Tvinge gråtende barn på leirskole?

[Gjest Gjest]

På skolen imorges stod en buss klar til å frakte 6. klasse på leirskole. Et av barna hylgråt og strittet imot da hun skulle ta farvel med mor for å reise av gårde.

Hva gjør man da? Tvinger man barnet gråtende på bussen, eller finner man en løsning så barnet kan være hjemme?

Barnet vil mest sannsynlig få det bra når det først har kommet seg på tur, vil jeg tro, men uff så vondt for mor å sende avgårde et så oppbragt barn... jeg hadde hatt vondt i både magen og hjertet hele uken, tror jeg......

Hva hadde dere gjort?

[Gjest Gjest]

Sendt avgårde og senere ringt læreren for å høre hvordan det gikk.

[aline]

sendt barnet av gårde for så å tenke over om det kanskje var på tide med litt mammaavvenning om ikke så lenge..

vi hadde også ei i klassen som gråt desperat når vi skulle på leirskole i 6. klasse, hun var så tatt vare på og avhengig av foreldrene sine at hun ble ei skikkelig sippe.

kjempekoselig jente altså, men hun ble jo selvsagt mobbet for det.

det var vel første gangen hun var borte fra foreldrene etter hva jeg kan huske....

når barna begynner å bli store så bør vel foreldrene begynne å tenke på å venne dem til å klare seg noen dager uten foreldene i nærheten over natta etc.

og om barn skal slippe unna fordi de gråter, så blir det ikke mye selvstendige barn utav det.

[Gjest beekeeper]

Kanskje de gråter for andre grunner enn at de er mammadalter?

Isåfall ville jeg ikke sendt dem bort--

Men hvis det er det så hadde jeg sendt bort ungen og ringt å hørt med lærerne etterpå hvordan det gikk..

[Gjest Gjest]

Tror barn av og til må tvinges til å være borte fra foreldren selv om det kan være skummelt. Ei jeg gikk i klasse med skulle aldri være med på noe som innebar at hun måtte være borte fra foreldrene over en dag. Og den dag i dag bor hun i hybelleilighet i underetasjen av foreldenes hus. Flyttet hjemmefra for å studere, men det gikk ikke og hun flyttet hjem igjen.

[Gjest Gjest]

sendt barnet av gårde for så å tenke over om det kanskje var på tide med litt mammaavvenning om ikke så lenge..   

vi hadde også ei i klassen som gråt desperat når vi skulle på leirskole i 6. klasse, hun var så tatt vare på og avhengig av foreldrene sine at hun ble ei skikkelig sippe.

kjempekoselig jente altså, men hun ble jo selvsagt mobbet for det.

det var vel første gangen hun var borte fra foreldrene etter hva jeg kan huske.... 

når barna begynner å bli store så bør vel foreldrene begynne å tenke på å venne dem til å klare seg noen dager uten foreldene i nærheten over natta etc.

og om barn skal slippe unna fordi de gråter, så blir det ikke mye selvstendige barn utav det.

←

Det trenger jo ikke være fordi hun var en mammadalt og ikke tålte være vekke fra foreldrene, men heller at hun ikke ville være sammen med klassen i en hel uke. Hvis man blir mobbet kan det å måtte tilbringe seks timer daglig på skolen med folkene være et lite helvete. Å måtte tilbringe en hel uke, 24 timer i døgnet, med dem, er ikke akkurat bedre.

[Gjest Emera]

Tenker som flere over meg her, det er vanskelig å vite hvorfor akkurat denne tolvåringen gråt. Så derfor går det ikke an å kommentere akkurat dette tilfellet.

Men generelt så bør en tolvåring i normalsituasjon (uten mobbeproblematikk eller andre trivselsvansker) kunne være borte fra foreldrene noen dager. Og da er det jo foreldrenes oppgave å sørge for at barnet er såpass selvstendig i den aldreren. Leirskolen kommer for de fleste, og da bør man vel øve seg på forhånd dersom barnet ikke har vært hjemmefra uten foreldrene før.

Endret 21. august 2006 av Emera

[Gjest Gjest]

Det trenger jo ikke være fordi hun var en mammadalt og ikke tålte være vekke fra foreldrene, men heller at hun ikke ville være sammen med klassen i en hel uke. Hvis man blir mobbet kan det å måtte tilbringe seks timer daglig på skolen med folkene være et lite helvete. Å måtte tilbringe en hel uke, 24 timer i døgnet, med dem, er ikke akkurat bedre.

←

Tror dette oftere er grunnen enn at de ikke kan være borte fra mamma

[aline]

Det trenger jo ikke være fordi hun var en mammadalt og ikke tålte være vekke fra foreldrene, men heller at hun ikke ville være sammen med klassen i en hel uke. Hvis man blir mobbet kan det å måtte tilbringe seks timer daglig på skolen med folkene være et lite helvete. Å måtte tilbringe en hel uke, 24 timer i døgnet, med dem, er ikke akkurat bedre.

←

nei, det trenger ikke være det, men jeg synes likevel det er viktig å begynne å lære barna at de faktisk av og til må være sammen med grupper som ikke er like trygge som man kanskje ønsker.

dessuten så aner jeg ikke noe om denne situasjonen, men vet om den situasjonen som sånn sett var litt lik fra min egen leirskole, og hun VAR foreldredalt (både på moren og faren) og hadde ikke vært borte hjemmefra over natta før.

og jeg synes det er galt når man er i sjette klasse, man kan ikke vente til de blir voksne før man avvenner dem.

og jeg synes heller ikke man bør vente til de er voksne før man lærer dem at man til tider må gjøre ting man kanskje synes er skumle eller ikke drømmen.

og som trådstarter sier, når hun kommer seg dit, har hun det sikkert gøy (det vet jeg hun hadde hun som gråt når vi dro også), så det blir jo litt som om man ikke skal sende barnehagebarn i barnehagen fordi de gråter når foreldene går....

på ett tidspunkt må man vel slippe dem?

men jeg har ikke barn da, så det kan hende jeg er helt på jordet og at man alltid bør gjøre som barnet vil bare det gråter.

men er man barn egentlig i sjette klasse? man er ett ganske stort barn ihvertfall, veldig nært ungdom vil jeg si.

og ungdom som gråter fordi de skal være borte fra foreldrene har ett problem.

(om det var derfor det gråt da, var det pga andre ting så er det noe annet.)

[Montezuma]

Jeg er nig med dere som snakker om mammadalter. Men om det er noe som er virkelig galt som mobbing, så er det jo fryktelig trist for barnet.... Men det ville forhåpentligvis vært oppdaget og gjort noe med før avreisen.

Heldigvis slipper vi det problemet! Vi sendta avgårde en 10 åring på 3 ukers leir i sommer med barn fra hele verden. Fikk hjem en 11 åring som gråt når hun kom hjem fordi hun savnet de nye vennene sine! :-)

[Gjest 235]

Sendt avgårde og senere ringt læreren for å høre hvordan det gikk.

←

[Gjest Gjest]

Jeg husker mitt leirskoleopphold med gru. det er nok ikke alltid mobbing blir tatt alvorlig og gjort noe med før man drar.

Jeg hadde ikke problemer med å overnatte borte, men leirskoleopphold var ikke det jeg gledet meg til. Jeg gruet meg og hatet det.

Men gråt ikke. Det hadde jo bare gjort det verre for meg selv, og gjort meg enda mer til hoggestabbe.

[Gjest Ninakanin]

leirskole kan være beinhardt når man er mobbeoffer, og statistikken sier at hun kanskje var nettopp det.. Jenter i akkurat den alderen er grusomme, det er hardt innarbeidede "regimer" med regler og en hakkeorden som gjør kasteballen psykisk utslitt.

tanken på å måtte sitte på bussen, og finne seg sengeplass når ingen vil ha henne der, og kjempe for å ha noen å være med, og samtidig måtte tåle spydige bemerkninger og se hvor tydelig utfrysningen er.... nei huff, stakar jente!

Jeg vet ikke helt hva som er riktig, jeg! (om hun skulle fått bli igjen hjemme eller om hun måtte blitt med).

[Kittykat]

Gråt hun fordi hun ikke klarer å være fra foreldrene, så hadde jeg sendt henne avgårde da det ville vært godt for henne. Hun må lære seg å bli selvstendig og klare seg uten foreldrene. Man kan alltids ringe hjem/til leirskolen og snakke sammen f eks før man går og ligger seg for kvelden.

Gråt hun fordi hun blir mobbet og mobberne skulle være med på turen, så tror jeg at jeg hadde holdt henne hjemme ganske enkelt. Jeg vil ikke la mitt barn gå igjennom en helvetesuke bare fordi lærerne mener at barna må reise på leirskole i 1 uke.

Endret 21. august 2006 av Kittykat