Gå til innhold

En evt. 3. verdenskrig


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg ville forsøkt unngå å ofre mitt eget liv uansett - ungene ville ikke hatt glede av meg som død...

Men jeg er så kald og kynisk at jeg nok ville ofret andres liv for mitt eget og mine barns hvis jeg måtte...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er vel ikke akkurat den som egner meg best med våpen i hendene, men jeg håper jeg hadde turt å gjøre en innsats på en eller annen måte under en evnt. krig, selv om det ville innebære en fare for mitt eget liv. Tror kanskje jeg hadde vært for feig.. men vi er utrolig heldige som bor i et land som Norge, og friheten er noe jeg synes er verdt å kjempe for. Så jeg håper jeg hadde turt å ofre livet mitt, det er ikke bare mann og barn som betyr noe her i livet....

Skrevet

Det er vel helt normalt å sette barnet først. Jeg vet om ingen som prioterer anderledes!

Skrevet

Hvis det er slik trenden indikerer over, er det nok like greit (les: det beste for nasjonen i tilfelle krig) at militæret er mannsdominert! :)

Skrevet
Det er vel helt normalt å sette barnet først. Jeg vet om ingen som prioterer anderledes!

Jo, jeg vet om noen... Men ungene kunne vel vært heldigere mht foreldre..

Skrevet

Jeg ville nå heller dødd i et forsøk på å forsvare meg og mitt, enn å få en kule i bahodet der jeg ligger og hulker i fosterstilling under senga sammen med Donnie Darko.

Skrevet

Tha, why not? Noko må ein jo dø av allikevel!

Skrevet
Tha, why not? Noko må ein jo dø av allikevel!

Hva med han som angriper da?

Gjest Jebediah
Skrevet (endret)

jeg hadde nok ikke stått stille og sett på nei....Jeg hadde løpt og hjemt meg under sofaen

Endret av Count Dracula
Gjest Gorgonzola
Skrevet
Jeg hadde ikke ofret mitt eget liv for å forsvare Norge.

Hva med deg?

I prinsippet Njet!

Litt ugreit når du er mann i sin beste "krigeralder" (mellom 19 og 39).

I tilfelle krig blir du vel utkommandert (dersom man er rimelig frisk) og da er det vel frågan om du enten faller for ei kule fra fienden eller får en i nakken av egne som straff for desertering.............. mao, valget er enten pest eller kolera.

Tviler på at politisk overbevisning eller "nei takk, jeg tar siviltjeneste" funker da.

Om det så skulle gjøre og fienden kommer kan du være sikker på at menn i nevnte alder blir skilt fra øvrige sivile og slaktet. Eneste fordel med å være mann er at du sannsynligvis slipper voldtekt og grov mishandling før de endelig gjør slutt på deg. Fy f.... dette ble uhyggelig og deprimerende - Pokker ta deg Donnie, slutt med politisk-filosofiske "enn som hvis atte"-tråder :kvalm:

Gjest Meg og deg
Skrevet
Om jeg er unormal eller ikke er ikke ditt problem. Klart jeg elsker barna mer enn jeg elsket faren deres. Det var han klar over også.

Det var ikke faren til barna vi snakket om. Det var en eventuell mann, dersom du giftet deg!

Gjest Meg og deg
Skrevet
Jeg kjenner ingen som ikke setter barna før sin mann eller kone.

Er det ingen som leser det jeg skriver???? Jeg sier ikke at man skal sette noen fremfor den andre!! :frustrert:

Det som provoserer meg, er det at hun skriver at hun elsker barna mer enn mannen. Men det har visst vært en misforståelse. Hun trodde jeg mente mannen som har gitt henne barna. Det var ikke det jeg mente.

Skrevet
Er det ingen som leser det jeg skriver???? Jeg sier ikke at man skal sette noen fremfor den andre!!  :frustrert:

Det som provoserer meg, er det at hun skriver at hun elsker barna mer enn mannen. Men det har visst vært en misforståelse. Hun trodde jeg mente mannen som har gitt henne barna. Det var ikke det jeg mente.

Dersom man må velge så velger man

Skrevet
Det var ikke faren til barna vi snakket om. Det var en eventuell mann, dersom du giftet deg!

Det er ganske vanlig å ha en sterkere kjærlighet til sine avkom enn sin partner. Det er kanskje ikke uten grunn folk sliter mer med å bli avskilt fra sine barn enn sine tidligere ektefeller. Kjærlighet til andre voksne mennesker kan være flyktig, men det er sjeldent den er det når det kommer til dine egne barn.

Gjest Meg og deg
Skrevet
Det er ganske vanlig å ha en sterkere kjærlighet til sine avkom enn sin partner. Det er kanskje ikke uten grunn folk sliter mer med å bli avskilt fra sine barn enn sine tidligere ektefeller. Kjærlighet til andre voksne mennesker kan være flyktig, men det er sjeldent den er det når det kommer til dine egne barn.

Det er mulig. Men det er en annen type kjærlighet man har til en mann enn til sine barn. Nå har jeg ikke barn selv. Og nå er det vel en hel hau med folk som sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Men fra mitt ståsted, så kan jeg ikke se for meg i min villeste fantasi, at jeg vil elske mannen min mindre enn mine barn!!! Jeg vil elske de på en annen måte enn min mann.

Jeg beklager dersom jeg har trokket noen på tærene. Men jeg elsker min mann høyere enn mitt eget liv. Og det vil jeg nok også gjøre med barna mine, når de en gang kommer. Men det blir som sagt en annen type kjærlighet for barna enn en mann!!!

Jeg kan ikke si dette på en annen måte enn denne. :blomst:

Skrevet
Det er mulig. Men det er en annen type kjærlighet man har til en mann enn til sine barn. Nå har jeg ikke barn selv. Og nå er det vel en hel hau med folk som sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Men fra mitt ståsted, så kan jeg ikke se for meg i min villeste fantasi, at jeg vil elske mannen min mindre enn mine barn!!! Jeg vil elske de på en annen måte enn min mann.

Jeg beklager dersom jeg har trokket noen på tærene. Men jeg elsker min mann høyere enn mitt eget liv. Og det vil jeg nok også gjøre med barna mine, når de en gang kommer. Men det blir som sagt en annen type kjærlighet for barna enn en mann!!!

Jeg kan ikke si dette på en annen måte enn denne.  :blomst:

Det er vel snakk om en annen type kjærlighet ja.

Jeg tror nok begge foreldre vil være mer tilbøyelig til å beskytte avkommet sitt først i de fleste tilfeller.

De er tross alt bærere av våre gener og "vårt eget kjøtt og blod" og er fremtiden.

Mange vil hevde at hele "kjærlighetsdynamikken" og de følelser mann og kvinne kan få for hverandre har et hovedmål; forplantningen og oppfostring av levedyktig avkom slik at man får ført sitt arvemateriale videre. Det er vel hovedprosjektet egentlig.

Skrevet
Det var ikke faren til barna vi snakket om. Det var en eventuell mann, dersom du giftet deg!

Åh, var det det?

Det har likevel ingenting å si, jeg setter barna mine først. En evt framtidig (ekte)mann må bare klare seg selv.

Skrevet
Er det ingen som leser det jeg skriver???? Jeg sier ikke at man skal sette noen fremfor den andre!!  :frustrert:

Det som provoserer meg, er det at hun skriver at hun elsker barna mer enn mannen. Men det har visst vært en misforståelse. Hun trodde jeg mente mannen som har gitt henne barna. Det var ikke det jeg mente.

Klart jeg elsker barna mine over alt! (Og alle)

Hvorfor blir du så provosert av det? Man skulle tro at det er ensbetydende med at jeg ikke har kjærlighet til overs til andre.

Skrevet

Jeg ville ikke latt fienden bare kjøre over meg og dermed ofret megselv som martyr, men jeg ville gladelig risikert livet i forsvar for Norge. Helt siden jeg var liten har tanken på å gi mitt liv for andre, eller for noe større enn megselv, vært meget behagelig for meg. Men jeg gir ikke bort livet mitt gratis.

Om Norge går i offensiven vil jeg ta til våpen om jeg blir innkalt, men ville ikke meldt meg frivillig. Om Norge ble angrepet ville jeg ikke ventet på innkallelsen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...