17 mai igjen..

[Gjest Gjest]

Hva syns dere om dette..

Samværsavtalen sier at barnet skal feire 17. mai hos bostedsforelderen de årene 17. mai inntreffer utenom samværshelgene. 17. mai som treffer på samværhelg skal imidlertid feires sammen med samværsforelderen. Imidlertid ligger det en klausul om at feiringen uansett skal foregå der barnet bor til vanlig. Jeg skjønner at dette er slik at barnet skal få gå i tog med venner og barnehage/skole.

Samtidig blir dette en svært komplisert situasjon. Forholdet mellom foreldrene er svært vanskelig, og samvær skjer bare på grunn av den rettslige avtalen. Da barnet bor på et lite sted vil dette innebære at mor og far vil være tilstede på samme sted den dagen, og dette kommer til å skape en svært ubehagelig situasjon for barnet, og for de voksne. Samværsforeldrene kjenner ingen på dette stedet, er ikke kjent der, og bostedsforeldren har familien og sine venner her, så det ville være svært unaturlig. I tillegg bor samværsforelderen langt unna barnet, så å komme, og så dra til bostedet for å gå i tog, og deretter tilbake igjen vil ta svært mye tid, og koste mye.

Ettersom samværsordningen er så vanskelig som den er, er ikke å bytte helg et alternativ. Å la barnet feire 17 mai på bostedet sitt ville dermed innebære at barnet ikke får se samværsforelderen på 1 mnd. Samværsforelderen har selvfølgelig også ønske om å få feire 17. mai med barnet sitt. Jeg mener det beste alternativet er at barnet vanligvis feirer på hjemstedet, men de få gangene 17 mai treffer en samværshelg bør barnet være med samværsforelderen og feire 17. mai sammen med dens familie og venner.

Poenget er jo at barnet ikke vil få en fin 17 mai feiring dersom både mor og far er tilstede.

Hva syns dere?

[Gjest Gjest]

Hva syns dere om dette..

Samværsavtalen sier at barnet skal feire 17. mai hos bostedsforelderen de årene 17. mai inntreffer utenom samværshelgene. 17. mai som treffer på samværhelg skal imidlertid feires sammen med samværsforelderen. Imidlertid ligger det en klausul om at feiringen uansett skal foregå der barnet bor til vanlig. Jeg skjønner at dette er slik at barnet skal få gå i tog med venner og barnehage/skole.

Samtidig blir dette en svært komplisert situasjon. Forholdet mellom foreldrene er svært vanskelig, og samvær skjer bare på grunn av den rettslige avtalen. Da barnet bor på et lite sted vil dette innebære at mor og far vil være tilstede på samme sted den dagen, og dette kommer til å skape en svært ubehagelig situasjon for barnet, og for de voksne. Samværsforeldrene kjenner ingen på dette stedet, er ikke kjent der, og bostedsforeldren har familien og sine venner her, så det ville være svært unaturlig. I tillegg bor samværsforelderen langt unna barnet, så å komme, og så dra til bostedet for å gå i tog, og deretter tilbake igjen vil ta svært mye tid, og koste mye.

Ettersom samværsordningen er så vanskelig som den er, er ikke å bytte helg et alternativ. Å la barnet feire 17 mai på bostedet sitt ville dermed innebære at barnet ikke får se samværsforelderen på 1 mnd. Samværsforelderen har selvfølgelig også ønske om å få feire 17. mai med barnet sitt. Jeg mener det beste alternativet er at barnet vanligvis feirer på hjemstedet, men de få gangene 17 mai treffer en samværshelg bør barnet være med samværsforelderen og feire 17. mai sammen med dens familie og venner.

Poenget er jo at barnet ikke vil få en fin 17 mai feiring dersom både mor og far er tilstede.

Hva syns dere?

←

synes folk skal oppføre seg å tenke på barnet først å fremst..folk kan være så egosentriske

[Helen]

Jeg kan ikke skjønne at dette skal være så vanskelig å få til.

EN da i året må det da gå ann for mor og far å være sammen og være venner. 17 mai er barnas dag og da bør foreldrene være så voksne at de legger stridsøksen til side.

Ellers er det jo bare å bytte helg.

Jeg har to barn utenom ekteskapet med to forskjellige fedre og min mann har ett barn fra før.

Vi har det slik at barna feirer 17. mai annen hvert år hos oss. Vi møtes alle sammen på skolen etter toget selv om barna er hos den andre part.

Selv om det ikke er noen regel for den dagen er det fullt mulig å bruke sunn fornuft å la barnet komme i første rekke.

[Gjest Tweetypie]

Blir jammen meg forbanna på sånne ego foreldre som kun tar hensyn til seg selv og overser barnet. Omsorgssvikt fra begges side. At de ikke kan være sammen en dag i året er meg hinsides. Har flere bekjente som har gått fra hverandre og det har i flere tilfeller vært "stygge brudd", men alltid har de klart å holde en sivilisert tone foran barna samt de har klart å være sammen i enkelte anledninger. Blir så sinna

[Gjest Gjest]

Hva syns dere?

←

"Høl i hue", er første innskytelse når jeg leser dette.

Andre tanker er at når de ikke kan enes om en enkel dag som 17.mai, hvordan skal det da gå ved skoleavslutninger,oppvisninger med danseskolen evt fotballkamper, konfirmasjonen, utdeling av vitnemål, bryllup, barnebarnas barnedåp...osv osv osv?

Skal barnet/barna ALDRI få oppleve å se sine foreldre sammen?

Skal alle barnets store dager bli lagt en demper på fordi den ene eller den andre MÅ være fraværende fordi de ikke kan være i samme rom?

Jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at jeg vet det går an å enes for en dag. Klarer en det ikke, så er det kun p.g.a egoisme og selvmedlidenhet, og dette kan en skyve til side denne ene dagen i året, så kan de heller klage dobbelt neste dag om de føler behov for det.

Når mine foreldre klarte det, da kan alle klare det!!!

[Gjest Gjest]

Når situasjonen faktisk er slik at foreldrene ikke kan omgås uten stor risiko for misstemning, bør en skåne barnet fra dette ved å ikke være sammen med barnet samtidig. I en ideell verden skulle nok skilte foreldre klare å "oppføre seg" og være sammen i enkelte sammenhenger. Men slik er det rett og slett ikke alltid. En må se på realitetene, ikke bare på hvordan det "burde" være. Voksne folk er også bare mennesker, og de klarer ikke alltid å holde hodet kaldt etter vonde brudd. Tror det er best for alle parter at en da ikke prøve å leke sammensveiset familie, om det så bare er for en dag.

[Gjest Gjest]

Ideelt sett bør jo vi voksne klare å oppføre oss siviliserte på slike dager og tenke på barna.

Har selv i samværsavtalen at 17. mai skal feires i barnas nærmiljø og sammen med bostedsforelder. Men om samværsforelder vil komme og dele deler av dagen med barna kan h*n det.

Det skjedde sist 17. mai, og selv med bitre konflikter gikk ikke dette utover barna den dagen.

[Gjest TS]

Poenget er ikke hvordan man birde osv. Barnet har nesten aldri hatt begge foreldre til stede, og dette er derfor en helt unaturlig situasjon for barnet. Vi har fprsøkt en dag å være tilstede ved en viktig anledning i barnets liv, og dette gikk forferdelig dårlig, og jeg mener barnet skal slippe dette. Det spiller ingen rolle hvor samarbeidsvillig den ene parten er dersom den ene av partene slår seg helt vrang på alle former for samarbeid og kommunikasjon. Så ikke gi meg beskjed om at jeg er egoistisk. Jeg gått svært langt for å legge til rette for minst mulig konflikter for barnets skyld. Det er ikke nødvendig å kaste dritt, dette har vært en vanskelig situasjone lenge nok, og det er faktisk ikke min skyld.

Helger kan ikke byttes, da moren til barnet nekter alle former for samarbeid. Eneste grunn til at far får se barnet er at retten har fastsatt dette.

Jeg vet ikke hvordan den beste måten å feire 17 mai på for barnet er, det eneste jeg er sikker på er at å feire sammen med mor og far absolutt er den værste måten. Så lenge mor og far ikke må snakke sammen eller være på samme sted går iallfall konfliktene litt mindre utover barnet.

Den eneste måten far kan gjøre forholdet mindre problematisk ville være ved å si fra seg retten til å treffe barnet sitt.. eller riktigere nok barnets rett til å ha en far. Og det er iallfall ikke riktig.

Så "ideelt sett" er ikke akkurat aktuelt. Det er gjerne fordi ideelt sett ikke funker ofte mange slike saker havner i retten.

[Gjest Gjesta]

Utrolig synd at ikke begge parter kan holde seg i skinnet for barnas skyld en gang i blant, men...

Går det an å spørre mor om forslag til hvordan dere skal løse dette? Spørre henne om hun syns det er bedre at dere bytter helg slik at de får være i fred på 17.mai?

Hvis mor nekter å gå i dialog om dette, kan dere kanskje be om hjelp fra en 3.part?

Hvis dere ikke får til dialog eller samarbeid og det er slik at dagen blir uhyggelig og vond for barnet om samværsforeldrene er til stede, burde dere kanskje vurdere å heller la det gå en mnd mellom samværet, hvis mor nekter å samarbeide? Skjønner jo at det føles tungt, men det er kanskje det minste av to onder?

[Gjest Gjest]

Nei, det går ikke å spørre mor om å bytte helg eller samarbeide. Vi har allerede hatt en 3. part inn, en dommer, så det er vel ikke så aktuelt igjen. Avtalen er som den er, foruten jeg tar det til retten på nytt..

Det frister heller ikke å la være å treffe barnet på en mnd, for kombinert med de gangene mor finner på andre unnskyldninger for å sabotere samvær ser jeg ikke barnet mitt så mange ganger i løpet av et år. For et barn på 3 år er ikke dette så heldig akkurat..

Det ser forresten ut til at saken må til retten en gang til pga treneringen, så da kan det vel passe å foreslå en annen ordning vedrørende 17. mai også. Problemet er at mor ikke går med på forslag, og det er alltid vanskelig å gjette hva en dommer vil dømme.. så ofte er forlik tryggere. Min erfaring er at dommere lytter til bostedsforelderen og ikke noen andre.

[Gjest Gjesta]

Uff Jeg skjønner kjempegodt at du ikke vil gå en mnd uten samvær!

Men er det et alternativ at dere har henne fra fredag til lørdag morgen, kjører henne til mor og henter henne igjen når 17.mai-opplegget er ferdig? Så får dere i allefall se hverandre litt

Hva med å henvende dere skriftlig til mor, med rimelige forslag som tar hensyn til alle parter? da har dere uansett et dokument som viser at dere prøver å løse problemene til det beste for alle. Kanskje et slikt dokument kan tale til deres fordel hvis dere må blande inn rettsvesen?