Et tankevekkende innlegg fra ei feit.

[Gjest Mzfire]

Når jeg sitter og leser om folks meninger om feite mennesker blir jeg trist.

Før da jeg var slank selv så skal jeg innrømme at jeg hadde lett for å snakke nedsettende om de feite. Jeg kunne slå en spøk om dem og virkelig være motbydelige. Hvorfor jeg sier at jeg var motbydelig ? Jo for det jeg viste mangel på respekt og en umodenhet for de som er overvektige.

Som sagt, her sitter jeg selv og er veldig overvektig etter at jeg la på meg etter svangerskapet. Jeg satt selv og dømte mødre som ikke hadde klart å slanke seg eller gå ned i løpet av et år etter fødsel.

Poenget mitt er at ingen vet hvordan det føles å være overvektig før en blir det selv. Vi kan alle tro at vi aldri skal bli det, men før en aner så kan det skje.

Er mange grunner til at man blir overvektig. Det vet vel de fleste grunner til.

Det kan være av psykisk årsak, medisiner, fysisk sykdom, handicap, svangerskap osv. Også er det også slik at noen er mer heldige enn andre. Noen kan ha gener som gjør at man må passe seg for å ikke legge på seg.

Men jeg syns det er trist at det virker som overvektige er fritt vilt. Spesielt da for slanke mennesker. Jeg tror at de som snakker mest fordømmende om andre mest sannsynlig aldri har vært feit selv. Klart ingen vil være feite.

Tror at de som er feite lider ved det. Jeg kan selv si at jeg lider ved at jeg ikke kan gå med mine favorittklær, har ikke like mye energi. Er et ork å bære på ekstra 20 kg. Også når det gjelder det kosmetiske. Ikke så pent å se seg selv som en feit person. Bare det å gå i en klesbutikk er vondt. Når en ikke kan velge å gå i klær som man liker for det det ikke er stort nok.

Så til dere som ser stygt på oss overvektige. Dra til dere øya deres og pass på deg selv!

Vi trenger ikke få mer pepper og dritt fra andre. Vi har et speil hjemme og vet veldig godt hvordan vi ser ut og hvordan vi har blitt sånn.

Alle oppegående folk vet vel at overvekt er et vanskelig tema. Ikke så lett og forebygge eller behandle.. Mat kan misbrukes dessverre. Det som gjør det så vanskelig er at mat kan man ikke kutte ut mat heller. Det må vi ha for å leve.

Det blir en ond sirkel. Føler at jeg selv har fått en lærepenge for livet.

Jeg har fått gått i en annen manns sko og kjent på kroppen hvordan det føles å være fanget i sin egen kropp. Mange tror at jeg ikke er så feit som jeg er. Men selv har jeg nådd en grense og bestemt meg for å gå på grete roede kurs sammen med fysisk mosjon. Så har som mål å bli meg selv igjen.

Hva ville jeg med dette innlegget? Tja.. egentlig bare si at når det gjelder overvekt og det å behandle, se på og tenke om fete mennesker... Hold kjeft da.

Dere vet ikke hvor heldige dere er. Kan ikke la være å si at vi fete er så heldige å kunne si at. Jeg er feit, du er teit og stygg, men jeg kan slanke meg.

Hilsen ei pen jente som er feit

[Gjest Blondie65]

Velskrevet, helt på sin plass. Lykke til med forandringen.

Jeg skal igang selv nå med andre etappe av mitt prosjekt.

[Gjest Hufsa]

Det var veldig bra skrevet. Og jeg er helt enig med deg. Nå er jeg selv slank, men har en svært god venninne som er kraftig overvektig, og hun sier noe av det samme som du skriver.

Ønsker deg lykke til med Grete Roede kurset ditt, og synes du virker veldig motivert.

[Gjest Kitten]

Meget bra skrevet!

til deg

[Gjest gjesta]

Takk for et flott innlegg, sitter med mange kilo for mye og mange av de samme tankene selv.

[Gjest Hedda Gabler]

Veldig enig i mange av tankene dine her, Mzfire. Alle er forskjellige, men enda har mange utrolig mange fordommer mot overvektige. For ti år siden hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle veie så mye som jeg gjør i dag - man vet ikke hvordan situasjonen er før man er der selv.

Men dette kunne du ha spart deg...

Kan ikke la være å si at vi fete er så heldige å kunne si at. Jeg er feit, du er teit og stygg, men jeg kan slanke meg.

Hilsen ei pen jente som er feit

←

[Gjest Gjest]

Hold kjeft da.

Dere vet ikke hvor heldige dere er.

←

Jeg har aldri vært overvektig, så jeg vet ikke hvordan det føles. Men hvis man på død og liv skulle sammenligne hvem som var "heldigst" av deg og meg, ville du antageligvis gå av med seieren galant. Ikke gå rundt å tro at du vet alt om alle, du aner ikke hva som skjuler seg bak et for deg perfekt ytre. Tror du alle dine problemer vil forsvinne om du blir slank, og at du aldri vil oppleve nedturer? Det kan jeg isåfall avkrefte. Så tro du meg, jeg føler meg heldig. Ikke fordi jeg er slank, men fordi jeg lever.

[Gjest Naria]

Jeg er slank, og møter nok vel så mange kommentarer og blikk som deg. Det er ikke så forbanna moro at folk sier at jeg må spise litt, fordi det ikke per pent å være så tynn, og at menn liker kvinner med litt fett på beina.

Jeg synes at alle bør få ha kroppen sin i fred for kommentarer fra andre mennesker.

[Gjest gjest1]

Det blir nå et problem hvis en er feit og stygg da. Eller? Jeg syns man skal gi beng i å løpe rundt og være "best" pga kroppsform/penhetsgrad. Hva med å bry seg om viktigere ting?

[Bobble]

Ein skal vere forsiktig med å kommentere korleis andre ser ut. Trur dei fleste har noke dei har kompleksa for. Mora mi sa det for mange år sia og eg er glad for at ho lærte meg det.

[Gjest gjesta]

Jeg stirrer ikke, jeg kommenterer ikke, jeg ser ikke ned på.

Men jeg må dessverre bekjenne at jeg ofte synes synd på overvektige. Det er tåpelig og nedlatende, jeg er fullt klar over det, men likevel løper ofte empatien min løpsk og fester seg der den kanskje ikke trengs.

Grunnen til dette er sannsynligvis min egen usikkerhet ovenfor kropp og vekt. Størrelsen på kroppen min har vist seg å i stor grad henge sammen med graden av tilfredshet med meg selv, og dette resulterer i forestillingen om at dette er allmenngyldig.

[Gjest Gjest_RPM_*]

Et innlysende innlegg mzfire, men så ser jeg det som jeg selv kan oppleve, at vi er selv den som kan dømme verst om seg selv, kan ha noe med at du mobbet før, nå er det som kom ut av din munn slått tilbake på deg selv, du har høstet det du har sådd. Og døm da ikke andre, så skal ikke du selv bli dømt.

Men det er flott du legger ut dine tanker, det er terapi.

Er du pen innvendig, er du også pen utvendig for min del.

[Gjest Blondie65]

Man skal også være klar over at av de tynne og de tykke er det kun de tykke som ikke finner klær de føler seg vel i i vanlige butikker.

Jeg vet selvsagt at tynne også kan slite med å finne et plagg i rett størrelse, men vi som er størrelse 48 og oppover er henvist til avdelinger som "Generous" hos Lindex og "B&B" hos Hennes&Mauritz. Det er flott at disse finnes selvsagt, men har dere sett fasongen på de klærne? De ser ikke ut. Det er sekk og aske - med triste farger, snøring i halsen osv. Kjoler er formløse sekker - jakkene uten innsving.

Jeg er forøvrig enig i at man heller ikke skal si: Nå må du spise så du kan legge på deg litt du som er så tynn og sånn ...

[Gjest Ulva35]

Veldig bra innlegg TS Lykke til. Jeg er selv overvektig og jeg har vært der du er nå. Men heldigvis ikke lenger. Og joda, overvektig er jeg, men jeg spiser sunt, trimmer og har lært å elske meg selv.

Fine og sexy klær i store størrelser. Ellos har blitt ganske flinke(vanlige klær og noe undertøy). Utringet også.

Også er det masse flott på nettet for tiden

[Gjest Mzfire]

. Jeg er feit, du er teit og stygg, men jeg kan slanke meg.

Hilsen ei pen jente som er feit

←

Denne siste setningen her var ment som litt humor, om du ikke tok den. Husker å ha lest den på en kopp en gang. For meg så tolker jeg den setningen som at den som rakker ned på overvektige mennesker er dum rett og slett. Og dumhet er det ikke alltid man kan forandre på. Men det kan man med overvekt. Men godt å få litt respons fra dere

Jeg har aldri mobbet overvektige mennesker. Men som jeg sa i mitt innlegg. Jeg har hatt mine tanker som ikke har vært så pene om overvektige mennesker. Jeg har rett og slett ikke visst bedre. Kansje følt meg bedre enn de som er overvektige kansje og adoptert synet de fleste har på de feite.

Det er liksom naturlig å reagere på feite folk i dag.

[Helen]

Jeg er også overvektig, temmelig mye også

For en del år siden slanket jeg bort 40 kilo på ett halvt år.

Jeg ble da veldig slank, men det rare var at jeg sleit veldig mye med alle kommentarene om hvor "flink" jeg var som gikk ned så mye på så kort tid. Jeg ble mildt sagt drit lei av at alle skulle kommentere det og hadde mest lyst til å droppe hele slankingen.

Men da jeg endelig nådde målet var jeg ikke noe lykkeligere, mere selvtillit hadde jeg fått så jeg flyttet fra et samborerforhold jeg ikke trivdes i. Det har jeg aldri angret på.

Men uansett jeg ble ikke noe lykkeligere, de gangene jeg følte meg vel var da jeg skulle kjøpe klær, det var en herlig følelse å finne noe som var passe og som man likte. Kunne velge og vrake i klær, en deilig følelse.

Nå, åtte år etter har alle kilone kommet på igjen. Det eneste jeg savner er at det var lettere å kjøpe klær, men ellers har jeg det bra med barna mine og en mann som elsker meg for den jeg er . Så nå kan jeg endelig kalle meg lykkelig selv om kiloene fortsatt er der

Endret 28. august 2006 av m@msen

[Lenemor]

For en kjempe bra tråd!!!!

[Gjest gjesta]

Veldig enig i mange av tankene dine her, Mzfire. Alle er forskjellige, men enda har mange utrolig mange fordommer mot overvektige. For ti år siden hadde jeg aldri drømt om at jeg skulle veie så mye som jeg gjør i dag - man vet ikke hvordan situasjonen er før man er der selv.

Men dette kunne du ha spart deg...

←

Hvorfor det? Hva var galt med den setningen...humor eller ei altså.......?

[Gjest Neffi]

Jeg synes synd på de som har 20, 30 eller 40 kilo for mye. Fordi de utsråler missnöye. Missnöyet vedlikeholdes, og det bidrar jeg med, med mine skjulte stygge blikk, negative tanker, holdninger osv. Fordi jeg ser å det som misshandel mot deres egen helse. Både fyskisk og psykisk. Jeg tenker; dette må gjöre vondt... Også synes jeg "synd på".... hm, men jeg er ikke födt uten medfölelse, tross alt.

Jeg vet det er vanskelig, töft og umulig å sette seg inn i en annens situasjon, så lenge en ikke har värt der selv. Jeg har slanket bort 12 kilo en gang. Greit - kanske ikke så mye. ikke en gang sammenlignbart, vil dere si. Men iallefall, de ble borte - og har värt fravärende siden. Det er ikke magisk. Jeg spiser mindre og trener mer.

[Gjest Tanita]

Man skal aldri si aldri... Selv er jeg tynn, og føler meg av og til ikke så bra pga det. En ting pga all kritikk jeg fikk av han siste jeg var sammen med, da var det kritikk daglig i 1,5 år. Det hjelper ikke så mye på selvtilliten akkurat. Hvem vet, kanskje om noen år er jeg overvektig, man skal aldri si aldri. Når jeg ser på de som er veldig tykke, synes jeg litt synd på dem, men tenker nesten alltid at kanskje kan de ikke noe for det selv. Noen er tykke, noen er tynne, slik er det bare.