"den beste skolen" sett fra statistikernes side

[-zloty]

Nå er altså skolenes resultater tilgjengelig og pressen opplyser oss elegant at en privatskole i Oslo er landets beste.

Best på hva da? Kan det være én av disse alternativene:

-å gi høye karakterer til middelmådige elever?

-å ha minst slabbedasker som trekker snittet ned?

-å ha mest ressurssterke elever som trekker snittet opp?

-lærere som belønner mer for samme innsats som offentlige skoler?

Hva er en god skole idag da? Må jo finnes flere kriterier enn karakterene til elevene som grunnlag for en slik påstand?

Kurgan

ps

jeg er ikke lærer av yrke

ds

[*Lavendel*]

Jeg synes det er helt forkastelig at slik informasjon skal være offentlig tilgjengelig...

Enig, hvilke kriterier kan man lese slikt ut av da? De skolene som har flest "ikke-flinke" kommer jo naturligvis dårligst ut men det betyr jo ikke at dette er en dårligere skole enn andre. Dessuten, en privat skole er best! Kanskje ikke så rart, gud og hvermann har jo ikke råd til privatskole og dessuten, her oppi nord florerer det jo ikke akkurat av privatskoler, hvis man ikke tilhører noen spesie religiøse greier da...

Nei, jeg sier nei takk til slik informasjon!!

[Gjest care]

Ja, så nu har vi fått den skolen som høyresiden vil ha. Vi har gått mange år tilbake i tid og laget en skole der resultatene blir viktigst å måle. En resultatorienteret skole er det samme som en "Black Boks" - skole, alla en vi hadde på 60- tallet. Har tok man ikke hensyn til HVORDAN elevene UTVIKLET SEG, men HVILKET RESULTAT de kom ut med, dvs. man ser bort i fra den personlige utviklingen som man så at samfunnet mer og mer etterspurte. Og jammen er vi ikke i det sporet i dag. Dette ville ALDRI ha funnet sted under en annen regjering. Må også tilføye at Kristina Clemet har opprettet ca. 20 privatskoler bare i fjor.

Så hva kommer godt ut av disse offentlige resultatene???

Mer penger? Ja, vel, med det viser Høyre siden hvilket samfunn de vil satse på - de STERKE. Hva med de skolene som ikke satser på gjerndisiplin og har en ideologiske lærere som fremhever kristisk utvikling og refleksjkon. Disse oppnår kanskje ikke så "gode" karkaterer (hva er en god karakter da), og når dermed mindre penger - noe som fører til at de beste lærerene ikke vil jobbe der. Dermed får vi STIGMATISERTE skoler, hvor de kan deles inn i A og B skoler, og for den saks skyld C og D skoler.

Er det virkelig et slik skolesamfunn vi øsnker???

Det blir et enda større press på familier, hvor de skal flytte og hvor de ikke skal flytte. "mine barn skal i hverfall ikke gå på den skolen, fordi der er det dårlige karakterer". Bra, opplegg vil noen si - "da har jeg fått muligheten til å velge tenker de". MEN, det er ikke karakterer som måler om en skole er god heller ikke. Det er så mye annet, det medmenneskelig aspektet står sterkt i dagen enhetskole, det at vi skal ta vare på hverandre, ha tid til å jobbe i prosjektet osv.

Man kan ikke "måle" kritisk refleksjon med en krakter.

Det foregår en stille REVOLUSJON i skolen - og den er farlig for våre barn og vårt samfunn, i følge mine overbevisninger.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv gått på Danielsen (vg. ikke ungdomstrinnet som ble omtalt). Det er i alle fall min erfaring at det IKKE var noen rundhåndethet med karakterer her. Kravene til kvalitet var høye, både til elever og lærere.

Jeg leverte en gang inn en tyskstil som en kompis på et nærliggende (offentlig) gymnas hadde fått 6- på ( :oops: ). Jeg rettet de fleste feilene, og endte opp med 4+. Min tysklærer var ikke av den myke sorten for å si det sånn...

Men jeg tror slikt kan være veldig avhengig av den enkelte lærer. En hel karakter i variasjon(i snitt)mellom enkelte klasser var ikke uvanlig på noen av de gymnasene jeg kjenner til, og da snakker vi om elever som var omtrent like gode. Føltes litt urettferdig av og til når man endte opp med den strengeste læreren.

[Amica]

sånn går det når man jukser...

[Bettie]

Jeg er enig med care.

Dette er et virkemiddel får å nå den skolen regjeringen vil ha. Og regjeringen er opptatt av en skole som konkurrerer, fordi den har tro på at konkurranse og lister er en god måte å gjøre skolene bedre på.

Jeg er redd vi ikke får en bedre skole - fordi hverken regjeringen, elevene, foreldrene eller lærerne har blitt enige om hva en god skole er - og skal skolen som system bli bedre, må man jo vite hva målet er - ikke sant?

For å begynne med elevene - og nå tar jeg en rimelig grov generalisering, ut fra egne erfaringer som elev - så tror jeg følgende er viktig for å kunne si at skolen er god:

En skole skal være et sted hvor man trives.

Det skal være et sted hvor man stadig opplever at man mestrer ting, at man klarer ting. Skolen skal sette krav, men ikke større krav enn at eleven kan oppfylle kravene ved å strekke seg litt. Gjennom dette er skolen et sted hvor man lærer. På skolen skal man både lære fakta, og hvordan man finner fakta, og det skal være et sted der man lærer å leve i samfunnet og klare seg som voksen. Skolen skal være et trygt sted, og de boksne - lærere og andre som jobber der, skal ha respekt for elevene. De skal både bry seg om og med dem.

Jeg har også foreldrerolen, så som foreldre mener jeg en god skole er en skole der barna trives og er trygge. Og skolen skal ta vare på barnet mitt, gi det utfordringer og muligheter til å prøve seg selv. Skolen skal være et sted der barna mine lærer noe, båd norsk og matte, men de skal også lære hvordan man tar vare på hverandre, og hvordan man kan jobbe sammen med andre. Lærerne og de som jobber på skolen skal se mitt barn, på den måten at de skal vite hvor de kan presse og når de må lokke. Og de skal møte både meg og barnet mitt med respekt.

Og jeg vil ha lærere som makter alt dette - for dette er vanskelig.

Og jeg vil ha en kommune som ser at skole er viktig, og som setter opp klare mål for skolen i sin kommune, som mener noe om hvordan barn skal få en god oppvekst - og en god skole. Så egentlig kunne jeg tenke meg en "karaktersetting" på kommunene etter hvor mange politikkere som, i mer enn ord, viser at dette er prioriterte områder. Det er greit at det kommer fram i festtalene, særlig 17.mai - hvor barna er framtiden og framtiden er nå - mens skolebygningene nesten faller sammen eller egenproduksjonen av sopp er stor. Det er den siden som viser hvor mye de satser på skolen - og der er det mulig å sette karakterer - ikke sant?

Så er det til syvende og sist regjeringen/stortinget som bestemmer hvordan skolen skal være, med sine planer og lover og forskrifter og pålegg - uten at kommunene får nok penger til å gjennomføre alt det fine og flotte.

Og da hjelper det ikke å lage lister i avisene.

Jeg synes ikke det er rart at privatskolene kommer så godt ut. De har helt andre betingelser enn den offentlige skolen. Blant annet kan de si til en elev at "beklager - du passer ikke her".

Lurer på hvor mange funksjonshemmede elever (misforstå meg rett - funksjonshemmede elever er ikke dumme, men noe av tilretteleggingen for dem er kostnadskrevende) disse privatskolene har,

hvor mange elever med store lærevansker - som sliter med å lese en enkelt tekst i 10.klasse,

hvor mange flyktningebarn har de (flyktningebarn er heller ikke dumme, men de har ikke lært så mye språk enda, eller vet lite om vår kulturelle bakgrunn - noe eksamensoppgaver sjelden tar hensyn til)

hvor mange familier med rusproblemer finnes der (barn i slike familier er heller ikke dumme, men har mindre mulighet til å følge med på skolen fordi det er så mye annet som forstyrrer)

For disse barna hører nemlig til den normale elevmassen i den offentlige skolen, og alle skal gjennom samme "pensum", få karakterer etter samme mal og har samme eksamen som alle andre.

Men kommer dette fram i statistikken?

Så kanskje en skole med et karaktersnitt på 2,8 er en bedre skole, med bedre lærekrefter enn en skole med et snitt på 4,5? Fordi de har klart å få mange ulike eletyper gjennom 10.klasse med tiltro til egne krefter og evner- selv om de med et nødskrik klarer en 2-er til eksamen.

Jeg trodde gapestokken ble avskaffet for 150 år siden, men det ser ut til at regjeringen vil gjenninnføre den. Kanskje de tror på at den man elsker - den tukter man?

Sukk - lot meg visst rive med igjen - så det ble litt langt - ja. Det er vanskelig å fatte seg i korthet mot det jeg mener er dumheter.

[Gjest Anonym for anledningen]

Ja, nå er det duket for konkurranse, dere!

Vår skole kom faktisk ganske bra ut, men vi vil selvsagt bli best!

Så til våren får omtrent alle våre elever i gym, kunst&håndverk, heimkunnskap, musikk og tilvalgsfag karakteren 5 eller 6. Det er nemlig ingen fare for verken muntlig eller skriftlig eksamen i disse fagene, så ingen kan motbevise hvor flinke elevene våre er akkurat her!

I de andre fagene legger vi oss jevnt over litt høyere enn vi har gjort i år. Det blir lite fokusert på eventuelle forskjeller mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakteren, så det kan vi trygt gjøre. Fokus blir jo på den skolen som har de beste karakterene= den beste skolen. Og det blir vi nok, hvis vi gjør dette.

Og så kommer vi jo på TV med landests beste klasse i et fag. Jeg tror vi velger heimkunnskapslæreren til å stå fram, for maten de har laget er jo spist opp, og ingen kan kontrollere om den virkelig var god.

Kanskje vi til og med får høyere lønn av kommmunen i de lokale lønnsforhandlingene neste høst? Siden vi er så dyktige, altså!

På lærerværelset gleder vi oss til å sole oss i glansen! Så får vi se hva vi gjør neste år, når de andre skolene sikkert kopierer oss. Får bare ikke håpe at noen andre lærere leser KG og får nyss i ideen i år!

Fast bruker, i dag anonym, for sikkerhets skyld!

[Gjest care]

Tror dette kommer til å påvirke karkatergivningen til de fleste lærerne. Jeg tror det blir vanskelig for dem å være strenge. Alle vil jo selvsagt at deres skole skal komme lengst frem når det gjelder karakterer. Så dette igjen påvirker vår sammenligning med resten av verden. Alt blir en illusjon. Dvs. elever får karaktere som ikke stemmer overens med dens prestasjoner.Det samme gjelder med det nye universitetssystemet. Der blir fakultetne nå belønnet etter hvor mange studenter som blir uteksiminert. Klart at dette vil sette fart på sakene.

Så kan man spørre seg om det er riktig å måle unge mennesker på denne måten? Jeg tror det vil føre til at penger regjerer her, som det gjør i resten av samfunnnet. Jeg er oppriktig lei meg for at Høyresider "fucker" til skolen vår.

[Bettie]

Jeg er enig med deg care. Dette kan då mange uheldige virkninger.

Det er allerede påpekt at karaktersettingen kan bli mer vilkårlig enn i dag, som et eksempel.

Og dersom det skal innføres nasjonale tester - egentlig helt hull i hodet - for eksamen en jo allerede innført - og det er nasjonale tester - så vidt jeg vet - i mange fag, vil prøvene styre undervisnigngen. Som læree ville jeg sørget for at mine elever var vel forberedt på å kunne besvare den oppgavetypen disse nasjonale peøvene vil legge opp til.

Men hvor mange kan med hånden på hjertet si at de har fått bruk for den type faktastoff de pugget i ungdomsskolen?

Jeg har hatt mer bruk for de strategiene jeg brukte for å lære noe nytt - slik at jeg har kunnet ta videreutdanning med ujevne mellomrom.

Utdanningsministeren mente at ingen ville finne på å lese resultatene som en rangering mellom gode og dårlige skoler - snakk om tull. Nå har jeg lest mange aviser - og hva ser jeg - jo rangeringer - beste skole osv.

Hvordan kan swrrw gi oss et svar på vhilkwn skol som er "best" og hvem er den "best" for?

Tenk om en ungdomsskole et år får mange potensielle 2-erkandidater -svake elever, men med mye sundt bondevett og stor sosial kompetanse. De vil kanskje skåre på et gjennomsnitt på rundt 3. Da er det en mye bedre skole enn en skole som bare har potensielle ¤-erkandidater - som ender på et gjennomsnitt på 4.

Elevene i det første eksempelet har nemlig utviklet seg, mens elevene i det andre eksempelet har stagnert. Men dette er det umulig å lese ut av karakterstatistikken.

Jeg synes foreldre skal få så mye informasjon som mulig om den skolen de har barn ved, og at foreldre bør inviteres til å diskutere hvordan skolen skal bli bedre, men framgangsmåten som er valgt - den er feil.