Kutte ut et vennepar

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke en fast bruker av kvinneguiden, men det hender at jeg stikker innom og leser litt. Synes mange av dere kommer med veldig gode svar. Ingen nevnt- ingen glemt i denne samenhengen. Det er vel derfor jeg nå håper på at noen kan gi meg gode råd i min situasjon....

Jeg er en jente i slutten av 20-årene, har samboer, og et barn. Vi har et vennepar, som vi også er i slekt med, som jeg har store problemer med å takle. Det begynte da jeg var gravid, og jeg fikk slengt etter meg diverse ting om at ingen i min situasjon burde få barn, hadde jo ikke utdannelse, hus eller var gift.... Ved en festlig anledning gikk det så langt at jeg ble gjort narr av. Har aldri blitt så såret i hele mitt liv, vi som hadde vært så gode venner, ble med ett bitre fiender. Klarte å unngå å snakke med dem på to år. Vi er ikke i nær slekt, men av grunner jeg ikke ønsker å gå nærmere innpå, er det umulig for oss å ikke treffe på dem ofte. Både sammen med andre venner og familie.

Jeg vet at de har prøvd å ødelegge for meg og sambo flere ganger. En gang fikk jeg en sms om at de hadde mistanke om at sambo var utro... Noe som viste seg å ikke stemme, da sambo var hjemme med meg den kvelden det var snakk om. .... Det har vært mange andre situasjoner hvor de har ønsket å benytte seg av "splitt og hersk" metoden, mange ganger har de desverre lyktes... Spesielt jeg har fått familie i mot meg pga usanne beskyldninger... Slikt er vondt og har bare bidratt til at jeg "hater" dem enda mer. Jeg unngår for enhver pris å ha noe med dem å gjøre, det er vanskelig, spesielt siden de "ønsker" å ha oss som venner, og har det med å sladre til familie dersom vi trekker oss unna, ikke besøker dem osv. Nå gjennomfører vi kun ett pliktbesøk i året, (juleselskap). Ved sånne anledninger, hinter de alltid til at vi aldri besøker dem, at de gjerne vil ha besøk av oss. Familien ringer oss i ettertid og synes vi er smålige som ikke besøker dem, eller i det minste inviterer dem på besøk. Sambo holder en viss kontakt med gutten i det andre paret for å tilfredstille mas......

Jeg nekter kontakt, nå er det desverre slik at de har spurt meg om jeg vil være gudmor for deres barn.. Det kom som en forespørsel i et visst juleselskap, og jeg fikk meg ikke til å si nei... Er fly-forbannet... Føler meg utnyttet på det groveste. Det er jo tydelig at de ikke har andre venner siden de nå er så opptatt av oss..... Men jeg orker snart ikke å drive veldedighet på denne ¤#&"#/ måten ved at familie tvinger meg til å være hyggelig mot noen som har såret meg slik, og som bare er ute etter "bråk"

:oops:

De er begge så egosentriske at de tydeligvis ikke forstår at vi har fått mer enn nok av dem. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Selv om de i det siste har vist takter til å ha endret seg litt, er jeg slett ikke overbevist.... Det er vanskeligere og vanskeligere å holde dem på avstand. Hva skal jeg gjøre?? Klarer snart ikke mer... Hvordan fortelle på en fin måte at nok er nok, uten å fremstå som den store stygge ulven??

[aline]

Hadde det vært mulig for deg og din partner å satt dere ned sammen med disse personene og forklart hvordan dere føler at ting er?

Sagt i fra at det de sier sårer deg/dere, kom med like klare eksempler som du har gjort her i innlegget ditt. Prøv å forklar at det er vondt og uønsket å være venner med noen det ikke virker har respekt for deg/dere og dine/deres valg i livet, og fortell at det oppfattes som at de prøver å splitte dere to som ett par, når de melder om mulig utroskap når dere som par faktisk er sammen den dagen de påstår at det har skjedd. Be dem tenke litt mer på andre, vise litt mer respekt for dere.

Forklar at det er vanskelig for dere å "ta vare på" ett vennskap som sliter på dere som mennesker, og at det må være klare grenser for hvordan man oppfører seg dersom dere skal kunne omgåes på en trivelig måte.

Dersom det er vanskelig for deg å gjøre dette med begge tilstede, kan det være enklere for din samboer å ta en prat med den mannlige delen av dette paret? Siden de allerede holder en viss kontakt?

Ang familien som rakker ned på dere for dette, på en måte så er det forståelig dersom de bare får den ene siden... Fortell de som blander seg, og som det viktig for dere at forstår helheten, hvordan det oppfattes fra deres side. Kanskje de forstår hvorfor dere reagerer som dere gjør ved å få vite også deres side av saken?

Det var første tanke jeg fikk ihvertfall, kommunikasjon, om mulig.

[Kosejente]

I og med at de ennå prøver å holde kontakten ville jeg også sagt rett ut hvorfor dere tar avstand........hadde de ikke så aktivt gått inn for å ha dere som vennepar hadde jeg valgt å la forholdet "renne ut i sanden".....

Når det gjelder den øvrige familien ville jeg også gitt min versjon av "konflikten".....enkelt og greit......

Jeg er av den oppfatning selv at jeg ikke "gidder" å bruke tid på "venner" som jeg ikke trives sammen med eller ikke har noe til felles med....høres sikkert litt egoistisk ut.....men jeg har nok av gode venner som jeg selv føler at jeg "forsømmer" og som jeg heller ville bruke min tid på.....

[Skusla]

Enig med de andre her, prøv å snakk med dem. Jeg fatter ikke slik oppførsel og satt med oppsperra øyne og heva øyenbryn når jeg leste innlegget ditt. Hvor smålig går det an å være??? Å hvorfor er de så innmari opptatt av å ha mest mulig kontakt med dere når de oppfører seg som de gjør. Det virker nesten som misunnelse fra demmes side....

Om øvrig familie kritiserer deg for å være smålig, GI DIN VERSJON AV SAKEN.

Jeg ville ha sagt nei til å være gudmor om forholdet er så vanskelig og du nærmest føler ett hat til disse menneskene. Det kan vel neppe ordne seg helt mellom dere uansett om dere setter dere ned og prater med alt de har gjort mot deg og din samboer tidligere.

Jeg har vært i en lignende situasjon med ett vennepar og jeg ble fadder til deres første barn. Nå er denne gutten 7 år og jeg har ingen kontakt med hverken foreldrene eller barnet. Sender gaver på bursdag og jul men gutten vet ikke hvem jeg er. De var også slik som disse to er, kritiserte og kom med sårende og uberettigende beskyldninger hele tiden, spredde løgner om meg. Jeg sa fra hvordan jeg følte det og ba de om å holde seg unna meg og mitt liv om de ikke klarte oppføre seg sivilisert og som de vennene de liksom skulle være. Nå har jeg ikke snakket med de på mange år som sagt og jeg føler intet savn. Jeg VET hvem mine venner er og er for gammel til å kaste bort tid på venner som farer med løgn og som sårer meg. Jeg forstår at dette ikke er like enkelt ettersom de er familie men likevel, de har ingen rett til å behandle deg og sin samboer slik, familie eller ikke...

Lykke til til deg ihvertfall :D

[Gjest Anonymous]

Siste innlegg sa noe som fikk meg til å tenke.... Ja, jeg tror nok at de er sjalu på oss... Vi har begge fått oss utdannelse nå, og har det bra økonomisk, i forhold til dem.

Det er nok kanskje derfor de må rakke ned på oss, for å sette seg selv i et bedre lys. Det har de iallefal klart til gangs, jeg har ikke støtte hos resten av familien.

Får meg bare ikke til å fortelle hva som egentlig har skjedd, HVORFOR jeg ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre... Rett og slett fordi jeg er redd for ikke å bli trodd.

Men det har vært så mange episoder, en gang tror jeg noen gjennomskuer dem. Håper iallefall at sannheten vil komme for en dag. Vi kan jo ikke være de eneste som de har baksnakket.

Det vil bli en huskestue uten like om jeg motsetter meg den dåpen, så sterk er jeg ikke... desverre..

[Fakse]

Får meg bare ikke til å fortelle hva som egentlig har skjedd, HVORFOR jeg ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre... Rett og slett fordi jeg er redd for ikke å bli trodd.

Men det har vært så mange episoder, en gang tror jeg noen gjennomskuer dem. Håper iallefall at sannheten vil komme for en dag. Vi kan jo ikke være de eneste som de har baksnakket.

Du trenger jo ikke å snakke med hele familien. Har du ingen i familien du stoler spesielt mye på, og som du kan betro deg til? Ikke for å "sladre" om hvordan de er, men spør om råd slik som du gjør her. Når en vet får stort sett de andre vite etter hvert. Du kan ikke la disse menneskene ødelegge ditt forhold til familien din!

[Gjest Dr Zoidberg]

Noen mennesker tolker de mest ubetydelige signaler som et spark i deres rettning, utvilsomt fordi deres egen selvtillit er helt forbi bunnpunktet.

Misunnelse får folk til å gjøre mye rart for å bevise at de selv er like gode, og gjerne uten at det er noe behov for det i utgangspunktet.

Nå vet ikke jeg hvordan væremåte du selv har, men du bør skrive deg bak øret om du er en litt stilferdig type (slik som meg) som ikke sier så mye hele tiden, så har folk veldig lett for å trekke konklusjonen at du er hovmodig og forsøker å heve deg over dem selv. Det fremtvinger et behov for å forsvare seg selv hos motparten, og angrep er jo som kjent beste forsvar...

Kanskje det nytter å sette ord på det.

Men kanskje det faktisk kan gjøre vondt værre. Du skal ikke være fremmed for at vedkommede bare ser det som atter en grunn til å måtte forsvare seg.

Hadde det hjulpet å snakke med felles venner av dette paret? Saomhold gjør sterk, og er man flere som kan utdype at det er et problem, så unngår man mer sansynlig noe form for "motangrep". Noen mennesker bare er slik de er, og det vil alltid være perfekt i deres egne øyne.

Misunnelse er en sykdom. Helbredelse er vanskelig å finne, desverre.

Lykke til uansett, jeg vet så alt for godt hvor vanskelig slikt kan være. Bare vær glad for at det ikke er din nærmeste familie.

WildThing

"sannheten ofte er villere enn løgnen".

[Gjest Anonymous]

Wild Thing: Du ga meg virkelig noe å tenke på..... Det kan godt tenkes at det er derfor de ønsker å ha kontakt med oss, rett og slett fordi de vil vise oss hvor "mye bedre" de er....

Det var den begredelige festen, da jeg fikk slengt etter meg hvor dårlig mor jeg ville bli, osv som startet det dårlige forholdet oss i mellom... Jeg ble ikke bare lei meg, men også forbannet.... Tenkte at jeg skulle vise dem!! Selv om vi hadde null kontakt, var det likevel en slags triumf at det har gått bra med oss, og barnet vårt. -jeg må også inrømme at jeg har hatt lyst til å konfrontere dem med at det har gått så bra, -tross deres forferdelige spådommer.

Hva de ønsker å bevise for oss, har jeg ingen ide' om.... At de på alle måter er mye bedre enn oss, er jo både de og resten av familien enige om. Jeg og sambo har blitt de "utstøtte" parter. Vet bare ikke hvem jeg kan snakke med innad i familien, den er ikke stor. Som dere sikkert forstår har jeg ikke et nært forhold til noen av familiemedlemmene, noe som er leit, og som jeg ønsker at skulle rette seg. Da ville det vært enkelt å si nei til dette paret .....

[Sannasol]

Kjære gjest!

Jeg skjønner godt at dette et kinkig problem. Spesielt i og med at de har spurt deg om å være gudmor for barnet deres i tillegg.

Hva med å nevne at siden de beskyldte deg for å helt sikkert bli en dårlig mor, kan du umulig bli en god nok gudmor for barnet deres??

Altså litt ironisk hvis du skjønner hva jeg mener.

Men uansett, det er en vanskelig situasjon. Jeg er akkurat som deg, altså har veldig vanskelig for å si fra når jeg blir "urettferdig" behandlet.

Lykke til, og stå på!!

[Gjest Embla s]

Dette er sjalusi og INTET ANNET!!!

Jeg skjønner godt at man kan føle stikk av sjalusi innimellom, men å være så dum at man gir seg til kjenne slik dine venner .... Det er jo direkte latterlig!!

Jeg er enig med hun som sa at du må si noe om at siden du ikke er skikket til å være mor, kan du vel neppe være skikket til å bli gudmor heller. Lykke til!

[Gjest TØTTA]

Jeg synes folk "dikederer" for mye rundt problemer i enkelte tilfeller. Jeg hadde ganske enkelt ikke latt noen plage meg på den måten. Da gir jeg rolig og saklig beskjed om at jeg IKKE er interessert i videre omgang, da dette medfører for mye bruk av krefter som jeg trenger til viktigere ting.

Når det gjelder familien og andre som legger seg oppi saken, så har du enten ikke forklart deg godt nok, eller så velger de å støtte det andre paret. Uansett: La dem mene og tro hva de vil. Dere har hverandre, og ingen er så viktig at dere trenger å utslette dere selv for å tekkes dem.

Kutt ut folk som ikke er bra for dere! Lykke til!

[Morgan]

Kjedelig sak,jeg forstår at dette skaper hodebry for dere.

Det første som slår meg,er at du har et par midler:Hva med å skrive et brev?Slik at de får det i posten og kanskje....bare kanskje,får seg en liten "aha"opplevelse....ser ting med nye øyne?At det går opp for dem at de gjør såpass mye skade?Det koster deg kun litt stolthet å skrive et slikt brev om hvordan du føler.

På den annen side-du risikerer at de bruker det mot deg..."vi fikk et ekkelt brev i posten her om dagen"...samt at hvorfor skal det være nødvendig å skrive slikt til familie og venner?

De viser sterke psykopatiske trekk ved å trekke deg og dine ned i driten,"splitt og hersk" ikke sant?Da skal du bare holde deg unna dem.Hva har du å miste da?

Mitt generelle inntrykk er at jenter er litt mer følsomme enn gutter for hva andre mener om oss.Den viktigste personen i ditt liv er deg selv!Jeg synes du skal følge magefølelsen din,hva sier den?

Vet ikke om dette hjalp deg noe,men ønsker deg lykke til jaffal!

[Gjest kattepus]

"Jeg har lært at det er nok å være sammen med dem jeg liker."

Altså, livet er for kort til å kaste bort på folk du egentlig ikke vil ha noe med å gjøre, så hvorfor bruke energi på sånne mennesker?????

Har de gitt deg noe? Ville de stilt opp for deg i en vanskelig situasjon?

Nei du mor, dropp dem, og si at du at med en feiltakelse sa ja til fadderordnongen, du har da ingen plikter du må overholde for dem eller familien din, liker du dem ikke så gjør du det ikke.....

Synes heller ikke du trenger å begrunne hvorfor du ikke vil være sammen med dem.

Til sist, hvorfor gjøre det alle forventer av deg, gjør litt opprør!!! :