Når skjønte du at han var den rette?

[Gjest gjesta]

Når skjønte du at den du skal gifte deg med var "den rette". Et skikeklig klisjè-spm, men jeg synes det er koselig å høre...

[Trampe]

Klisjespørsmål fortjener klisjesvar...

Jeg visste det med en gang. Jeg har vært sammen med flere menn, hatt flere langvarige forhold, men mannen min tok meg med storm. Han smilte og sa hei, og jeg falt pladask...

[Gjest gjest1]

Etter at KG sa jeg var forelsket. Jeg frir i dag - via b-post. Tør jeg? Tør jeg? Svar meg fort før jeg gjør en tabbeee! ;D

[Gjest gjesta]

Etter at KG sa jeg var forelsket. Jeg frir i dag - via b-post. Tør jeg? Tør jeg? Svar meg fort før jeg gjør en tabbeee! ;D

←

[Gjest BagLady]

Etter at KG sa jeg var forelsket. Jeg frir i dag - via b-post. Tør jeg? Tør jeg? Svar meg fort før jeg gjør en tabbeee! ;D

←

Svarer med en klisje; det er bedre å angre på det du har gjort, enn det du ikke har gjort.

Men hvis alt skal gå i kg-tempo så er du vel allerede gift og har to unger nå

[Gjest gjesta]

Klisjespørsmål fortjener klisjesvar...

Jeg visste det med en gang. Jeg har vært sammen med flere menn, hatt flere langvarige forhold, men mannen min tok meg med storm. Han smilte og sa hei, og jeg falt pladask...

←

[Gjest Gjesta]

Jeg vet egentlig ikke når jeg visste det, jeg. Det var på en måte bare oss fra dag en, selvom det tok tid for oss å innse det!

[Gjest Bellatrix]

Så og si med en gang, her og.

[Gjest Hedda Gabler]

Etter noen dager.

[Gjest Gjesta]

Jeg visste det tidlig, og ble helt, helt sikker da jeg nesten mista ham i ei ulykke.

[Arkana]

Jeg visste med en gang at han var den typen mann jeg kunne leve med resten av livet, men akkurat når det gikk over til en følelse av at det skulle bli oss to vet jeg ikke. Det er nok nærliggende å si at jeg alltid har visst det, men jeg synes det er litt lett å si "det visste jeg hele tiden" når man fremdeles er sammen. Alle de som skilte seg eller gikk fra hverandre, de visste det nok hele tiden de også. Og når man er forelsket er det jo lett å føle at det skal bare være oss to, da er man bare lykkelig på en rosa sky, men det er jo ikke det samme som den dype ekte kjærligheten som kommer etterhvert, den nærheten og det samholdet man får når man har vært gjennom en del ting sammen, opplevd hverdagen sammen og virkelig blitt kjent med hverandre. Og jeg tror det er først da man virkelig kan si at det skal bli oss to.

[Gjest gjesta]

Har bare vært sammen med sambo i 1 og 1\2 år, men begynner å få sterke vibber på at det komemr til å være oss i mange mange år

Koselig å lese det dere andre skriver.

[Gjest Neffi]

Jeg visste det tidlig, og ble helt, helt sikker da jeg nesten mista ham i ei ulykke.

←

Skriver under denne

[water1]

Vanskelig å si, men det jeg med sikkerhet kan si er at jeg etter 3 dater visste at dette var en utrolig bra mann, og utifra det jeg følte da, var han en mann jeg hadde veldig store forhåpninger til md tanke på fremtiden. Også gikk det vel egentlig bare 1 mnd eller 2 før jeg tenkte at denne mannen vil jeg gifte meg med en gang i fremtiden. Han hadde alle de kvalitetene og interessene jeg savnet i tidligere kjærester/dater. Og sånn ble det....nå 1 1/2 år etter at vi møttes, har han fridd og vi planlegger bryllup til neste år. Det tok forøvrig et drøyt halvår før vi offisielt flyttet sammen. Så tok det nok et halvår før vi kjøpte leilighet sammen..og så et par måneder før vi kjøpte bil. Og så....frieriet på toppen av Prekestolen nå i sommer.. Mye har skjedd på kort tid, men det finnes ingen tvil i meg.

Hva fremtiden vil bringe, og hvordan man endrer og utvikler seg kan ingen vite...Men jeg vet at dette er mannen jeg vil tilbringe resten av livet med. Og så får man bare leve og se hva som skjer...

[Kath]

Når jeg måtte ha regulering i en alder av 25 kom hjem med munnen full av kjetting og gutten min ga meg et stort saftig kyss. Akkurat da visste jeg det! Han fridde 2 uker etterpå, og nå blir det bryllup (uten reggis,tok den av i juni )

[Gjest Meteora]

Jeg tilater meg å svare, selv om vi ikke har planer om noe giftemål før om en god stund. Jeg visste det allerde første gang jeg møtte ham, at han er en person jeg kan dele resten av livet mitt med. Det var noe i blikket hans. Følte meg så trygg. Enda vi ikke hadde sagt noe spesielt til hverandre, var det som om han alltid hadde vært der. At vi hadde kjent hverandre lenge. Noe falt på plass. Helt sikker ble jeg når jeg dro derfra, og alt føltes feil. Noe sa meg at jeg måtte dra tilbake. Og jeg gjorde det. Noen dager etterpå møtte jeg ham igjen. Og igjen.

Nå har vi vært sammen i snart 1 1/2 år

Håper dette er gutten/mannen jeg skal dele resten av livet med

[Pasha]

Nesten med en gang.

Traff han på en fest i helga (for mange år siden)

da vi møttes igjen etter helga.. (også for mange år siden)

PANG og jeg viste at det skulle være oss 2.

og det har det vært siden, i snart 7 år

[Gjest Gjest]

Tok litt tid før jeg var sikker. Og som noen sier over, en kan vel aldri være helt sikker. Men grunnen til at jeg tror vi kan holde ut er tryggheten i forholdet. Vi har det så bra sammen, og savner hverandre fort hvis vi er fra hverandre.

Det som gjorde oss helt sikre var vel at vi bodde fra hverandre noen måneder etter at vi først hadde bodd sammen. Det var helt forferdelig for oss begge to.

Nå har vi vært sammen litt over 2 årm og gifter oss neste sommer. Gleder meg veldig til det

[Gjest Gjesta]

Det var meg over...

[Kykkelikokos]

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Ganske tidlig i hvert fall. Vi flyttet sammen etter kun 3 mnd. Da flyttet jeg hele veien fra Bergen til Hønefoss, så jeg må jo ha vært ganske sikker allerede da. Jeg sa til en venninne at jeg var sikker på at han kom til å fri innen vi hadde vært sammen et år, men det tok faktisk 1,5 år