Er det jeg som er sær og vanskelig...?

[Gjest Gjest]

Mannen min har funnet seg en ny hobby. Jeg trenger ikke nevne hvilken, det har ingen betydning. Men denne nye hobbyen er sesonghobby, og det er nå på høstparten det gjelder.

Jeg har også begynt i ny jobb, har jobbet der i 3 uker. Har tidligere vært hjemme med mine små, og har hatt det veldig greit, god tid til å følge på skolen, og fått husarbeidet unnagjort.

Nå jobber jeg fulltid, som min mann. Vi har tre barn sammen der de to eldste er skolebarn og krever oppfølgning. Det er mye å passe på, gymklær skal pakkes, lekser skal gjøres, matpakker skal smøres.

Minstejenta går i barnehagen, og det er da jammen nok å følge opp der også. Samtaler ( hun er tatt opp på særskilt grunnlag), matpakker til turdager osv.

I tillegg til dette skal hele huset holdes sånn noenlunde i orden.

De siste ukene føler jeg at jeg har gjort "alt". Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan dette skal gå i fremtiden, og angrer som en hund på at jeg har gått ut i jobb. Men vi trenger pengene, så jeg kan ikke si opp.

Så, hvordan få mannen til å trø til mer? I dag har han vært ute siden kl 14 og ennå ikke kommet hjem. Nå er klokka snart halv sju. Jeg har rydda, vaska baderommene, handla til helga. Hatt kvalitetstid med barna.

Jeg føler jeg svimer av snart. Når jeg tar det opp med han, blir han bare sur, og går rett i forsvar.

Det ender med at jeg det alltid er jeg som sitter som den store stygge ulven. Dermed orker jeg ikke ta opp sånne ting med han, og det ender vel tilslutt med at jeg blir utbrent.

Jeg har (etter kun 3 uker) bedt om å få gå ned til 80 % stilling, noe som kanskje går i orden fra september av. Jeg ønsker det selv, uavhengig av lite hjelp. Jeg ønsker denne dagen til å få puste ut, og få være med ungene, spesielt minstejenta. Ha henne hjemme fra barnehagen og bare kose oss. OG selvfølgelig kanskje få unnagjort litt i huset.

Uff, jeg syter sikkert bare...

[Gjest d'Arc]

Nei, du syter ikke!

Men hør, ikke si til han: Skjerp deg og gjør mer, jeg kan ikke ta alt alene.

Fortell han at du er sliten, at du blir helt utbrent av å gjøre alt alene. At du gjerne vil at han skal hjelpe til litt mer, så du ikke må slite deg ut hele tiden. Dere er en familie, noe som betyr at han også må bidra.

Ikke angrip han, da vil han stille i forsvar.

Endret 26. august 2006 av d'Arc

[Gjest Hovedinnlegger]

I starten gikk jeg til angrep som du sier, d'Arc, det har jo vært sånn lenge, ikke bare nå når jeg er i jobb.

Jobba hjemme som dagmamma, men da jeg likevel var hjemme så fikk jeg gjort litt likevel, sammen med barna. Barna kom selvsagt foran, men jeg benytta sovetida deres til å få satt på en maskin med klær o.l.

Og da mannen kom hjem fra jobb, var det rett på sofaen, mens jeg lagde middag.

Jeg ble sur, og da ble han sur, og kunne ikke forstå at jeg var sliten, som "bare" hadde vært hjemme hele dagen.

Men nå prøver jeg stadig å hinte fram at jeg er sliten, og har lyst å hvile meg litt jeg også av og til...

Prøver å si at jeg kunne tenke meg en deltidskveldsjobb, men da blir han sint og sier at jeg ikke kommer til å tjene nok, og at han blir bundet til å sitte hjemme med ungene, og ikke kommer seg ut eller noe.

Jeg blir oppgitt, og lurer av og til på hvordan det hadde vært å leve alene med ungene...

Samtidig så elsker jeg han jo, og han er jo snill og grei på alle andre måter. Skullle bare ønske han var litt mer huslig av seg..

Jeg kunne godt tenke meg å være hjemmeværende igjen, og ta meg av det meste i huset, ikke alt, men noe..

Men nå når begge er i jobb, så må vi jo kunne dele på det.

Her en kveld da han kom hjem fra hobbyen sin, var jeg helt vrak, det så han faktisk. Og vaska kjøkken og ganggulvet. Det satte jeg utrolig stor pris på, men han gjorde det kun av dårlig samvittighet.

[Gjest d'Arc]

Så HAN skal få tid til å gå ut, men ikke DU?

Han trenger rett og slett et spark i ræva. Husarbeid er også jobb og forferdelig slitsomt i store mengder.

Endret 26. august 2006 av d'Arc

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke tolerert denne situasjonen. Barn, forhold, jobb først, hobby til sist i prioriteringsrekken. Synes han er egoistisk som MÅ ha en slik tidkrevende hobby mens dere er inne i en hektisk periode som småbarnsforeldre. Om han kunne drive på med sin hobby uten at det førte til så mye ekstra slit for deg så greit nok, men du prater om å gå ned i stilling fordi din mann skal få ha sin hobby!?

Det er ikke lurt for en kvinne å jobbe 80%. Med mindre du ønske å bli minstepensjonist....

En annen ting, barna vokser fort...Selv om hobbyen er sesongbasert så førter det jo til at barna mister mye tid med sin far. Det er sløvt av en far å velge bort sine barn tilfordel for en hobby! leke seg kan han gjøre når arbeidsmengden er mindre.

[Litt Lost]

Ta deg en husmorferie! Om du kan klare det. Gå til din mann og si at du herved tar en måneds ferie fra det nødvendige husarbeidet. Dette betyr å

- ikke vaske opp (blir alt skittent og han lar ting stå, vasker du det som du trenger der og da)

- ikke vask klær (med unntak av dine egne)

- ikke støvsuge

- ikke rydde

- ikke vaske

- osv

Bare la alt forfalle. På den måten kan han oppdage hva som skjer når ingen tar i et tak. Men da må du kunne leve med all skit og rot også, så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før det går opp et lys for din mann. Og når det går opp for han har dere kanskje mye å ta igjen, men du vil i alle fall ha en hjelper i fremtiden. Vet dette har funket for en del andre som har prøvd dette. Hvis du prøver må du holde ut, ikke bit i det sure eple og ta husarbeidet.

[Gjest Gjest]

Når det er ting jeg irriterer meg over eller vil snakke med samboeren min om, bruker jeg å gi han et "varsel", jeg sier ifra at jeg vil snakke med han en dag før, eller noen timer avhengig av hva det er. Så får han tid på å forberede seg på at nå skal vi prate.

Da føler han seg ikke så overrumpla (de gjør ofte det..raringene) Og legge fram ting på en saklig måte, prøve å ikke være synlig irritert.

Når det er sagt, han kan da ikke seriøst mene at du skal gjøre alt fordi han vil ha en hobby?? Har ikke du rett til et liv annet enn i hjemmet?

[Gjest Irritert]

Utrolig hvor mange jenter/kvinner som fortsatt lever på denne måten!

Begge jobber 100%, men det er HUN som har ansvar for hus, hjem, barn, aktiviteter, felles sosialt liv, høytider, osv.

HUN får dårlig samvittighet hvis han må være "barnevakt",

HUN avlyser heller hyggeting eller skaffer ekstern barnevakt enn å insistere på at HAN tar sin turn.

HAN på den andre siden, dyrker sine hobbier og legger ikke bånd på seg hva angår økonomi eller tidsbruk,

HAN er sliten etter jobb han!

HAN "hjelper til" og

HANs manglende innsats rettferdiggjøres i at han tar seg av de tekniske tingene, skifter dekk på bilen osv. Og selvfølgelig:

HAN kjører den store, fine bilen mens HUN og ungene kjører den lille, billige og mye mindre sikrere bilen.

HUN vil ikke gjøre noe med situasjonen, for "da blir HAN så sur" og HUN vil ikke ha konflikt, så det er bedre å bare akseptere tingenes tilstand.

Jeg kjenner og hører om så utrolig mange kvinner som lever sånn! Og felles er også at de er dønn missfornøyde, klager over tingene og syns synd på seg selv. (noe jeg skjønner godt) Og det rareste er at dette like gjerne gjelder oppegående, smarte, sterke og flotte kvinner.

Så jeg lurer på; hvorfor blir det slik? Er det mennene sin skyld? Eller er det slik at mennene tar for seg av godene som blir servert rett foran nesene deres?

Jeg begynner i allefall å bli mektig lei av denne problemstillingen blant venninder og bekjente, og jeg begynner også å bli mektig lei av at disse kvinnene hele tiden skal trekke fram hvor "heldig og bortskjemt" jeg er som har en mann som versågod må ta sin del av ansvar og som ikke er mer verdt enn meg.

Jeg er ikke heldig, mannen min er ikke en engel. Og det er IKKE synd på mannen min! Men for oss er det en selvfølge at VI er like mye verdt og at min fritid er like verdifull som hans og at jeg blir like sliten av min jobb som han blir av sin og at mine hobbier er like viktige som hans, og at han likesågodt kan kjøre barn til ballett trening og bursdager som jeg og at jeg like gjerne kan kjøre den store trygge og raske bilen som han, at han lager middag likesågjerne som meg.

[Gjest Gjest]

Er SÅ enig med deg, "irritert"! Signerer den...

[Gjest Hovedinnlegger]

Mange fine svar her. Takk!!

Bare så det er sagt, jeg går ikke ned til 80 % fordi HAN skal få dyrke hobbyen sin. Det gjør jeg fordi JEG har lyst. Jeg driter i om vi får mindre penger. VI klarer oss.

[Orthia]

Trådstarter:

I din situasjon hadde jeg seriøst vurdert rengjøringshjelp.

Lykke til!

[Caramba]

Trådstarter:

I din situasjon hadde jeg seriøst vurdert rengjøringshjelp.

Lykke til!

←

Tenkte på akkurat det samme. Hvorfor slite deg ut på noe han ikke gidder å gjøre. Foreslå enkelt og greit at dere skaffer vaskehjelp. Hvorfor skal man ødelegge et godt samliv på grunn av husvasken? Hvis han ikke vil være med på å gjøre jobben så kan han være med på å betale for å få den gjort.

[mallina]

En ting jeg gjør er at når han er hjemme og jeg hvet hvilke oppgaver som må gjøres så velger jeg ut to, og ber han gjøre den ene så tar jeg den andre.

Og hvis svaret er muggent så er det: skal vi bytte oppgaver da?

Og når vi er ferdige med di oppgavene, så tar jeg fram to nye..

Jeg prøvde også den metoden om å snakke om hvor sliten jeg var osv, men det hjalp en dag eller to, så var det glemt..

Derfor synes jeg at denne måten blir enklere.

Og så har vi en fast dag der han tar med seg tulla ut, mens jeg enten slapper av eller går til en vennine. Dette på dagtid slik at jeg ikke bare kan rave rundt på kveldstid. Så får han sove på fredagen når han er kommet hjem etter jobb der jeg tar all oppvask og tar meg av trultemor. Komprimiss.

Han får sove lenge lørdag, jeg søndag..

Men før så hadde vi det ikke slik, da var det jeg som gjorde alt!

Så jeg måtte jobbe det litt inn, med bare å si at vi deler oppgavene, slik at han forstod at det faktisk var ting som måtte gjøres, og ikke bare var i sin egen verden der han trodde at alt ble rent og pent av seg selv..