jeg lever med en...

[Gjest Gjest_trulte_*]

helv.... horebukk... Så snart det dukker opp en jente så gjør han alt som står i sin makt til å flørte og snakke sexprat med disse.. det er hvemsomhelst. Han holder aldri fred.... og det er på vanlige hverdager om det er naboen eller ...

og min reaksjon blir at der og da er jeg likegyldig men nåde han prøver han å nærme seg meg så ber jeg han dra dit pepperen gror... jeg avskyr denne oppførselen og spyr bare ved tanken på at han skal ta i meg..

og han "skjønner ikke problemet"????

hva slags teknikker bruker man mot sånne da?

det eneste fornuftige jeg har kommet opp med er å ta barnet med meg å flytte laaangt bort

[Gjest gjesta]

teknikk? du kan ikke forandre mennesker og du skal heller ikke bruke teknikker for å takle hverdagen med en sånn.

ta med deg barnet ditt og flytt ut, eller enda bedre, kast ham ut!

[Pastor Knut]

helv.... horebukk... Så snart det dukker opp en jente så gjør han alt som står i sin makt til å flørte og snakke sexprat med disse.. det er hvemsomhelst. Han holder aldri fred.... og det er på vanlige hverdager om det er naboen eller ...

og min reaksjon blir at der og da er jeg likegyldig men nåde han prøver han å nærme seg meg så ber jeg han dra dit pepperen gror... jeg avskyr denne oppførselen og spyr bare ved tanken på at han skal ta i meg..

og han "skjønner ikke problemet"????

hva slags teknikker bruker man mot sånne da?

det eneste fornuftige jeg har kommet opp med er å ta barnet med meg å flytte laaangt bort

←

Fint du spør etter teknikker. Slike finnes og vil involvere dere alle sammen i samarbeid med en tredepart (f.eks. terapeut). Men før man kommer så langt er det greit i utgangspunktet å kartlegge situasjonen. Ut fra det det du skriver forstår jeg situasjonen din slik: Du opplever mannen din på en ubehagelig måte. Det er en konkret årsak til at du opplever det slikt. Mannen din forstår ikke hvorfor du opplever det slik.

Det betyr at en viktig del av det arbeidet som må gjøres er å klarlegge hva som egentlig skjer og være sikker på at både du og mannen din er enige om hva som skjer. Så langt er dere ikke enige i hva som skjer, for du ser et problem, mens mannen din ikke skjønner hva du ser som problem. Hvis du på dette tidspunktet pakker kofferten og drar, da sørger du også for at mannen din fortsatt vil stå som et gedigent spørsmålstegn.

Dette er standard fremgangsmåte for de teknikker du etterlyser: først analyserer man situasjonen fra alle sider, så forsikrer man seg om at alle sider er enige i at slike og slik er situasjonen. Før dette utgangspunktet foreligger går man ikke i gang med å arbeide seg fram til en løsning. Grunnen til det er at man ikke har noe felles utgangspunkt som kan føre til en felles løsning.

En terapeut vil kunne hjelpe dere her til i fellesskap å se problemet som en felles utfordring. For problemet kan ligge på mange nivåer og man ser sjelden selv alle nivåer. Uansett, bør dere i fellesskap bli enige om hva saken handler om. Ut fra det du skriver viser du at du og din partner ikke er kommet fram til dette utgangspunktet. Først når dere kommer dit i fellesskap kan teknikkene anvendes.

Du bør også være forberedt på at en terapeut nok også vil fokusere like mye på deg som på din mann. Din opplevelse av din mann vil henge sammen med din opplevelse av det du oppfatter som et problem ved din mann. Fra et terapeutisk ståsted vil dere derfor begge bli gjenstand for det problem som foreligger.

Endret 23. august 2006 av Pastor Knut

[Gjest La Guapa i.i]

Hørtes ikke bra ut....

Har du konfrontert ham med dette?

[Gjest Gjest_trulte_*]

Har sagt det til han ja, men han benekter og fornekter at han gjør noe som helst galt..........

og hos familieterapeut... lurer på hvor mange timer terapeuten har brukt på å si til han at han må slutte å være så jævli egoistisk.. (på en pen måte da) men han sitter også der å nekter for og nekter å åpne seg for å snakke..

[Gjest gjesta]

Altså, det virker som du egentlig bare er ute etter at noen skal fortelle deg at du skal ta med ungen og dra. Ok, så da gjør jeg det.

Ta med ungen og dra!

[Gjest Gjest_trulte_*]

jeg ser vel ikke skogen for bare trær og tenkte at noen kunne hjelpe meg med det!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

I lengden vil nok dette gjøre at du mister alle gode følelser for han... om du ikke allerede har mistet dem. Først må du finne ut om du er villig til å satse på dette forholdet eller om du har det best uten han. Kan du stole på han når han er alene? Hvis du vil bli i forholdet trenger dere kanskje hjelp utenfra, det har jo ikke hjulpet deg noe å snakke med han på egenhånd. Men om han ikke innser at det plager deg og ikke vil endre oppførsel, så er det nytteløst for deg å gjøre forholdet bedre alene.

Hvis du vil høre at du bør avslutte forholdet, men trenger et dytt, vet du allerede hva du bør gjøre!

[Pastor Knut]

Har sagt det til han ja, men han benekter og fornekter at han gjør noe som helst galt..........

og hos familieterapeut... lurer på hvor mange timer terapeuten har brukt på å si til han at han må slutte å være så jævli egoistisk.. (på en pen måte da) men han sitter også der å nekter for og nekter å åpne seg for å snakke..

←

Betyr dette at dere har/går til terapeut?

Jeg er terapeut og er kjent med situasjoner der den ene parten i et par ikke vil snakke eller nekter for det meste. Det lureste for terapeuten å gjøre i en slik situasjon er å snakke med hver enket alene. Derfor funderer jeg på hvordan du kan vite at han kan bruke time etter time hos terpeuten og nekte og ikke åpne seg. Er det virkelig slik t dere time etter time sitter sammen hos terapeuten? Har ikke terapeuten snakket med dere hver for seg siden situasjonen er som du beskriver nå?

[Pastor Knut]

Hvis du vil høre at du bør avslutte forholdet, men trenger et dytt, vet du allerede hva du bør gjøre!

←

Vel, til dere som mener hun skal ta med seg barnet og reise, så synes jeg det er et noe for kjapt råd. Vi vet bare saken sett fra ett ståsted. Og man tar ikke bare et barn bort fra den ene av dets foreldre og reiser sin vei.

Jeg kan ikke på noen som helst måte ut fra det som så langt har kommet fram i denne diskusjonen, være med på å støtte en slik løsning.

Endret 24. august 2006 av Pastor Knut

[Gjest Gjest_trulte_*]

Betyr dette at dere har/går til terapeut?

Jeg er terapeut og er kjent med situasjoner der den ene parten i et par ikke vil snakke eller nekter for det meste. Det lureste for terapeuten å gjøre i en slik situasjon er å snakke med hver enket alene. Derfor funderer jeg på hvordan du kan vite at han kan bruke time etter time hos terpeuten og nekte og ikke åpne seg. Er det virkelig slik t dere time etter time sitter sammen hos terapeuten? Har ikke terapeuten snakket med dere hver for seg siden situasjonen er som du beskriver nå?

←

Han var veldig ivrig til å gå til terapeut fordi han håper på at terapeuten skal gi han bekreftelse på at ALT som har skjedd negativt i forholdet er MIN feil... og så kom han ingen vei med det, for terapeuten er ikke ute etter å finne bare 1 syndebukk...

hvis han ikke har noe å skjule hvorfor tier han når han får direkte spørsmål, og ellers hvorfor sitter han der med snakk om hvor perfekt og fantastisk og "gjør alt riktig" til alle tider... sånn overfladisk pisspreik greier...

begynner snart å lure på hva slags menneske jeg har blitt sammen med..

[Carrot]

helv.... horebukk... Så snart det dukker opp en jente så gjør han alt som står i sin makt til å flørte og snakke sexprat med disse.. det er hvemsomhelst. Han holder aldri fred.... og det er på vanlige hverdager om det er naboen eller ...

og han "skjønner ikke problemet"????

←

Er det bare prat eller er det hentydninger til handling osv i tillegg? Og dersom det er et problem for deg mens han ikke vil forstå det og ikke ser grunn til å endre sine "fakter" er det vel ikke "liv laga" i fremtiden da vel?

Forøvrig syns jeg dette var veldig beskrivende fra din side ;

og min reaksjon blir at der og da er jeg likegyldig men nåde han prøver han å nærme seg meg så ber jeg han dra dit pepperen gror... jeg avskyr denne oppførselen og spyr bare ved tanken på at han skal ta i meg..

←

Dersom du avskyr hans væremåte og ikke orker tenke på at han er slik - veel....

det eneste fornuftige jeg har kommet opp med er å ta barnet med meg å flytte laaangt bort

←

Nå skal vel ikke barnet lide tap av sin far bare fordi du har funnet ut at han ikke lengre er "drømmeprinsen" akkurat - men at du ikke lengre vil omgås han som partner betyr ikke at du nødvendigvis må "rømme landet på langs" heller..

Her syns jeg kanskje det er på tide å se seg selv utenfra, hva ville du rådet andre til da?

[Pastor Knut]

Han var veldig ivrig til å gå til terapeut fordi han håper på at terapeuten skal gi han bekreftelse på at ALT som har skjedd negativt i forholdet er MIN feil... og så kom han ingen vei med det, for terapeuten er ikke ute etter å finne bare 1 syndebukk...

hvis han ikke har noe å skjule hvorfor tier han når han får direkte spørsmål, og ellers hvorfor sitter han der med snakk om hvor perfekt og fantastisk og "gjør alt riktig" til alle tider... sånn overfladisk pisspreik greier...

begynner snart å lure på hva slags menneske jeg har blitt sammen med..

←

Jeg tolker det du her sier som at dere i lang tid har oppsøkt terapeut og at den ene part ikke følger opp terapien. Terapeuten velger allikevel ikke å endre opplegget, men ønsker at dere begge er sammen til samtale (forutsetter det er snakk om samtaleterapi).

Ut fra det du sier føre ikke denne terapisettingen fram. Har du da gjort deg noen tanker over hvorfor terapeuten allikevel ikke endrer på opplegget?

Støtter Carrot veldig i det at det er meget fornufig å se seg selv utenfra.

Endret 24. august 2006 av Pastor Knut

[Gjest Tibz]

Har vært i et lignende forhold selv.

Tok meg tre år å gå i fra han..

Håper værtfall det ordner seg for deg!

[Pastor Knut]

Har vært i et lignende forhold selv.

Tok meg tre år å gå i fra han..

 

←

Tja, er det nå så sikkert ... Ingen forhold er like, og ingen mennesker er like og det er alt for mange variabler i samspillet mellom mennesker til at vi kan begynne snakke om lignende forhold. Det vi kan snakke om, er at vi gjenkjenner deler av ting. Men å antyde løsninger på grunnlag av de delene vi gjenkjenner og våre egen erfaringer fra eget forhold, det blir ikke riktig. For deg var det sikkert nødvendig å bryte forholdet. Det er ikke sikkert dette er riktig i det forholdet trådstarteren beskriver. Det kan være, men vi vet ikke nok til å mene noe som helst om dette stemmer. Vi vet bare trådstarterens negative opplevelser og som det nå synes mer og mer klart, ønsker om å bryte. Mannens opplevelse av situasjonen vet vi ikke noe om. Barnets opplevelse av situasjonen vet vi ikke noe om. Årsakene til situasjonen vet vi ikke noe om, men vi har fått antydet en årsaksversjon. Det kan finnes mange andre. Kort sagt, vi vet ikke noe som helst annet enn trådstartes versjon. Den kan være skrevet i affekt. Heller ikke det vet vi noe om. Trådstarters vurdering av barnets liv oppe i dette hele er fraværende i argumentasjonen - bortsett at trådstarter ønsker å ta det med seg og flytte. Og jeg etterlyser trådstartes egenrefleksjon omkring det hun skriver.

Vel, det er en del av de tingene jeg savner i diskusjonen, men nå er det bare en dag igjen av ferien min, så jeg skal ikke begi meg dypere inn i samtalen. Takk for at jeg fikk være med på praten. Jeg kikker vel innom en og annen gang.

Endret 24. august 2006 av Pastor Knut

[Gjest Tibz]

øukei....

Jeg levde i et GJENKJENNENDE forhold!

Mitt poeng med hele innlegget var:

[Gjest Gjest]

Et menneske kan forandre seg hvis en SELV SER PROBLEMET og er VILLIG og har nok MOTIVASJON til å ville forandre seg.

Hvis ikke vil nok dere gnage på hverandre, følelser forsvinner og man kan oppleve stygge brudd. Hvis ikke må du godta og prøve og forstå.

[Gjest Gjest_trulte_*]

Jeg tolker det du her sier som at dere i lang tid har oppsøkt terapeut og at den ene part ikke følger opp terapien. Terapeuten velger allikevel ikke å endre opplegget, men ønsker at dere begge er sammen til samtale (forutsetter det er snakk om samtaleterapi).

Ut fra det du sier føre ikke denne terapisettingen fram. Har du da gjort deg noen tanker over hvorfor terapeuten allikevel ikke endrer på opplegget?

Støtter Carrot veldig i det at det er meget fornufig å se seg selv utenfra.

←

det typiske er at jeg er den som ikke har noen hemninger for å snakke i det heletatt og sitter forøvrig og innrømmer feil innrømmer reaksjoner jeg har osv...

terapeuten har gitt oss mye "hjemmelekser" men hver gang han prøver på det så unngår vi hele greia... og hvis noen skal begynne på hjemmeleksen så er det ihvertfall ikke JEG som har noen slags lov til det...

Terapeuten prøver å finne veier endringer i opplegget men så lenge en av oss ikke er samarbeidsvillige så er det nok vanskelig. Terapeuten kommer med forslag til verktøy som vi liker sånn at vi kan gå hjem å løse flokene selv... Noe jeg mener er det som skal til. Terapeuten kan bare høre på 2 sider av samme sak og råde oss til gjøre ting men at vi selv er faktisk dem som skal løse flokene. Dermed står vi fast... vi går liksom til neste time med ryggsekken full av nytt gørr som følge av alle problemer som allerede ligger der..

sånn du terapeut nå fikk du litt praksis oppi alt..

[Gjest Gjest_trulte_*]

Carrot

Er det bare prat eller er det hentydninger til handling osv i tillegg?

hva vet jeg, er han egoistisk nok, så tar han vel ikke 5 øre for å gjøre "handling" og han er av typen som "går over lik" til å få viljen sin så da

du har mange poenger... det som gjør jeg ikke har flyttet allerede er barnet som er med... men jeg redd for at den lille begynner å bli så stor nå at den begynner å forstå ting, og da må jeg vel HANDLE snart..

[Gjest Tibz]