Den håpløse forelskelsen...

[Gjest Beck]

Er veldig forelska i ei jente på jobben, jeg. Hun er dessverre gift, men det hjelper meg ikke.

Jeg klarer ikke å få henne ut av hodet mitt, alt ved henne er så vakkert:

Utseende, stemme, sinn og tanker... Har aldri møtt ei slik jente tidligere.

Hun har vært en god venn og støttespiller for meg i flere år. Kjemien mellom oss har alltid vært god.

Måtte fortelle henne hva jeg følte, ellers hadde jeg eksplodert. Trodde det skulle lette på trykket. Men det gjorde det ikke.

Hun fortalte riktignok at jeg har urealistiske tanker om henne, hun er som alle andre osv...

Jeg vet at det antakelig er slik, men allikevel trollbinder hun meg hver gang jeg ser og snakker med henne.

Føler også at hun unngår meg nå som jeg har fortalt det. Kanskje ikke så rart, men veldig vondt. Skulle på mange måter ønske jeg holdt følelsene for meg selv, det er sikkert vanskelig for henne å forholde seg til meg nå.

Måtte bare få lufta meg litt... er fortvila over meg selv. Har det bare vondt nå.

Noen andre som har opplevd dette, noen gode råd, kanskje?

[Bridget]

Been there - done that :-) Opplevde lignende fra en på jobben min. Han dro meg inn på et møterom og fortalte meg omtrent det samme - vi var gift begge to og noe forhold var uaktuelt.

Jeg ble litt skremt. Litt redd for å si ting som oppmuntret, redd for å si ting som såret så jeg ungikk han litt en stund. - Det ble en ny situasjon som jeg trengte litt tid for å tenke gjennom og venne meg til. Dette er et par-tre år siden og vi er fortsatt kjempegode venner.

Bare gi henne litt tid så ordner det seg sikkert.

[Gjest Anonymous]

Uff, er i nesten samme situasjon selv.

Livet skal ikke være lett...

Uansett, lykke til videre.

[Usikker]

har også vært der ........og er der nå!

Det er neimen ikke bare å "skru av" følelser........ :cry:

[Midnattsol]

Hm, nei lett er det ikke. Er du singel, Beck?

[AUF]

det er nok ikke lett å være så forelsket nei!! Jeg er også forelsket for tiden, men det er gjensidig heldigvis. Men vi bor langt unna hverandre, så jeg går hele tiden og er rastløs og føler meg ensom. Kan nesten tenke meg hvordan du har det...

Gi det litt tid. etter en stund har sikkert hun også fordøyd det.

Tiden leger alle sår... (nesten)