Gjest Gjest Skrevet 27. august 2006 #1 Skrevet 27. august 2006 jeg har etter flere tunge, tunge år endelig fått det fint. livet smiler til meg for tiden egentlig og gud hvor deilig det er. min venninner har hatt det fint men som alle vet går livet opp og ned. venninnen min sitt liv er litt nede for tiden. hun er ganske nede. samtidig er hun såpass oppegående (virker det som i allefall) til å fungere i samfunnet og sånn. så det er ikke sånn at hun bare sitter hjemme og sturer for eksempel. nå som livet mitt smiler er det ting jeg vil dele med venninnene (spesielt min beste) mine, men siden jeg merker at hun er litt nede så tør jeg ikke å si for mye. vil ikke strø salt i såret. det jeg lurer på. er det riktig av meg å føle det sånn? burde jeg begrense meg rundt hun ene venninnnen min spesielt eller hva? hva hadde dere gjort?
Gjest Gjesta Skrevet 27. august 2006 #2 Skrevet 27. august 2006 Jeg ville nok tonet ned min egen lykke hvis venninnen min hadde det vanskelig. Men det kommer selvfølgelig an på hvordan hun er og. Noen syns det er fint å høre om andres gleder, det kan muntre dem opp, mens andre blir mer deprimerte og tunge. Men du kjenner venninnen din, så du vet vel hvordan hun fungerer. Uansett tenker jeg at hun som "langt nede" sikkert trenger å snakke om seg og sitt, så det å være en lyttende og støttende venn for henne på bekostning av deg og ditt er sikkert ikke så dumt akkurat nå.
Gjest gjesta Skrevet 27. august 2006 #3 Skrevet 27. august 2006 jeg synes det kommer an på hva du har av glade nyheter å fortelle.. å forvente at hun skal kunne glede seg 100 % på dine vegne akkurat nå er kanskje urealitisk, men alikevel setter hun kanskje pris på å høre hva som foregår i livet ditt, lit hverdagslige ting innimellom alt som er tungt. Hun vet antakelig at du som venninne vet hvordan hun har det, og støtter henne fullt ut, trenger hun å prate får hun lov til det. Fortell henne småting, oppmuntre henne til å komme seg videre. Men ikke fortell all mulig slags ting som kan gjøre henne mer nedfor. Men jeg synes ikke at du skal være altfor tilbakeholden heller.
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2006 #4 Skrevet 27. august 2006 Jeg ville nok tonet ned min egen lykke hvis venninnen min hadde det vanskelig. Men det kommer selvfølgelig an på hvordan hun er og. Noen syns det er fint å høre om andres gleder, det kan muntre dem opp, mens andre blir mer deprimerte og tunge. Men du kjenner venninnen din, så du vet vel hvordan hun fungerer. Uansett tenker jeg at hun som "langt nede" sikkert trenger å snakke om seg og sitt, så det å være en lyttende og støttende venn for henne på bekostning av deg og ditt er sikkert ikke så dumt akkurat nå. ← nå har det seg sånn at min venninne som er langt nede har hele tiden delt sine gleder med meg når hun har hatt det bra og hvor jeg virkelig har vært nede. hun vet selv at hun kan være litt selvsentrert og har derfor ikke tatt hensyn til meg hvis det omvendte har skjedd. nå har hun blitt dumpa av en flørt (så vitt en flørt) og jeg har møtt en jeg liker og vil fortelle om dette. hun gjorde jo sånt i mot meg når jeg ble dumpa. dette høres barnslig ut. jeg vil ikke ta igjen men hvorfor kan ikke jeg da være som samme nivå som det hun var før? hun er ikke så langt nede at alt går galt bare litt trist fordi en flørt ikke ville noe mer med henne.
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2006 #5 Skrevet 27. august 2006 jeg synes det kommer an på hva du har av glade nyheter å fortelle.. å forvente at hun skal kunne glede seg 100 % på dine vegne akkurat nå er kanskje urealitisk, men alikevel setter hun kanskje pris på å høre hva som foregår i livet ditt, lit hverdagslige ting innimellom alt som er tungt. Hun vet antakelig at du som venninne vet hvordan hun har det, og støtter henne fullt ut, trenger hun å prate får hun lov til det. Fortell henne småting, oppmuntre henne til å komme seg videre. Men ikke fortell all mulig slags ting som kan gjøre henne mer nedfor. Men jeg synes ikke at du skal være altfor tilbakeholden heller. ← jeg tror ikke hun vil ha en glede av å høre mine nyheter. grunnen er at jeg vet at hun DELVIS vet om mine gleder men aldri spør om dem. hun sa i begynnelsen da hun fikk vite om mine gleder at det gledet henne men jeg kjøpte den ikke helt og det er litt forståelig. allikevel er jeg så lykkelig og har hatt det så forferdelig i en så lang stund nå så hvorfor kan ikke jeg blomstre litt? nei jeg vil aldri fortelle om ting som gjør henne nedfor men hva vet jeg. kanskje hun blir nedfor av mine gleder fordi hun sørger over noe jeg gleder meg over. så jeg kan med andre ord ikke dele mine gleder til henne fordi hun har det litt kjedelig for tiden.
Gjest gjesta Skrevet 27. august 2006 #6 Skrevet 27. august 2006 Jeg syns du kan dele det med henne. Dere er tross alt venninner og da burde hun kunne glede seg litt på dine vegne, ja. Men ingen vits i å snakke om det som gleder deg hele tiden. Finn en mellomting.
lillesky Skrevet 27. august 2006 #7 Skrevet 27. august 2006 Jeg har selv opp- og nedturer, og når jeg er nedfor og snakker med mine venninner så vil jeg gjerne at de skal fortelle om at de har det fint, for det synes jeg er koselig. Som Kosemose sier; det muntrer meg opp. Men folk er forskjellige. Hva med å spørre henne? Om hun synes det er ubehagelig/trist, eller om hun setter pris på å høre det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå