Flytte sammen med kjæresten for første gang

[Gjest Summertime]

Vi er i midten av tyveårene og har vært kjærester i tre år. Neste uke flytter vi sammen i en leieleilighet i Oslo og gleder oss veldig! Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at dette er den rette for meg og er helt superforelsket!

Derfor vil jeg heller ikke at samboerskapet skal kunne ødelegge noe for oss på lang sikt. Er det noen typiske ting vi burde avklare på forhånd eller være obs på etter at vi flytter sammen?

Jeg er student og han jobber, så vi har snakket litt om hvordan vi skal ordne det økonomiske og det faktum at vi har temmelig forskjellige døgnrytmer. Er det noen av dere som har opplevd andre ting som har dukket opp i et samboerskap, som dere gjerne skulle vært bedre forberedt på?

Åh, jeg gleder meg skikkelig

[Amalie_85]

Eneste rådet jeg kan gi er å være flinke å snakke med hverandre, om ting som kan plage en. Men det gjelder jo uansett om man bor sammen eller ikke. Men når man bor sammen kan det gnage litt mer. Så hyggelig for dere da.

Masse lykke til

[Scorpina]

Først av alt - GRATTIS som "skikkelige" samboere da Så hyggelig.

Ja, å flytte sammen er starten på en ny "æra" liksom. Man er forelsket og "ser" kanskje ikke feil hos sin partner. Alt er rosenrødt og dere flyter av gårde på en rosa sky med engler som spiller harpe... Oki, nå babler jeg..

Men, det jeg skulle si - hverdagen VIL komme!! Vær obs på det. Han vil gjøre eller si ting som kanskje vil gjøre deg lei, sur, grinete og litt Cluet er å IKKE få panikk når hverdagen entrer banen. Samholdet mellom dere vil opprettholdes hvis dere er KLAR over at kvinner og menn ER forskjellige i måten å tenke, handle og effektivisere ting og tang på.

Du vil muligens komme til å MÅTTE svelge noen kameler. Han også. Viktigste er at dere KAN inngå kompromiss, møtes på midten og VÆRE fornøyd med det. Ingen kan ha rett HELE tiden.

Alle -skap innebærer vedlikehold og "småreparajoner" titt og ofte. Med -skap mener jeg; ekteskap, vennskap og samboerskap

Jeg og min kjære har bodd ilag i snart 14 år. Visst har vi vært uenige om massssssssse, til og med slamret med dører inni mellom flekkene. Nuvel, nå er vi så "finjustert" sammen og vi vet hvor vi har hverandre.

Hm...ble mye på èn gang dette hehe.. Det jeg vil avslutte med er å ikke ta hverandre for gitt etter en stund. HAR du noe på hjertet, si det med en gang. Typen din har ikke røntgen syn og tankegang - han vet ikke hva som plager deg før du sier det

Finally - KOS dere. NYT tiden - ta dere TID på bli kjent med hverandre på en NY måte! (ja faktisk!!)

[Gjest Gjest]

Jeg vil anbefale dere å få et bra system på husarbeid og slikt med en gang. Ikke gå i den fella at du gjør mer enn du egentlig synes er rettferdig i begynnelsen for å være "snill". Mange av venninne mine har gått i den fella, og de klager alltid over hvor "lat" mannen er og hvor lite "han hjelper til". men de ser ikke at de la opp til det selv fordi de lekte superhusmødre i starten...

[Gjest gjesta]

To grunnleggende ting:

Avtal hvordan dere ordner det økonomiske.

Bli enige om fordeling av husarbeide.

Endret 21. august 2006 av Persille

[Gjest Gjesta]

Et ekstra råd på fordelingen av husarbeide er å prøve å være litt tålmodig. Min kjære er flink til å støvsuge og vaske, men foretrekker å gjøre det når det passer han og ikke når det passer meg.

Er jeg tålmodig blir det gjerne gjort. Ihvertfall før det kommer folk

[Gjest baby-E]

To grunnleggende ting:

Avtal hvordan dere ordner det økonomiske.

Bli enige om fordeling av husarbeide.

←

Veldig viktig å ha avklart på forhånd. Dette er ting som ofte kna føre til kranel og misforståelser

[fiolen]

Vil oså anbefale å sette opp en samboerkontrakt, for selv om dere ikke tenker sånn nå, så KAN det bli slutt en gang.

Forresten - Grattis som samboer!

[Gjest baby-E]

Vel, bortsett fra å si "Ikke gjør det!", så har jeg lite å tilføye til de andre over her.

←

Kan jeg spørre hvorfor?

[Ciara]

To grunnleggende ting:

Avtal hvordan dere ordner det økonomiske.

Bli enige om fordeling av husarbeide.

←

Kunne ikke blitt mer enig, disse tingene er viktigst.

Kan jeg spørre hvorfor?

←

Jeg lurer også.

[Buster]

Veldig enig med Scorpina sitt innlegg, og i tillegg til dette ville jeg avtalt hvordan dere skal løse det økonomiske.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med alle som sier "få et opplegg når det gjelder husarbeid". Jeg har akkurat flyttet sammen med min kjære og en av de tingene vi krangler om er husarbeid og hvem som gjør hva og sånn..

Vi er i samme situasjon, jeg studerer og han arbeider full tid. Ettersom jeg studerer et annet sted betaler vi hver vår husleie og lignende, men forbruket ellers deler vi på. Som regel handler jeg "ukematen" mens han handler helgemat og betaler ellers når vi er ute og spiser. Vi vil begge at den andre skal ha litt ekstra som vi kan unne oss noe selv med, og dette fungerer bra for oss..

Og masse gratulerer med samboerskapet

[Gjest Ninakanin]

Når man krangler om oppvask, regninger, rot, støv og klesvask...

Ta en timeout.

Sett dere ned i sofaen, vendt mot hverandre, med TV'en av, og gi hverandre rom til å snakke ut. Sansynligheten er stor for at det ligger større og mindre problemer bak, som ikke har noenting å gjøre med det man egentlig krangler om... Ikke argumenter eller angrip, men gi rom for subjektive oppfattelser av situasjoner.

[Lib]

Først og fremst: gratulerer

Er enige med de andre her om at dere må avtale det økonomiske, og en fordeling av husarbeidet. Vi gjorde ikke det siste.. Han er en rotekopp, og jeg har støv på hjernen. Det har blitt sånn at jeg tar stort sett alt husarbeid, men han er flink til å hjelpe til når jeg ber ham. Jeg trives overholdet ikke i en møkkete og rotete leilighet, så derfor tar jeg heller det meste selv, enn å ha daglige krangler om husarbeid. Poenget mitt er at det handler om å gi og ta litt når man er samboere.

Et annet råd er at du skal huske på at dere ikke smelter sammen i ett individ når dere flytter sammen. Det er viktig å holde på egne venner og interesser, selvfølgelig i tillegg til å gjøre ting sammen. Vi har gjort det sånn at vi har hjemmet vårt som en felles base, men gjør noen ting hver for oss. Og det funker utmerket

Har dessverre sett alt for mange par som har blitt samboere, og som kun sitter hjemme kveld etter kveld. Og til slutt går de lei hverandre, og flytter hver til sitt...

[Gjest gjesta]

Jeg er student og han jobber, så vi har snakket litt om hvordan vi skal ordne det økonomiske og det faktum at vi har temmelig forskjellige døgnrytmer.

←

Akkurat dette var noen av de tingene jeg tenkte mye på før kjæresten og jeg ble kjærester - og jeg tror det hjelper mye bare å ha tenkt på det. Du er klar over at du og kjæresten har forskjellige døgnrytmer, og det er noe du må forholde deg. Hos oss har det vært problemfritt så langt. Jeg står opp tidlig og liker å ha "min tid" om morgenen, mens jeg tror han trives med å ha noen timer for seg selv om kvelden.

Økonomisk har det også fungert bra (han jobber fulltid, jeg er student). Snakk om hvordan dere vil gjøre det på forhånd, og bli enige. Og som som alle andre er jeg enige i at det er lurt å prate sammen om husarbeid - ikke ta på deg mer enn det som er rettferdig hvis du ikke har lyst til det!

[Gjest Summertime]

Tusen takk for mange hyggelige svar fra dere! Det er nok sant at det fort kan bli husarbeid som er den tingen man krangler om, så det må vi avklare

Det er et stort skritt, men samtidig føles det veldig, veldig riktig. Dessuten blir det SÅ deilig å slippe sånn overnattingsstyr, hvem skal sove hos hvem i dag, huske å ta med seg kontaktlinser og rene sokker og så videre

Til dere som er samboere; har det hendt at dere har angret på avgjørelsen om å flytte sammen? Her om dagen fikk jeg en liten midten-av-tjueårene-krise, der jeg plutselig forsto at jeg faktisk går glipp av veldig mye av studietiden min og kanskje de siste "ville" årene mine før jeg etablerer meg. Ville aldri byttet bort kjæresten min mot noe annet, men det er klart jeg har lurt på om det kanskje ville vært bedre for meg om vi heller hadde møttes om 2 år? Med tanke på at jeg kanskje våkner opp når jeg er 30 og føler at jeg ikke har fått levd livet...

Tror allikevel det vil bli lettere å disponere tid med venner og bekjente på hver vår kant når vi er samboere, for da vet jeg jo at jeg får se ham når jeg kommer hjem om kvelden, istedet for å holde av hele kvelden for å finne på noe bare med ham. Og det er viktig!