Boliglån

[Henna]

Har planer om å flytte sammen med kjæresten til våren/sommeren.

Barnet mitt begynner på skolen neste høst og bør ha funnet et sted å bli boende til da.

Han har leilighet til 1,5 mill nesten nedbetalt så han har sånn sett sin del klar.

Jeg er i et vikariat nå, med mulighet for fast etterhvert. Ellers har jeg andre jobbmuligheter for hånd, så inntekt fremover er ikke noe problem. Har leid de siste 5 årene med leieutgifter for 7000 pr. måned og alltid punktlig betaling. Et lån vil jo medføre mindre boutgifter for meg, men dette er vel kanskje ikke relativt...

Som alenemor er det vel også mulighet for kommunalt lån (startlån) og man regnes vel som aleneforsørger i ett år fra man flyttet sammen, men siden de da vet at man ikke vil være alenforsørger etter et år forsvinner vel den muligheten...

Får jeg ikke et lån så blir alternativet evn og benytte hans penger til å kjøpe noe utenfor byen, men har jeg en andel å spytte i så kan jeg bli i byen som jeg helst vil

Så altså- noen som kan fortelle meg hvor strenge rammer det er rundt detå ta opp lån???

Endret 23. august 2006 av Henna

[Kykkelikokos]

Det høres ikke ut som dere skulle ha noe problem med å få dere lån sammen. Når han selger leiligheten og betaler ned lånet han har nå, så vil han jo ha masse av egenkapital.

Som du sier, hadde du kjøpt noe alene ville du fått mulighet til å få bostøtte fra kommunen osv, men når dere kjøper sammen vil det sikkert ikke bli aktuelt.

Det enkleste her er om dere begge tar dere en tur i banken og får dem til å sette opp et regnestykke for å vurdere om dere er betalingsdyktige. Tviler på at det skal være noe problem.

Personlig har jeg nettopp kjøpt leilighet sammen med samboeren min. Tror ikke det forelå noe økonomisk vurdering av oss da vi kjøpte leiligheten, fordi vi kjøpte en borettslagleilighet med spesielt gode betingelser. Vi hadde et innskudd på egenkapital på 150 000kr. Til sammen er lånet på ca 1,4mill. Resten av lånet betales ned sammen med felleskostnadene. Det er et husbanklån, og det er Ringbo (ringerike boligbyggerlag) som har satt opp prosjektet. Den stod ferdig bygd i juli i år, og om vi ønsker så får vi 5års avdragsfritt lån.

Tidligere da jeg var på utkikk etter leilighet aleine, fikk jeg tvert nei fra banken fordi jeg var for ung og ikke hadde egenkapital. Dersom du har en del spart opp på BSU, vil det bli enklere å få lån fordi da slipper du topplånet for å dekke egenkapitalet.

Er man to sammen, og har egenkapital og fast inntekt, så skal det ikke være noe problem å få lån.

Anbefaler deg som sagt å bare ta deg en tur i banken, så får du svar på alt du lurer på.

[Henna]

Bør vel ta en tur i banken, ja, men har en liten redsel for blankt avslag

Men de biter jo ikke. Jeg har ikke egenkapital, heller ikke mulighet ennå til å spare opp noe. Kjæresten har noe egenkapital og sparer til mer.

Mulig det går søker man i fellesskap enn to individuelle lån....

[Gjest Gjesta]

Det er mye lettere å få lån med fast inntekt. Men kjæresten din har jo egenkapital, så bør gå greit det. Men vet det er litt forskjellig praksis i forskjellige banker. Et vennepar av meg ville bygge hytte. De tenkte å søke lån gjennom Skandiabanken, men fikk ikke siden hun var arbeidsledig da. Dagpengene hennes ble ikke regnet som inntekt.

Jeg kjøpte leilighet alene for 5 år siden. Da hadde jeg omtrent ikke egenkapital, var akkurat ferdig med å studere. Puttet inn det jeg hadde igjen fra studielånet og lånte resten. Syntes det virket skrekkelig skummelt da. Men lønna gikk oppover og renta nedover, så gikk fint det

Nå kjøpte jeg og kjæresten sammen. Da har vi puttet inn en felles egenkapital fra salg av hver vår leilighet og står nå som samskyldnere på det resterende lånet. Renger med at dere vil gjøre det på samme måte. Da står dere begge som eiere, så får dere heller skrive en samboerkontrakt på at din kjæreste har betalt inn en vesentlig (virker det som) mye større sum i egenkapital enn deg. For eksempel som et vennepar av meg har gjort. Der er det tinglyst at hun eier så så mye av huset og han resten.

Det er jo også veldig positivt at du vet at du fint klarer å betjene en husleie på 7000 i måneden. Den summen vil sannsynligvis gå opp når dere er to til å dele alle andre utgifter. Men ta hensyn til en renteoppgang, sjelden en god idè å blakke seg helt hver måned.

Lykke til Det ordner seg sikkert fint.

[Kykkelikokos]

Banken pleier å ta høyde for ganse stor renteoppgang. De pleier også å regne seg fre til en sum de kan gi dere i lån, så kan dere kikke på leiligheter i den prisklassen.

[Henna]

Han er i studier og vil være det i to år til, med deltidsarbeid ved siden av. Men så har han nedbetalt store deler av sin leilighet, oppsparte penger og evn kausjonist.

Jeg har rett og slett ingenting. Utenom et ønske om ikke å bo i ingenmannsland...

Derfor tenker jeg også at jeg vil ha "mitt eget" lån, men mulig det er verre.

[Kykkelikokos]

Det går sikkert fint, men det er ikke sikkert at dere kan få hver deres lån. Vil han bo i ingenmannsland dersom dere ikke har hvert deres lån?

[Henna]

Det går sikkert fint, men det er ikke sikkert at dere kan få hver deres lån. Vil han bo i ingenmannsland dersom dere ikke har hvert deres lån?

←

Min tanke å ha hvert sitt lån. Han har et ønske om å bo utenfor byen, av flere grunner. En av grunnene er økonomisk, da man slipper å sitte med et stort lån, men det er ikke ene og alene pågrunn av det.

Kan se det sånn, er det verdt det å jobbe ræva av seg størstedelen av livet for å bo bra i byen?

Men igjen, sånn jeg ser det betaler man igjen for det sosiale. Ha venner og familie nære og tilgang til det man måtte ønske....

[Kykkelikokos]

Hvis man ønsker å få seg barn/har barn, så vil jeg tro det "lønner seg" å bo nærme familien. Tenk på all den hjelpen man kan få til barnepass eller hjelp til diverse andre ting. Det gjør hverdagen mye enklere.

Jeg synes ikke det at dere har lån sammen og han har største delen av innskuddet, burde gi han førsteretten til å bestemme hvor dere bor. Det høres ut som et feigt knep.

[Henna]

Hvis man ønsker å få seg barn/har barn, så vil jeg tro det "lønner seg" å bo nærme familien. Tenk på all den hjelpen man kan få til barnepass eller hjelp til diverse andre ting. Det gjør hverdagen mye enklere.

Jeg synes ikke det at dere har lån sammen og han har største delen av innskuddet, burde gi han førsteretten til å bestemme hvor dere bor. Det høres ut som et feigt knep.

←

Nå har jeg nå heller ikke sagt at det er slik at han har noen førsterett. Hvor du klarte å tolke det utifra det jeg skrev ser jeg ikke helt.

Jeg har hele tiden sagt fra at det ikke er noe jeg aller helst vil og tanken vår er først og fremst å bo i byen. Men med bare hans penger kan dette bli vanskelig. Derfor spør jeg her om mine muligheter for å få lån (noe jeg sikkert får best svar hos i banken, bare jeg får tatt meg i nakken og kommet meg dit... ). Men jeg vurderer jo tanken å kjøpe billigere skal det bli vanskelig å få et stort nok lån slik status er nå. For skal ikke gjøre meg totalt vrang jeg heller og kjøre gjennom min vilje, hvis det ikke er realistisk.

Har barn og tror nok ikke barnapassmuligheter vil endre seg stort fra å bo i byen og en time fra. Barnefri er jeg annenhver helg også så det store behovet er der ikke.

Resten klarer jeg nok fint selv. Begrensninger er noe man lager seg selv