Har du vært utro noengang?

[Gjest care]

Nei, jeg har ikke vært utro. Hvis jeg noen gang skulle få lyst til det, er det bare å avslutte det forholdet du har. Tror det er et tegn på at du er klar for noe annet.

Dessuten er jeg alt for lojal til mine menn til at jeg kunne tillate meg noe slikt. :blunke:

[Gjest Hilde K S]

Jeg har aldri vært utro og min verden ville falle sammen dersom min mann var det.

[Gjest singel4ever]

UTROSKAP ER FORKASTELIG.................FERDIG MED DET .

Dere som har vært det skulle ha dårlig samvitighet .

OK kanskje livet sammen med han/henne er/var helt elendig .....

da får dere heller gjøre slutt før dere hopper i bingen eller elger dere innpå andre mannfolk/damer..............

jeg personlig kan nok aldrig igjen stole på ei dame etter det jeg har erfart/opplevd......hvorfor skulle jeg det det er jo nærmest 100 % sikkert at jeg vil bli utsatt for det samme igjen hvor er moralen blitt av ???? unkyldninger er det hvertfall nok av...det er så mange idiotiske unskyldninger ute og går ....mens moralen har gått

gjør dere ferdig med et forhold før dere hopper rundt ..........

bli så sure dere bare vil over dette jeg skriver men det er jo sannheten

[*Lillian*]

Først min definering på utroskap:

Når man har sex/kjønnsintim (for et ord! Finnes det et slikt ord?) kontakt med en annen enn den man er sammen med.

Så til mitt svar:

Ja, jeg har vært utro. Ikke noe jeg er stolt over i det hele tatt. Men jeg kan faktisk ikke si jeg angrer, selv om jeg aldri vil gjøre noen så vondt egentlig. Hvorfor det skjedde? Vel, jeg hadde prøvd å avslutte forholdet, men "ga etter" som man så fint kaller det når den andre parten er totalt oppløst.

Dermed gikk jeg hen og var utro....Dessuten var det faktisk dette med den spenningen...Men likevel var ikke det overveldende.

Det som faktisk skjedde hos meg, var at det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort! Hva jeg forsaket, hva jeg satte meg selv i risk for å miste! Hvor høyt jeg egentlig elsket han jeg var utro mot! Så det å være utro var en oppvekker for meg, det. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Er absolutt ingen unnskyldning, men jeg mener at det ikke er vits i å angre på ting man har gjort. Det kan man ikke gjøre om likevel.

Jeg har faktisk takket han jeg var utro med, jeg... :o Fordi han hjalp meg med å få opp øya mine, tror kanskje han hadde en liten anelse om at jeg kanskje ikke var rede til å gå videre. Er kamerat med denne mannen nå, vet ikke om han har skjønt at det ikke vil skje igjen. Men han forstår nok... Han vil jo ikke ha meg og jeg vil ikke ha ham...Annet enn som venner, da!

Jeg er ikke stolt over det som skjedde i det hele tatt, jeg vil ikke gjøre det igjen, men jeg angrer ikke. (Høres selvmotsigende ut, men...)

Alle er jo ikke så heldige som meg, at alt går bra etterpå. Jeg kan ikke få takket høyere makter nok for at det gikk bra lell. Mange ganger har jeg tenkt for meg sjøl at jeg fortjener ikke så bra, jeg er et usselt menneske osv... Det må jeg antagelig slite med resten av livet, men det fortjener jeg iallfall når jeg har gjort noe så usselt!

Lillian - vi er alle mennesker, og ingen er feilfrie, desverre så feiler noen mer grovt enn andre

[monja]

Ja, jeg har vært utro og jeg angrer det faktisk ikke. Det var da jeg var ung og var sammen med x'en min. Han var like utro som meg og selv om vi begge visste det holdt vi sammen i over 2 år. Ikke at jeg er stolt over det, men....angrer? Aldri. Det eneste jeg vet er at jeg ikke kommer til å være utro mot mannen som er i mitt liv nå.... :D

[Morlock]

Har ikke vært utro mot min kjære, og har heller ikke vært fristet til det.

Han er min beste venn og min elsker, vi deler alt.

Jeg tror ikke jeg kunne gjort han så vondt...

Da hadde ting aldri blitt det samme igjen.

[MarianneE]

Er glad og stolt over at jeg kan svare et rungende NEI!!! på dette spørsmålet!!!!!!

[AUF]

Har vært utro i fylla... :oops: Angrer noe enormt!!!

Men det var nok et rop fra mitt indre om at jeg ikke hadde det bra i mitt forhold...

Var sammen med en jeg ikke greide å bli kvitt, han nektet å la meg gå. Til og med etter at jeg var utro. Først flere år senere greide jeg å over bevise ham at det aldri kunne bli oss. Jeg måtte bare videre i livet!! Dårlig gjort å være sammen med noen bare fordi han vil også da....

Ingen vits å være utro mener jeg.

[Gjest eminel]

Nei, aldri vært utro, sånt gjør jeg bare ikke... :o Da hadde jeg nådd bunnen

[Gjest Anonymous]

Er sexuell utroskap virkelig verdens undergang for dere?

Da ser jeg ikke lyst på fremtiden for dere.

For utroskap vil dere oppleve, før eller senere!

Enten det er dere eller deres partner som "forbryter" eller "forlyster" seg!

(stryk det som ikke passer)

Vent å se.

Det er (desverre?) slik livet er. Man har jo ikke kontroll over alt som skjer.

- - - Og det er kanskje like greit................?

Og foresten: Partneren deres KAN ha vært utro selv om dere ikke VET!

Dessuten er det interessant å observere hvor greit utroskap plutselig blir når det gjelder EN SELV en dag!

Det er dobbeltmoral for alle pengene det.

Utroskap "bare skjer" IKKE. Det skjer fordi man VIL det, og derfor velger det bevisst, utfra det man føler i øyeblikket.

Det er vel heller sjelden planlagt, om man ikke er midt oppe i et forhold på si´da..........

Takk for meg.

[Gjest ¤_Fairytale_¤]

Ja. 3 ganger til og med. Har ikke ligget med noen, alt dreide seg om kyss og uskyldig berøring. Men likevel.. Det har ødelagt MYE for forholdet vårt. Selv synes jeg utroskap er uakseptabelt!

[blå]

Jeg har aldri vært utro, og jeg tror aldri at jeg kommer til å være det.

Hadde jeg funnet ut at min partner var utro, så ville jeg dratt fra han med en gang. Utroskap er helt uakseptabelt.

[Julie]

Har flørta, men aldri vært utro. Har opplevd at andre parten har vært utro, du verden hvor det ødlegger...

Klems,

Julie

[Gjest Anonymous]

Hjertens enig med siste debattant. Dette er faktisk for alminnelig til at dere kan uttale dere så skråsikkert om deres egen moral på dette planet. Hverdagen kommer fort nok og fristelsene står i kø. Det er da mange nok man har hørt utale: Å, dette ville jeg aldri trodd kunne skje med meg. Jeg har jo alltid ment at utroskap er SÅ forkastelig'. Hørt den før? Var det noen som nevnte dobbeltmoral? For ikke å kalle det selvrettferdighet.

[Gjest Anonymous]

Sorry. Med siste debattant mente jeg ikke Julie, men Gjest fra forrige side tidligere idag.

[Thea]

Nope

[Gjest indiangranny]

Jeg har aldri vært utro selv om min eks mann var utro etter noter.Hadde døra matten kunne bevege seg så hadde han pløyet over denne også. :D

Jeg ville miste mye av min respekt til å gjøre noe slikt.

hilsen

den trofaste

[Malou]

Jeg har svart ja i fylla, men jeg visste nok godt hva jeg gjorde selv om jeg var full. Det dreide seg ikke om "hele pakka", men det var ille nok til at jeg ikke hadde godtatt det hvis min kjæreste hadde gjort det mot meg (tror jeg da i allefall). Har ikke vært utro til min nåværende samboer, selv om fristelsene har vært der. Det skal være noe mer en bare en kjapp tur i høyet hvis jeg skal kaste de 4-5 årene vi har hatt sammen ut av vinduet. Har ikke nødvendigvis noe med moral å gjøre, men hvordan jeg vil at min samboer skal behandle meg. Håper jeg aldri kommer i en situasjon der jeg er utro eller min samboer er utro mot meg. Men hvis det skulle skje, hvordan jeg reagerer??? Det må jeg ta hvis jeg skulle stå i situasjonen. Umulig å si hvordan man reagerer. Det ville komme ann på situasjonen.

Jennifer

[Kristian (71)]

Når jeg leser denne tråden så får jeg inntrykk av at jenter alltid har en "grunn" til hvorfor de er utro, mens gutta "liksom" bare er utro når muligheten byr seg.

De flest som sier de har vært utro sier de var det fordi de ikke hadde det så "greit" i forholdet. Da lurer jeg på jenter, dersom typen deres kommer og forteller at han har vært utro, og oppgir grunnen for utroskapen, er det da liksom greit at han var det?

[Gjest Lea]

De flest som sier de har vært utro sier de var det fordi de ikke hadde det så "greit" i forholdet. Da lurer jeg på jenter, dersom typen deres kommer og forteller at han har vært utro, og oppgir grunnen for utroskapen, er det da liksom greit at han var det?

Nja.. jeg har opplevd begge deler. Første gang var det en sånn "Det bare skjedde.." og andre gang fikk jeg en grunn (at forholdet hadde vært dårlig o.l.).

Første gangen endte det med at forholdet var over og ut etter masse skrik og skrål. Kjempevanskelig å godta.

Andre gangen ble det også slutt i en periode. Men vi klarte å ta tak i ting og få forholdet på rett spor igjen. Jeg visste hvorfor det hadde skjedd og han fortalte meg om det ved første anledning. Det gjorde at jeg kunne godta det.. men greit var det ikke. Kanskje det var lettere fordi jeg også hadde følt at forholdet hadde skrantet?

Utroskap er aldri lett. Noen ganger er det umulig å tilgi, andre ganger kan man tilgi, men det er ikke lett. Man må jobbe sinnsykt hardt for å stole på hverandre.

Så ja, det er lettere å akseptere utroskap hvis man skjønner/blir forklart hvorfor. Og nei, det er ikke greit å være utro selv om man har en grunn.