Hva gjør jeg feil?

[Gjest Bestemt]

Det siste året har jeg vært venninnenes søppelbøtte i stadig større grad, både på godt og vondt.

Ord som: "en god lytter", "veileder", "mentor", "veldig tilstede" er ord mine venninner bruker når de beskriver meg, og disse beskrivelsene satte jeg stor pris på tidligere. Nå føler jeg at disse ordene er smisk for å få fortsette å snakke om seg selv!

Grunnen til at jeg føler det slik, er at hver gang jeg oppsøker/ringer dem, så passer det aldri å snakke, "jeg ringer deg senere", eller "jeg kommer til deg når jeg får tid" er standardfrasene jeg møter når jeg tar kontakt.

Siste episode var i dag formiddag.

Jeg gikk til en venninne for å dele en gledelig nyhet med henne, hun ba meg komme inn og sette meg på kjøkkenet.

Selv satte hun seg direkte ned ved dataen (kabal), ringte en annen venninne for å gi en beskjed om treningen dagen etter, gjorde ferdig kabalen, før hun satte seg ned sammen med meg.

Jeg spurte hvordan hun hadde det, og vi snakket en god stund om henne og hennes, før jeg kom innpå grunnen til at jeg kom.

Jeg hadde ikke engang fått sagt ferdig setningen før hun sa "så fint", reiste seg, fant fram støvsugeren og begynte å støvsuge!

Det er vel unødvendig å si at jeg takket for meg, og gikk, temmelig kjapt?

Nøyaktig 2 timer etterpå kommer hun til meg... hun hadde et problem, hun hadde ikke mer Cola. (krise )

Jeg ga henne en flaske, hun ga meg en klem og sa: "du er så snill du", og gikk!

Dette er ikke en uvanlig, og hun er heller ikke den eneste som gjør slik.

Siden dette blir et gjentakende mønster, med flere ulike mennesker som ikke kjenner hverandre, så blir konklusjonen at det er jeg som gjør noe galt, men jeg klarer ikke helt å se hva jeg gjør feil.

Jeg prøver etter beste evne å være en god venninne, være tilstede for dem,

Her er det dere kommer inn i bildet!

Hva gjør jeg feil?

Hva kan jeg gjøre annerledes?

Setter stor pris på råd fra dere!

[MAcy]

Litt kip sittuasjon, kanskje når de e du kan som en demostrasjon gjøre det samme mot venninnene dine ei gang ,noe lignende de gjør mot deg... så skjønner de sikkert at det ikke er så moro. SOm i tilfelle over kunne du latt det gå så langt at venninna di takket for seg, da kunne du spurt hvordan hun følte seg...+++

Eller su kan bare si det rett ut til vennenne dine at du ikke swetter pris på måten de behandler deg på!!!

[Gjest Neffi]

Fortell dem hvordan du vil bli behandlet!

[Gjest Gjest]

Kanskje du ikke skulle la deg utnytte! Er flust med folk som tar hele hånden når du gir dem lillefingeren.

Har hatt noe av den samme problematikken som du beskriver, men har nå etterhvert begynt å få litt trening på å ta litt selv. Unngår konsekvent mennesker som bare skal ha fokus på seg selv.

Har forresten "gitt støvelen" til en slik "venn" også.

[Gjest Gjest]

Jeg ville holdt litt avstand fremover. Om du får spørsmål om hvorfor så kan du fortelle at de "spiser deg opp" og at de ikke er der for deg på samme måte som du er der for de.

[Gjest Kitten]

Uff, høres litt ut som meg det... Jeg har røsket tilbake hånden min flere ganger i det siste, og sitter igjen med de beste vennene..Noen, som ikke var like gode venner har trekt seg unna nå som jeg ikke "kan brukes til alt" lenger. Og et par har jeg kuttet helt ut, da jeg ikke orket mere av de, og det ikke var noe håp lenger for dem.

Tror jeg er en magnet for slike jeg og, men har sluttet å "spre mine tjenester" for mye, og sluttet å gi for mange gode råd.

Nå høres jeg sikkert slem ut, men det tok meg lang tid å innse at jeg var nødt til å begynne å gjøre noe for meg selv, ikke bare være der for andre, som igjen aldri var der for meg.

[Prinsesse på erten]

Du må rett og slett kutte ut å være så snill... Neste gang noe liknende det du beskriver over skjer, så sier du ifra. "Jeg kom faktisk ikke på besøk for å se deg spille kabal eller støvsuge. Grunnen til at jeg er her er fordi jeg ønsket å dele en hyggelig nyhet med en venn. Og da synes jeg det er trist at den eneste tilbakemeldingen jeg får er "Så fint". Jeg hadde håpet på litt mer interesse fra din side."

Jeg tror du må si til deg selv at det ikke er farlig å miste et par "venner". Det er mye bedre med to skikkelig gode venner enn ti som man egentlig ikke føler man er så veldig nær.

Lykke til

[Gjest Cosmic Girl]

Du må rett og slett kutte ut å være så snill...

←

Støtter denne fullt ut. Jeg har også vært "søppelbøtte", fordi jeg alltid prøve å være en god venninne og lytter. Til slutt gikk det så langt som til at jeg ble lei meg hver gang jeg hadde truffet de som alltid klagde. Kjærsten min, som omgås de samme menneskene (det er familie), har aldri hatt dette problemet, og jeg diskuterte det litt med han. Han mente jeg var for snill som gadd å høre på, og at han alltid ga kjapt beskjed om at de enten fikk gjøre noe med problemer, eller holde kjeft. Nytter ikke å bare sitte og klage om og om igjen over gjerne de samme tingene.

Gjorde som han anbefalte (formulerte meg litt penere enn å be de holde kjeft), og det funka. Jeg ble ikke fullt så "populær" blant de det gjaldt, men hvem ønsker vel å være populær på de premissene?

[Gjest Alive]

Si i fra hvordan du føler det du.

[Azi]

Si i fra til dem. Og slutt å la deg bli utnyttet på den måten. Så lenge du lar dette skje så skjer det.

Du må bare bestemme deg for å ikke bli utnyttet på den måten.

Og en annen ting jeg hadde ikke giddet å hatt slike venner som ikke hadde brydd seg om noe annet enn seg selv og sine!

[Gjest toveis]

Det er ikke slemt å sette grenser!

Jeg har hatt mange runder med meg selv om akkuratt dette- ja jeg har også vært dumsnill, i alle år.- Har prøvd å snu tankemønsteret, men det er ikke lett. Når noen ber meg om en urimelig tjeneste, feks, så sier jeg et ganske klart "nei"- UTEN en lang forklaring og unnskyldning.- Det føles veldig godt, og jeg slipper å rote meg opp i alskens forviklinger, inkludert hvite løgner.Det letteste, og egentlig det farligste, er jo å gi etter...............

Når det gjelder enveis-lytting, kan du jo bruke samme tilbake, "javel, sier du det, men jeg må støvsuge/vaske opp/lese pensum/ nå".- For jeg regner med at de kommer til deg og forlanger at du skal lytte når det skjer noe i deres liv. (?)

Det er som om noen "venner" søker hele tiden etter hvor dine egne grenser går, og jeg lurer på om det må være slik.-Gode,lojale venner trenger vel ikke teste hverandres grenser.......?

Begynn med en liten ting, gjerne å si nei til låning av røyk/penger/mobil etc......Øvelse gjør mester, har jeg funnet ut.- Og etterhvert ser du på dette som små "hjemmelekser". Det har iallefall hjulpet meg.

[Gjest Bestemt]

Takk til alle dere som har svart, dere har alle gitt meg noe å tenke på.

Dere har rett i at jeg er litt unnfallende.

Det er heller ikke slik at jeg alltid ønsker å snakke om meg og mitt... det er bare når spesielle ting skjer.

Jeg lever ikke et spennende liv, og er heller ingen "drama-queen", så det er sjelden at jeg har noe interessant å fortelle/diskutere fra mitt liv, derfor tier jeg heller om den biten...

Mitt liv er ikke interessant for noen andre enn meg selv, og dette har jeg tatt konsekvensen av.

Men jeg har nok latt det gå for langt den andre veien, kanskje de rett og slett har blitt bortskjemte av at jeg alltid er tilstede? Kanskje det rett og slett er en så uvant tanke at jeg også kan ha "behov" for deres oppmerksomhet, at de ikke tenker i de banene engang?

Dere har også rett i at de forlanger at jeg skal lytte når det skjer noe i deres liv!

Jeg må nok trene meg på å si ordet "nei", og "det passer ikke akkurat nå" av og til. Kanskje jeg burde være litt mindre tilgjengelig? La dem savne meg litt?

Gi klar beskjed når de gjør noe absolutt upassende (som å støvsuge mens jeg er der) skal jeg i alle fall gjøre

Å si i fra til dem har jeg prøvd, men ingen av dem følte seg truffet: "husker du den gangen? Hvem var det som stilte opp for deg da?"

Og det er riktig! De har alle stilt opp for meg de gangene jeg virkelig har hatt behov for hjelp. Sist gang var for 16 mnd siden, etter dette har jeg ikke hatt noen problemer å skrike høyt om...

[Prinsesse på erten]

Kjære bestemt: Det er ikke mange av oss som opplever "spennende" ting i hverdagen. Men også "kjedelige" hendelser bør kunne snakkes om blant venner. Hvor mange venninnesamtaler har ikke jeg hatt om temaene:

- Min mann sitter for mye foran pcén

- Støvsugeren/vaskemaskinen/kjøleskapet streika igjen

- Skulle ha trent i går, men orket ikke...

Altså helt hverdagslige temaer der alle har noe å bidra med. Dessuten bør jo også venner kunne diskutere litt; strømpriser hører jeg er et yndet samtaleemne for tiden

Så konklusjonen er at selv om man føler at ikke livet er så veldig "spennende" så bør ikke dette gjøre at du føler at du ikke har noe å bidra med i samtale med venner.

[Gjest Bestemt]

Jeg formulerte meg litt kronglete...

Jeg har et veldig godt liv, og har veldig lite å klage over, så derfor trenger jeg ikke alltid å snakke og meg og mitt.

Selvfølgelig har vi problemer som alle andre, men disse problemene er ikke større enn at vi kan finne en løsning på dem bare familien står sammen.

Våre største utfordringer er faktisk en litt trang økonomi, vår sønns handikap, og min dårlige helse, og dette er ikke noe jeg forventer at mine venner skal engasjere seg i. (selv om det hadde vært hyggelig om de spurte hvordan det gikk av og til )

Men selv om jeg lever et "uspennende" liv, så er det ikke kjedelig!

Jeg leser mye, følger med på nyhetene, er musikkavhengig osv, og dette diskuterer jeg gjerne når jeg "får lov".

Men vennene mine lever mer.... skal vi kalle det "begivenhetsrike liv"? De har ikke vært like heldige som meg... Derfor har jeg følt at de har hatt "bruk" for meg som en støtte.

De har mer penger enn vi har, men hva hjelper pengene når de ikke har det bra?

Etter hvert som jeg har skrevet her, så innser jeg at det eneste interessante samtaleemnet for dem, er...dem!?

Ikke noe av det som engasjerer meg er et mulig samtaleemne for dem.

Ikke har jeg sladder å bringe videre, ikke klager jeg på mannen min til dem, ikke har jeg unormalt problematiske barn...

Dette har vært en oppvåkning for meg!

Nå ser jeg hva problemet er, og hva jeg må gjøre...

Takk skal dere ha alle sammen!