Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Herregud jeg er så sliten. Nettopp hatt nok en krangel med sambo, og han satte seg i bilen og stakk.

Vi har så mange problemer, og jeg er rett og slett ikke lykkelig. Problemet er at jeg må bo med han i ett år til, ikke spør meg hvorfor, det er bare slik. Jeg skal alltids klare meg igjennom det året, jeg skulle bare ønske vi klarte å komme oss igjennom det som venner.

Vi har mange problemer, jeg føler jeg gir og gir av meg selv. Og får veldig sjelden noe tilbake. Jeg prøver å finne på noe vi kan gjøre sammen, det kan være hva som helst, men han er bare interessert i å sitte foran dataen. Huset ser ikke ut. Jeg vet at dette er begges feil, men han mener at med en gang jeg har fri, så skal jeg bruke hele dagen på husarbeid, mens når han har fri er han for sliten.

Vi har ikke sex, han er ikke interessert i det heller. Har snakket om problemene våre mange mange ganger, og det som kommer frem er at han ikke er fornøyd med livet sitt. Ikke fornøyd med kroppen, men slanker han seg, eller slutter å drikke flere liter Cola om dagen? Nei. Han hater jobben sin, men ser han seg om etter ny jobb? Nei. Han er ikke fornøyd med at han ikke har GSK, men gjør han noe for å undersøke hvordan dette rasket lar seg gjøre? Nei. Og slik fortsetter det. Jeg har sagt flere ganger at dette er ting jeg ikke kan forandre for han, dette er ting han må ta tak i selv, men jeg skal selvsagt støtte han på veien. Men ingenting skjer. I følge han er det ingenting i selve forholdet vårt som plager han, noe jeg ikke skjønner kan være mulig.

Vi har heldigvis ingen barn, men vi har to dyr, og de er det ene og alene jeg som tar meg av. Dette er også frustrerende.

Jeg er så fortvilet, jeg har det ikke bra. Jeg gråter mye, og det skal ingenting til for å knekke meg. Da får jeg beskjed om å slutte å oppføre meg som en 5-åring.

Jeg tar meg selv i å håpe på at noe skal skje han slik at jeg er kvitt han. Jeg gråter når jeg skriver dette, fordi jeg ser hvor grusomt det er. Og jeg mener det jo selvsagt ikke. Vi snakker nesten ikke sammen. Bare lever ved siden av hverandre. Når vi krangler går han rundt og er sint i dagesvis, noe som også er slitsomt.

I en perfekt hverden skulle jeg virkelig ønske at vi kunne få ting til å fungere. Men helt ærlig blir jeg deprimert av tanken på å være sammen med han bare en uke til. Jeg klarer ikke fikse problemene våre på egen hånd, han må også gi av seg selv. Det krever 110% av oss begge. Men hva faen gjør man når han ikke er engasjert nok til å gidde å anstrenge seg i mer enn et par dager i slengen?

Jeg er så dritt lei av å måtte kjøre kniven i strupen på han, og true med å gå i fra han for at han skal ta seg sammen i en liten periode før det er på'n igjen.

Uff, dette ble rotete. Måtte bare tømme meg litt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel rimelig klart at dere må gjøre det slutt og flytte fra hverandre. Det finnes ikke en god grunn til at dere skal fortsette å gjøre livet ulykkelig for hverandre.

Gjest Bellatrix
Skrevet

Hva du skal gjøre kan jeg ikke svare på, men det kan kanskje høres ut som at samboeren din er deprimert. Har han snakket med fastlegen for å få hjelp til sine egne problemer?

Skrevet

Nei det er ikke noe poeng i at vi skal fortsette å gjøre livet trist for hverandre. Men som sagt er det ikke mulig å flytte fra hverandre før om et år.

Bellatrix: Han er nok deprimert. Men han nekter å gå til legen for noe som helst. Og jeg kan ikke gå til legen for han.

Skrevet
Nei det er ikke noe poeng i at vi skal fortsette å gjøre livet trist for hverandre. Men som sagt er det ikke mulig å flytte fra hverandre før om et år.

Kanskje dere allikevel skal gjøre det slutt? Er det noen vits å late som om er sammen, hvis det mangler kjærlighet og omsorg? Så får dere bare leve seperate liv i samme hus...

Skrevet
Han er ikke fornøyd med at han ikke har GSK, men gjør han noe for å undersøke hvordan dette rasket lar seg gjøre? Nei. Og slik fortsetter det.

Hva er GSK? Uansett, han høres ikke ut som noen en normal oppegående dame vil orke å bo sammen med. Må du bo sammen med ham et år til, så bare prøv å gjøre ditt eget liv så bra som mulig og overse ham i størst mulig grad.

Skrevet
Kanskje dere allikevel skal gjøre det slutt? Er det noen vits å late som om er sammen, hvis det mangler kjærlighet og omsorg? Så får dere bare leve seperate liv i samme hus...

Har tenkt på det, men er i grunn redd for at det bare kommer til å gjøre vondt verre.

Hva er GSK? Uansett, han høres ikke ut som noen en normal oppegående dame vil orke å bo sammen med. Må du bo sammen med ham et år til, så bare prøv å gjøre ditt eget liv så bra som mulig og overse ham i størst mulig grad.

GSK - generell studiekompetanse fra videregående. Slik at han kan studere. Tror nok det går inn på han at alle kameratene hans er godt i gang med sine liv, mens han på mange måter står på stedet hvil.

Jeg har på mange måter begynt å leve mitt liv på siden av hans. Og det er vel slik jeg planelgger resten av året også. Prøve å være minst mulig hjemme.

Skrevet
Jeg har på mange måter begynt å leve mitt liv på siden av hans. Og det er vel slik jeg planelgger resten av året også. Prøve å være minst mulig hjemme.

Gjør det. Et år går fort, i grunnen. Hold deg i aktivitet med hobbier og venner og plutselig er dagen der hvor du kan flytte ut. Bit tennene samen, og lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...