Fant det kjæreste jentungen har

[Elastika]

Jenta mi på snart 3 har en liten bamsehund som hun fikk av pappaen sin da hun var nyfødt. Den har fulgt henne i tykt og tynt fra den gang. Han har fått oppkast på seg, han har vært med kort sagt overalt.

Så, for en uke siden forsvant han sporløst. Sist jeg så jenta mi ha den, var hun ute i hagen. Men vi fant den ingen steder. Har endevendt hele hagen, og lekestua. Jeg var overbevist om at en av hundene som løper løs her i gata hadde tatt den. Eller en måke eller noe...

Men jeg ga meg ikke. Her en natt våknet jeg kl 4 og fikk ikke sove mer. Jeg bare måtte finne den hunden. Lå og vrei meg. Dette er noen dager siden.

Så idag tok jeg runden i hele huset, og da har jeg leita i alle krinkelkroker.

Innerst i lekehylla i tv-stua vår lå han klemt sammen i et spann!

Vet dere, mulig jeg er teit, men jeg begynte å grine da jeg fant den. Og da jeg skulle vise den til jenta mi, sa hun bare; vil ikke ha den nå mamma, han kan vente. hehe... det viser at hun kanskje ikke har savna den så veldig likevel. Men-hun har spurt etter den hver dag.

Nå har jeg merket den med navn, ja, det hjelper jo ikke når hun roter den vekk. Men hvis hun skulle miste den et sted så står navn og nr på den.

Nå kommer jeg til å passe på hvor den er. Hun pleier å ha den med seg i barnehagen også, men da sitter den på hylla og venter til dagen er over. ;-)

Jeg ble bare så glad nå. Nå kan jeg sove godt om natta..

[Gjest Madeline]

Så flott at du fant igjen bamsehunden .

Jeg har også hatt et par sånne runder. Jentene mine har vært helt avhengig av kosekaninene sine. Det var full krise en gang vi mistet en slik kanin på tur ute i snøværet. Jeg var ute og lette og lette uten å finne den igjen. Etter en ukes tid kom mannen min hjem med en fillet kosekanin som han hadde funnet i en snøfonn. Den hadde vært gjennom snøfreseren til traktoren som brøyter i nabolaget. Etter det passet vi på å ha et lite lager med kosekaniner liggende i tilfelle en skulle bli borte. Selv nå i en alder av 9 år må yngstejenta ha kosekaninene når hun skal sove. Den eldste som er lappet utallige ganger er den gjeveste .

[Helene]

Har opplevd noe av det samme, yndlingskaninen var borte en kveld gullet skulle legge seg. Hun ble gjort klar til senga og jeg lette som en gal over hele huset. Gikk rundt omkring og løftet på saker og ting, gikk fra rom til rom, var helt svett. Plutselig sier gullet mitt: mamma hva holder du på med? Og jeg svarer at jeg leter etter kaninen. Da sier hun: jammen mamma da, jeg jo vet hvor den er. Så står hun opp av senga, åpner klesskapet, og innerst bakerst der ligger kaninen.

Kaninen ble borte flere ganger, men hadde også en i reserve. I dag er hun 12 år og begge kaninene sitter på hylla på rommet hennes

[Far til 2]

Jeg hadde en slik bamse som jeg fikk av en onkel da jeg ble født. Den måtte gå gjennom amputasjoner av ben og hode, fikk sydd mange sting over hele kroppen, men ingen bamse kunne erstatte denne. Det ble gjort forsøk på å kjøpe ny flere ganger, ikke minst fordi den var vanskelig å reparere etterhvert .

Men dette var og ble min yndlingsbamse og ingenting kunne erstatte denne.

Det viser hvor sterkt knyttet barn blir til ting de er glad i

Fortsatt hender det at mine foreldre leter etter den