Montezuma Skrevet 24. august 2006 #1 Del Skrevet 24. august 2006 Jeg har en veldig god venn som venter på å dø. Antagelig i løpet av Høsten/vinteren. Vi bor et stykke fra hverandre med familiene våre, så jeg får ikke sett han altfor ofte. Men skulle så gjerne gjort noe for han! han sier det er nok at jeg bare er her for han, men det er ikke nok for meg!!! Jeg føler meg så maktesløs! Han har alltid hjulpet meg, og vært en utrolig støtte gjennom så mye. Hvorfor kan ikke jeg gjøre noe for han? Hvis du er eller skulle bli i samme situasjon som min venn; hva ønsker/ville du ønsket fra de rundt deg? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Prinsesse på erten Skrevet 24. august 2006 #2 Del Skrevet 24. august 2006 (endret) Huff! Maktesløshet er en forferdelig følelse. Faktum er jo at du ikke kan gjøre noe annet for ham enn å "være der". Du kan ikke redde ham. Men det du kan er å være med på å sørge for at den tiden han har igjen blir så fin den kan bli. Og det er ingen liten oppgave det heller... Det innebærer å forsøke å få opp humøret hans når han er langt nede og avfinne seg med alle sint utbrudd. Det er hardt arbeid, for du må regne med å spille litt skuespill og skjule alle dine egne desperate, triste og sinte følelser. Du må være sterk. Sørg for å ha noen hyggelige stunder sammen før det uungåelige inntreffer. Det vil være godt å ha noe slikt å tenke tilbake på. Og jeg kan godt forestille meg at han også har behov for å vite at han vil bli husket og savnet. Endret 24. august 2006 av Prinsesse på erten Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2006 #3 Del Skrevet 24. august 2006 Huff! Maktesløshet er en forferdelig følelse. Faktum er jo at du ikke kan gjøre noe annet for ham enn å "være der". Du kan ikke redde ham. Men det du kan er å være med på å sørge for at den tiden han har igjen blir så fin den kan bli. Og det er ingen liten oppgave det heller... Det innebærer å forsøke å få opp humøret hans når han er langt nede og avfinne seg med alle sint utbrudd. Det er hardt arbeid, for du må regne med å spille litt skuespill og skjule alle dine egne desperate, triste og sinte følelser. Du må være sterk. Sørg for å ha noen hyggelige stunder sammen før det uungåelige inntreffer. Det vil være godt å ha noe slikt å tenke tilbake på. Og jeg kan godt forestille meg at han også har behov for å vite at han vil bli husket og savnet. ← Jeg tror rett og slett ikke det kan sies bedre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lenemor Skrevet 25. august 2006 #4 Del Skrevet 25. august 2006 Enig med de over her! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest_montepulciano_* Skrevet 25. august 2006 #5 Del Skrevet 25. august 2006 Tusen takk for at dere tok tid til å svare! Det setter jeg stor pris på! Særlig det du skriver høres veldig riktig ut, prinsesse på erten. Det er bare ett problem, og det er at jeg er langt ifra sterk. jeg har selv vært alvorlig syk, og har brukt det siste året på å bygge meg opp igjen. Jeg fungerer nå, men har fortsatt en lang vei å gå. Jeg har egentlig nok med å holde hodet over vannet selv, og har ikke styrke til noe mer. Det gjør det ekstra vanskelig........ Men jeg tar med meg rådene deres! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Prinsesse på erten Skrevet 28. august 2006 #6 Del Skrevet 28. august 2006 Tusen takk for at dere tok tid til å svare! Det setter jeg stor pris på! Særlig det du skriver høres veldig riktig ut, prinsesse på erten. Det er bare ett problem, og det er at jeg er langt ifra sterk. jeg har selv vært alvorlig syk, og har brukt det siste året på å bygge meg opp igjen. Jeg fungerer nå, men har fortsatt en lang vei å gå. Jeg har egentlig nok med å holde hodet over vannet selv, og har ikke styrke til noe mer. Det gjør det ekstra vanskelig........ Men jeg tar med meg rådene deres! ← Jeg forstår. Du skal da vite at det gjerne er mennesker som selv har vært syke (spiller ingen rolle om det er samme sykdom....) som er flinkeste til å være der for andre. Og, man skal heller ikke stikke under en stol at det å ha muligheten til å være der for en annen kan være ren terapi. Har selv vært alvorlig syk i lange perioder, og det er når jeg har vært sammen med min anorextiske venninne at jeg har følt meg sterkest. Detr gir en god følelse samtidig som jeg liksom glemmer litt meg selv. Men for all del; det krever også mye.... Du finner nok ut av det. En stor . Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest_RPM_* Skrevet 28. august 2006 #7 Del Skrevet 28. august 2006 Du kan kanskje be en bønn for han, kroppen vår skal egentlig dø av alderdom, og det høres ikke ut som det er det. Det skader ikke å prøve, men styrke får han fra deg og de som er nær ham for å være der for ham. Jeg ville mimret om de gode tidene hos enhver av de som kom og besøkte meg, og diskutert om hva som er etter døden, at det er godt der. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Montezuma Skrevet 28. august 2006 Forfatter #8 Del Skrevet 28. august 2006 Tusen, tusen takk, dere! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå