Løgner

[Gjest Gjest]

Hvis du oppdager at noen lyver, uansett hva det er om, hvordan reagerer du da?

[Amalie_85]

Kommer helt ann på.

Noen ganger vil jeg vel tenke at det var unødvendig.

Er det noe som gjelder meg vil jeg nok blitt sint vil jeg tro.

[Velvet]

Hvis du oppdager at noen lyver, uansett hva det er om, hvordan reagerer du da?

←

Jeg reagerer med å slutte å tro på personen.

[Kassiana]

Jeg misliker mange ting, men er det en ting jeg hater, så er det løgn!

Jeg vet at mener at det er helt greit å komme med løgner for å slippe unna situasjoner, men man vikkler seg bare lengre inn i løgnene sine.

Når en person kan stå å se meg inn i øynene og lyge til meg, mister jeg tiltro til dette menneske!

[:-) anna]

Det synes jeg er et veldig komplisert spørsmål å svare på. Jerg tror alle mennesker lyver, mye oftere enn de vil innrømme, og jeg reagerer forskjellig på løgn alt ettersom hvem det er som lyver, hvorfor de lyver og hvor alvorlig det er.

Det finnes forskjellige typer løgn, og ikke all løgn er bevisst og med ond hensikt.

Virkeligheten er subjektiv, så ofte kan det handle om å oppleve verden på en annen måte enn det "andre" gjør. Man kan huske feil, eller ha feiltolka noe i det det skjedde, slik at man senere har en annen opplevelse av hva som er sannhet enn andre har. Mange har også en tendens til å skjønnmale sin egen rolle i ting, mens det skjer, og senere husker de denne versjonen som det som var sant.

Noe annet er den feige løgnen. Den som kommer fordi man ikke vil innrømme at man har gjort/sagt/ment noe man ikke burde.

Også har man den hvite løgnen. Den som er ment som en ufarlig forenkling, og som som oftest er det.

Det verste er kanskje den bevisste løgnen. Den som er planlagt og som gjennomføres med hensikt å være "slem" med noen andre.

[Gjest 235]

Har tatt en venninne i løgn den siste tiden, og det var bare at hun nektet for å vite kjønnet på babyen til en felles venninne

Jeg ser lang vei på henne når hun lyver, hun flakker med blikket, men prøver å stirre deg i senk, snurper sammen munnet etc. Det var i lystig lag, så vi lo godt da jeg sa "jeg VET du juger, du klarer ikke lyve for meg" Hun tilstod da, men røpet selvsagt ikke kjønnet på barnet

Hvis noen løy om noe stort hadde jeg nok kanskje tatt det opp, men som regel er det ingenting å henge seg opp i. noen hemmeligheter får folk ha

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg har diskutert litt rundt dette med venninner, og ser vi har forskjellige oppfatninger.

Jeg har flere ganger tatt folk i løgn, men så lenge det ikke er noen "stor" løgn har jeg ikke konfrontert folk med det. Jeg har merket meg at vedkommende lyver, men valgt å ikke tilkjennegi at jeg har merket det. Det er her de fleste venninnene mine er uenige med meg.

Hvis de som lyver vil tro jeg er dum som ikke gjennomskuer dem, får de gjerne tro det; det plager meg ikke. Men det plager meg at folk lyver for meg. Det gjør at jeg mister tilliten til dem.

Endret 21. august 2006 av Cosmic Girl

[Gjest Gjest]

Det kommer helt an på løgnen. En tidligere venninne av meg fortalte noen ville historier om familie og venner som vi vennene trodde på til å begynne med, men så tok det hele litt av og det viste seg at ingenting hun fortalte hadde rot i virkeligheten. Hele vennskapet forsvant ut i det blå sakte men sikkert, egentlig var det synd på henne som trodde at hun måtte være så kjempespennende og interessant for at vi skulle være venner med henne. Vi likte henne helt til vi ikke visste hva som var sant eller ikke av det hun fortalte.

[Gjest gjest1]

Jeg reagerer med å slutte å tro på personen.

←

Jeg også.

[Gjest gjest1]

Kommer an på hva det lyves om, om løgnen er hvit eller svart, og hvor ofte det skjer.

[mrs williams]

Kommer helt ann på hvor stor og mange løyner det er. Har nettopp avsluttet et langt vennineforhold pga at hun løy om ganske vektige ting. kan si så mye som at det var løyner som ble sagt i forbindelse med en rettsak.

[Trampe]

Enige med :-)anna og Frysepulver. Det kommer an på løgnen og hvem som forteller den.

Men - når det gjelder mannen min har jeg nulltoleranse mtp løgner. Såklart får han ha hemmeligheter, han trenger ikke å fortelle meg alt, men da kan han heller la være å si noe enn å lyve. I et forhold lyver man ikke til hverandre!