bor utendfor. plis....noen hjelp meg...jeg bodde hjem der i 5 år i et helvete...jeg vil ikke at mine søsken skal bare oppleve det der....drikking, og redsel for neste gang det blir stor styr...å det er bare slik de har hadt det.....fylla hele livet.... hjelp meg
Gjest Gjest_gunn_* Skrevet 29. august 2006 #2 Skrevet 29. august 2006 vet ikke hva jeg skal si bare gir dere
:-) anna Skrevet 29. august 2006 #3 Skrevet 29. august 2006 Er det mulig at småsøskene dine flytter til deg? At du blir "fosterhjem" for de? Visst betyr det å flytte til en annen by, men det synes da uansett bedre enn slik de har det nå! Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt om et møte med barnevernet, gjerne sammen med dine voksne søsken. Jeg hadde kanskje snakket med en nabo og bedt om at de ringte dere neste gang det var noe bråk, uavhengig av når på døgnet det var. Og så ringt barnevernsvakta slik at de kunne reise dit og se hvordan det EGENTLIG stod til.
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #4 Skrevet 29. august 2006 Er det mulig at småsøskene dine flytter til deg? At du blir "fosterhjem" for de? Visst betyr det å flytte til en annen by, men det synes da uansett bedre enn slik de har det nå! Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt om et møte med barnevernet, gjerne sammen med dine voksne søsken. Jeg hadde kanskje snakket med en nabo og bedt om at de ringte dere neste gang det var noe bråk, uavhengig av når på døgnet det var. Og så ringt barnevernsvakta slik at de kunne reise dit og se hvordan det EGENTLIG stod til. ← ja selvfølgelig..men de er veldig krevene barn og jeg har samboer.han har veldig forståelse da for dette..men jeg er ganske ung.Vist jeg går til barneværnet kommer jeg da til å få barna eller havner de i fosterhjem...det vil jeg abselutt ikke...
Ciara Skrevet 29. august 2006 #5 Skrevet 29. august 2006 ja selvfølgelig..men de er veldig krevene barn og jeg har samboer.han har veldig forståelse da for dette..men jeg er ganske ung.Vist jeg går til barneværnet kommer jeg da til å få barna eller havner de i fosterhjem...det vil jeg abselutt ikke... ← Hva tror du er best for barna, å bo hos sin alkoholiserte mor eller i fosterhjem? (Det er ikke et retorisk spørsmål, jeg spør fordi jeg oppriktig lurer.) Hva ønsker søsknene dine selv?
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #6 Skrevet 29. august 2006 Hva tror du er best for barna, å bo hos sin alkoholiserte mor eller i fosterhjem? (Det er ikke et retorisk spørsmål, jeg spør fordi jeg oppriktig lurer.) Hva ønsker søsknene dine selv? ← min søster vil bo hos meg min minste bror (som er veldig lojal mot mammaen sin vil bo der) min andre søster vet jeg ikke.. men det er min lille søster som vil bo hos meg hun hakker mest på.med hvorfor er du grinete?ka faen sa du det til barneværnet for, flytt til faren din...slike ting å hun er 10 år...dette knuser virkelig hjerte mitt... vi står hverandre så nære...
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #7 Skrevet 29. august 2006 min søster vil bo hos meg min minste bror (som er veldig lojal mot mammaen sin vil bo der) min andre søster vet jeg ikke.. men det er min lille søster som vil bo hos meg hun hakker mest på.med hvorfor er du grinete?ka faen sa du det til barneværnet for, flytt til faren din...slike ting å hun er 10 år...dette knuser virkelig hjerte mitt... vi står hverandre så nære... ← det beste hadde hvert om hun hadde flyttet hit... men vilken rettigheter har jeg...på å få min yngere søster her...når jeg er ung?
Ciara Skrevet 29. august 2006 #8 Skrevet 29. august 2006 For en vanskelig situasjon du står i Du har uansett min fulle medfølelse
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #9 Skrevet 29. august 2006 For en vanskelig situasjon du står i Du har uansett min fulle medfølelse ← tusen takk men jeg trenger noe anet en en medfølelse....det er det alle har...samme som meg, jeg har medfølelse for mine søsken men jeg gjør f*en ingen ting....hel*ete...klikker snart når jeg tenker på at mine søsken( de er attpå klatter) har vært nesten mor for de jeg opp gjennom tiden... VIL IKKE AT DE SKAL HA DET SLIK...vi i familien å sier det ... dette går ikke lenger, men slik har det hvert nå i snart 10 år....og barna er 11, 9 og 7 så da ser dere,.,,..,hele fu*kings livet
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #10 Skrevet 29. august 2006 hei,jeg vet hvordan du har det ang mor som drikker,min mor har drukket i minst 30 år i perioder.jeg har vært yngst og mange kvelder vi har vært hjemme aleine,hun har aldri gjordt oss noe gale,men jeg følte meg utrygg, for hun brydde seg kun om drikken i den perioden.heldigvis har jeg en pappa som alltid stilte opp når jeg ringte og sa at det er i gang igjen. hun fikk hjelp en periode,og da de sluttet å gå til henne begynte det så smått igjen. det ikke en lett situasjon du har kommet opp i nei, enten kan du prøve og ha den ene hos deg ellers blir vel fosterhjem,men det blir vel hardt får deg og de også..... men misunner ingen som har det sånn nei... det er vel ikke lett og få moren innlagt heller,for de må vel ville det selv mener jeg.
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2006 #11 Skrevet 29. august 2006 hei,jeg vet hvordan du har det ang mor som drikker,min mor har drukket i minst 30 år i perioder.jeg har vært yngst og mange kvelder vi har vært hjemme aleine,hun har aldri gjordt oss noe gale,men jeg følte meg utrygg, for hun brydde seg kun om drikken i den perioden.heldigvis har jeg en pappa som alltid stilte opp når jeg ringte og sa at det er i gang igjen. hun fikk hjelp en periode,og da de sluttet å gå til henne begynte det så smått igjen. det ikke en lett situasjon du har kommet opp i nei, enten kan du prøve og ha den ene hos deg ellers blir vel fosterhjem,men det blir vel hardt får deg og de også..... men misunner ingen som har det sånn nei... det er vel ikke lett og få moren innlagt heller,for de må vel ville det selv mener jeg. ← TUSEN TAKK FOR AT DU TAR DEG TID TIL Å SVARE ja jeg tror også at det er noe man må ville, min mamma er også det vi kan kalle en periode dranker.men når hun blir full blir hun en fi**e(for mangel av et anet ord)jeg vet ikke min arme råd mere... men hun er redd for å miste barna, så jeg sier også til henne at vist hun fortsetter tar jeg med meg ungene.ikke kontakter noen bare ordner med at de flytter hjem til meg på en periode...
Laina Skrevet 29. august 2006 #12 Skrevet 29. august 2006 Kjære deg! Det må være en svært vanskelig situasjon! Men det jeg kan si deg med sikkerhet er at barna ikke har det bra hos sin mor. Fosterhjem er alltid et alternativ, og noen ganger vil et fosterhjem bare være midlertidig. Dersom barnevernet hadde vært klar over hvordan situasjonen faktisk er, ville de hentet barna for lenge siden. Det du skriver er et helt klart eksempel på omsorgssvikt. For barnas skyld bør du kontakte barnevernet og fortelle dem hvordan det faktisk er. Det er ikke dermed sagt at barna havner i fosterhjem. Det kommer helt an på din mors vilje til forbedring, og samarbeid med barnevern. Jeg kjenner tilfeller der omsorgsperson har fått beholde barna, mot å gå til behandling, og innta antabus (Dersom man drikker på antabus, blir man visstnok svært dårlig, og klarer rett og slett ikke å drikke.) Det er dessverre bare en midlertidig løsning, og misbruket blusser gjerne opp igjen når man slutter med antabus, dersom man ikke har gjennomgått et tilfredsstillende behandlingsopplegg. Uansett er jeg redd barna vil ta stor skade av misbruket. Muligens utvikle rusmisbruk selv, eller andre former for problemer. For din egen samvittighets skyld vil jeg råde deg til å kontakte barnevernet. Det er barna som trenger beskyttelse. Ikke deres mor.
:-) anna Skrevet 29. august 2006 #13 Skrevet 29. august 2006 Hva med resten av familien? Har du non onkler og tanter som kanskje kan fungere som fosterhjem. Evt med deg som avlastningshjem. (en helg i mnd f.eks v)
Gjest Gjesta Skrevet 29. august 2006 #14 Skrevet 29. august 2006 ja selvfølgelig..men de er veldig krevene barn og jeg har samboer.han har veldig forståelse da for dette..men jeg er ganske ung.Vist jeg går til barneværnet kommer jeg da til å få barna eller havner de i fosterhjem...det vil jeg abselutt ikke... ← Hvorfor vil du ikke det? Hvis du mener at mamman din ikke kan ta vare på dem og ødelegger dem må vel det være et bedre alternativ? Jeg skjønner at det kan være en vond tanke, men uansett er det noe fylkesnemnda i såfall må ta stilling. Hvis du virkelig vil hjelpe søsknene dine, må du melde fra om dette og være ærlig med det du vet. Så er det opp til andre å avgjøre veien videre. Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 30. august 2006 #15 Skrevet 30. august 2006 Du kan prøve å bli fostermor da vel,du vil få oppfølging og hjelp,avlastning osv. Går ikke det så skal du være glad hvis barna flytter i fosterhjem. Jeg og søsknene mine ble aldri flytta i fosterhjem,alle visste hva som foregikk,drikking og slåssing,idag lever ikke alle sammen,ikke alle orka å leve med smerten fra barndommen. Stå på for søsknene dine. Alt er bedre enn dette. Ikke vær redd det offentlige,snakk med dem,de kan ikke gjøre noe uten tilstrekkelige bevis,du er famile,deg vil de ta på alvor. Lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå