Er så redd for å begynne å jobbe

[Gjest Gjest]

Jeg har vært hjemmeværende siden jeg fikk mitt første barn for 11 år siden. Faktisk har jeg aldri vært ute i jobb, siden jeg ble mor i veldig ung alder og ikke rakk å gjøre ferdig videregående en gang. Har en smule sosial angst også og dette har bare ballet på seg siden jeg ikke har fått ræva mi ut og frem, det blir jo ikke bedre av at jeg har sittet hjemme hele tiden heller, men jeg har aldri vært fristet til å sende barna i barnehage når de var små. Mannen min tjener bra og har i tillegg mye fritid og det har liksom vært så deilig å kunne være en familie, at jeg har hatt masse energi, tid og overskudd til å ta meg av barn, hus og hjem, slippe å stresse med jobb, barnehage og i det hele tatt... Vel, nå har jeg bestemt meg for å få fingeren ut og begynne å gjøre noe. Et eller annet. Yngstebarnet begynner å bli stor og jeg føler at omgivelsene skuler på meg, synes jeg er lat og lurer på hvorfor i huleste jeg ikke er i jobb sånn som alle andre folk er.

Saken er at jeg er livredd for å begynne å jobbe. Jeg har jo aldri gjort det før! I slutten av 20-årene og har aldri vært i jobb, har ingen utdannelse...hva vil vel en potensiell arbeidsgiver tenke om det. Jeg ligger faktisk våken om nettene og bekymrer meg for dette, nå har jeg ett år på meg før jeg er nødt, siden vi ikke fikk barnehageplass til den yngste nå. Neste år har hun krav på plass, siden det blir det siste året før hun begynner på skolen, og da må nok mor begynne å jobbe ja.

Jeg vil gjerne ha en lett jobb til å begynne med. Noe som ikke krever alt for mye av meg, bare sånn at jeg skal se at jeg greier, og sånn at jeg også føler at jeg gjør en innnsats for å tjene penger til husholdningen. Har jobbet litt som dagmamma tidligere, men for å være ærlig er jeg lei av å løpe rundt å passe småunger. Butikkjobb er ikke et alternativ, til og med det føler jeg at jeg ikke skal greie. Ja - jeg har ekstremt dårlig selvtillit, og tror jeg kommer til å dø den dagen jeg må jobbe. Er redd for at folk skal skule på meg, se hvor teit og tafatt jeg er.

Så jeg lurer litt på om noen har tips til en jobb som ikke krever så mye av meg, kanskje noe jeg kan gjøre hjemmefra? Eller noe jeg kan pusle med alene? Uff, jeg vet jo ikke hva jeg vil med livet mitt en gang!

[Gjest Gjesta]

hva med å finne en vaskejobb? Det er noe alle kan, og da jobber du som oftest alene. da får du kommet igang iallefall, så kan du heller finne noe annet når du føler deg litt tryggere

(sjekk ut ledige jobber på sykehus og kjøpesentre for eks)

[Gjest Gjest]

Eller hva med ekstravakter i barnehage? Det er jo et felt du har erfaring og kunnskaper også.

[Gjest Gjest]

Obs,,så nå at du var lei av å fly etter småunger, da er vel ikke barnehage rette stedet....sorry

Hilsen gjesten over

[Gjest Gjesta]

Hvis det er så ille, så vil jeg foreslå at du bruker dette året på å jobbe med deg selv. Uansett hvilken jobb du tar, så vil du på en eller annen måte måtte forholde deg til andre mennesker, enten det er overordnede, kollegaer eller kunder/klienter.

[Gjest Gjest1]

Har du tenkt på å begynne på kurs/utdanning? Det kan få deg ut blant folk og høyne selvtilliten din litt. Kanskje det er et skritt i riktig retning for deg? Hva med f.eks. å fullføre videregående skole?

[Gjest Gjest]

Det finnes endel jobber som ikke krever særlig mye sosial omgang - i hvert fall ikke kundekontakt, f eks lagerjobber, sortering av post o.l. Vet ikke om det er lett å få slike jobber lengre, men det kunne kanskje vært noe? Da vil jeg tro du står nokå fritt og ikke blir "sett" av mange, selv om arbeidet ditt naturlig nok vil bli kontrollert av sjef eller vaktleder.

Ellers kjenner jeg delvis igjen følelsen av å være redd for å ikke mestre noe man ikke har gjort før, men du har da klart å oppdra unger, og det virker som dere har en velfungerende familie. Da kommer du helt sikkert til å kunne lære deg en jobb også. Forslaget om kurs og utdanning er også lurt, synes jeg.

[Kaffeavtalen]

Ta kontakt med aetat. Mulig de har noen kurs som kan gjøre deg bedre i stand til å komme ut i jobb. Angsten for ikke å klare en jobb er du nemlig ikke alene om. Mange som går lenge arbeidsledig kjenner godt til den problematikken.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt igjen her. I studietiden min var jeg den "late"som ikke gadd jobbe ved siden av studiene (og heller var litt blakkere enn de andre). Sannheten var at det var angst som holdt meg tilbake, ikke latskap. Studerte til og med litt ekstra for å dytte den "harde virkelighet" litt unna et år til. Men studietiden tok slutt og jeg var pent nødt å begynne å jobbe. Da gikk det egentlig overraskende bra, etter at jeg hadde kommet meg gjennom de første par ukene. Folk rundt deg har forståelse for at ikke alt er "på plass" med en gang når du ikke har vært ute i arbeidslivet før. De fleste gir rom for at man er litt usikker.

[Gjest *delfina*]

Hei!

Jeg slenger meg i rekken av de som foreslår vaskejobb. Jeg har selv hatt det, og det er en veldig grei jobb å ha! Det hadde sikkert passet bra for deg.. Eller kanskje stuepike kunne være noe..?

Hmmm prøver å tenke på flere yrker..

Jeg kjenner godt igjen angsten du beskriver.. Jeg har det også litt sånn.. er student nå.. og har ingen deltidsjobb.. vet jeg burde prøve å skaffe meg det.. men gruer meg bare ved tanken på å oppsøke forskjellige steder for å spørre om jobb.. er redd for å ikke være god nok i jobben og komme godt overens med kollegaer og sjefen.. Men jeg vet jo innerst inne at det bare er tull å tenke sånn egentlig.

Men uansett MASSE LYKKE TIL uansett hva slags jobb du finner deg etterhvert!

Dette klarer du sikkert helt fint!

Klem

[Gjest Gjesta]

Enig med Violettas svar om å fullføre videregående. Detter kan du jo gjøre som privatist. Kanskje en idè dette siste året du går hjemme.

Ellers er du nok veldig negativ mot deg selv. Du klarer sikkert en jobb i butikk. Ellers går det jo an å jobbe med psykisk utviklingshemmede eller andre steder i helsevesenet. Jeg gjorde det mest jeg studerte. De har alltid bruk for vikarer, og du kan ta de vaktene som passer for deg.

[Ciara]

Har du tenkt på å begynne på kurs/utdanning? Det kan få deg ut blant folk og høyne selvtilliten din litt. Kanskje det er et skritt i riktig retning for deg? Hva med f.eks. å fullføre videregående skole?

←

Jeg synes dette var et veldig godt forslag

[Gjest Gjest]

Jeg har vært hjemmeværende siden jeg fikk mitt første barn for 11 år siden. Faktisk har jeg aldri vært ute i jobb, siden jeg ble mor i veldig ung alder og ikke rakk å gjøre ferdig videregående en gang. Har en smule sosial angst også og dette har bare ballet på seg siden jeg ikke har fått ræva mi ut og frem, det blir jo ikke bedre av at jeg har sittet hjemme hele tiden heller, men jeg har aldri vært fristet til å sende barna i barnehage når de var små. Mannen min tjener bra og har i tillegg mye fritid og det har liksom vært så deilig å kunne være en familie, at jeg har hatt masse energi, tid og overskudd til å ta meg av barn, hus og hjem, slippe å stresse med jobb, barnehage og i det hele tatt... Vel, nå har jeg bestemt meg for å få fingeren ut og begynne å gjøre noe. Et eller annet. Yngstebarnet begynner å bli stor og jeg føler at omgivelsene skuler på meg, synes jeg er lat og lurer på hvorfor i huleste jeg ikke er i jobb sånn som alle andre folk er.

Saken er at jeg er livredd for å begynne å jobbe. Jeg har jo aldri gjort det før! I slutten av 20-årene og har aldri vært i jobb, har ingen utdannelse...hva vil vel en potensiell arbeidsgiver tenke om det. Jeg ligger faktisk våken om nettene og bekymrer meg for dette, nå har jeg ett år på meg før jeg er nødt, siden vi ikke fikk barnehageplass til den yngste nå. Neste år har hun krav på plass, siden det blir det siste året før hun begynner på skolen, og da må nok mor begynne å jobbe ja.

Jeg vil gjerne ha en lett jobb til å begynne med. Noe som ikke krever alt for mye av meg, bare sånn at jeg skal se at jeg greier, og sånn at jeg også føler at jeg gjør en innnsats for å tjene penger til husholdningen. Har jobbet litt som dagmamma tidligere, men for å være ærlig er jeg lei av å løpe rundt å passe småunger. Butikkjobb er ikke et alternativ, til og med det føler jeg at jeg ikke skal greie. Ja - jeg har ekstremt dårlig selvtillit, og tror jeg kommer til å dø den dagen jeg må jobbe. Er redd for at folk skal skule på meg, se hvor teit og tafatt jeg er.

Så jeg lurer litt på om noen har tips til en jobb som ikke krever så mye av meg, kanskje noe jeg kan gjøre hjemmefra? Eller noe jeg kan pusle med alene? Uff, jeg vet jo ikke hva jeg vil med livet mitt en gang!

←

Du får help på aetat. Du kan søke på eks div kurser

[Gjest Gjest]

hva med å finne en vaskejobb? Det er noe alle kan, og da jobber du som oftest alene. da får du kommet igang iallefall, så kan du heller finne noe annet når du føler deg litt tryggere

(sjekk ut ledige jobber på sykehus og kjøpesentre for eks)

←

vaskejobb? Noe alle kan? nei, ikke i dag. Nå keves det mye med fagbrev.

Utviklingen har gått fremover og det kreves kursing osv.

Mulig du lever på den tiden man bruker langkost og vaskefille enda.

bare retter på din flåsete bemerkning.." ta deg en vaskejobb, det er noe alle kan"