En evt. 3. verdenskrig

[Gjest Meg og deg]

Og nei, jeg elsket  ikke mannen like høyt som jeg elsker barna mine. De kommer alltid først, uansett.

←

Da håper jeg at du aldri får en mann!!!!!

[Gjest Gjest]

Viss en 3-verdenskrig hadde stått for tur, så hadde det iallfall ikke blitt noe ofring fra min side. En ny krig ville ikke vært på noen måte lik den 2.verdenskrig. Ny teknologi har vel satt krigføring inn i en ny epoke, iallfall her i vesten. Tror neppe 1000vis av norsk ungdommer hadde blitt sent til skogs med AG-3 geværet. Dessuten et ganske patetisk spørsmål. Vi er jo med i nato, så vi hadde fått stor støtte på rask tid, viss feks russerene skulle kommet.

Men det å ofre livet for sine nærmeste, kommer vel mye ann på situasjonen.

Tror nok de fleste er så feige at når alt kommer til alt, så hadde redselen for å dø stått sterkere enn å bytte plass med noen som var på vei i døden. Men det å skjerme barna ved en direkte trussel fra feks en sinsyk innbruddstyv med våpen er vel heller mer normalt. Tror nok ikke det kan kalles ofring, for da vet du jo at enten du eller barna skal dø, tror heller en intens kamp for å redde begge hadde kommet frem, og heller overmanne trusselen.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke ofret livet mitt for noe land.

[Gjest Gjest]

Da håper jeg at du aldri får en mann!!!!!

←

Slapp av! Jeg ville ha valgt mannen foran barna. Da håper du vel at jeg aldri får barn? Heldigvis har ikke du noe du skulle ha sagt om akkurat det.

[Gjest Meg og deg]

Slapp av! Jeg ville ha valgt mannen foran barna. Da håper du vel at jeg aldri får barn? Heldigvis har ikke du noe du skulle ha sagt om akkurat det.

←

Har jeg sagt det???

Jeg har aldri sagt at man skal velge mannen over barna. Hvorfor skal man velge??? Jeg trodde folk flest ville ha prøvd å redde alle i familien. Men jeg tok visst feil. Det var en unødvendig måte av deg å skrive dette på.

Men hvis du leste det hun skrev, så hadde du ikke sagt dette. Eller mener du også det kanskje. Hun sa at hun elsket barna mer enn mannen. Synes du at dette er normalt??

[Gjest Gjest1]

Kommer helt an på hvilken stat som angrep.

←

Jepp. Om et angrep kunne føre til at vårt levesett ble vesentlig forverret tror jeg nok at både jeg og flere med meg ville ofret livet vårt.

[Velvet]

Da håper jeg at du aldri får en mann!!!!!

←

Men det får jeg nok.

[Velvet]

Men hvis du leste det hun  skrev, så hadde du ikke sagt dette. Eller mener du også det kanskje. Hun sa at hun elsket barna mer enn mannen. Synes du at dette er normalt??

←

Om jeg er unormal eller ikke er ikke ditt problem. Klart jeg elsker barna mer enn jeg elsket faren deres. Det var han klar over også.

[Ottine]

Det hadde nok vært svært vanskelig for meg å måtte oppgi den friheten jeg opplever at vi i Norge har - så ja; jeg kunne nok ha ofret meg i kampen for å få den tilbake.

[Gjest Gjest_fri_*]

Jeg hadde soleklart ofret livet mitt for friheten. Hypotetisk så regner jeg med at vi blir invadert, og ikke det er vi som er angriper/okkupant. Å ofre livet for nasjonen er jo for å sikre en nasjons frihet så... ja.

Mange svarer nei, og sier de bare ofrer livet for sine barn. Men hvem tror dere hadde vært truet i en krig? Eller hadde dere ikke brydd dere så lenge det var bare var naboens barn som ble skutt ihjel? Eller har dere tenkt å bruke forsvar (kung fu?) først i det sekundet raketter er over deres hjem?

Vel og merke hadde jeg hatt småbarn på nevnte tidspunkt hadde jeg nok gjort mitt først og fremst å finne et så sikkert sted som mulig for dem, for så å involvere meg i/som sende-viktig-informasjon. Men slike posisjoner har jo dødsdom over seg i en krig det også. Det store spørsmålet når friheten er truet, er om jeg hadde klart å ofre vennlige ofre for å oppnå et større gode. Det tror jeg at jeg hadde hatt større problem med.

[Buster]

Nei, hadde det derimot vært for å kunne redde/hjelpe sambo/familie/barn hadde jeg ikke engang tenkt meg om.

[Gjest Blanca]

Ikke for å forsvare nasjonen Norge i og for seg, men for å forsvare oss som bor her mot et totalitært regime med undertrykking og mangel på ytringsfrihet - kanskje?

←

Siterer Hera her, jeg. Hun sier stort sett mye det jeg vil ha sagt.

Jeg har tenkt mye på dette spørsmålet opp gjennom tidene, og jeg er nesten sikker på at jeg ville jobbet for en motstandsbevegelse - ikke med våpen, men med ord.

Og, ja, jeg tror jeg kunne ofret livet mitt for rettferdighet og ytringsfrihet. Jeg har en kraft i meg når det gjelder slike spørsmål hvor jeg legger meg selv til side og er i stand til å fokusere på de prinsipper jeg virkelig tror på.

Hvordan jeg ville reagere i en reel krigssituasjon, vet jeg egentilg ikke, men jeg håper og tror jeg ikke ville svikte idealene mine.

*endret fordi jeg hadde utelatt noen viktige ord som gjorde at setningen ble utydelig*

Endret 22. august 2006 av Crux

[Gjest Gjest]

Nei, aldri. Ofrer ikke livet for andre.

[Flowery]

Er det ikke 3. verdenskrig vi har nå da? Terroristene mot hele verden?

Hvis det så ut som om araberne ville klare å ta over Norge slik at vi måtte leve etter deres regler, så kunne jeg nok ofret meg, ja. Spesielt med tanke på at jeg ikke hadde ønsket at mine barn skulle vokse opp under slike forhold.

[Gjest splæsj]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Men jeg tror mange av oss ville tenkt annerledes enn vi gjør nå, hvis vi faktisk sto overfor en invasjon (jfr. 1940 - enda så urealistisk det virker).

←

Enig.

[Ottine]

Nei, aldri. Ofrer ikke livet for andre.

←

Får håpe vi aldri blir invadert, gitt...

[T.S]

Da håper jeg at du aldri får en mann!!!!!

←

Jeg kjenner ingen som ikke setter barna før sin mann eller kone.

[Gjest Sorte Får Bææ]

Selvfølgelig hadde jeg det..

Man lever, så dør man. Jeg ser ikke vitsen med å leve og ikke ofre livet for en invasjonsmakt, som jeg regner med er ond siden den invaderer et fritt demokrati i utgangspunktet.

Endret 22. august 2006 av Slangen

[Tennissokken]

Dersom det blir krig, har vi et valg da? Jeg hadde da ikke noe valg da jeg ble presset til å kaste bort ett år av livet mitt i militæret til luselønn. Uansett, jeg føler meg ikke akkurat kallet til å ofre livet for Harald, Sonja, Mette-Marit og den gjengen der pluss Stoltenberg, skatter, avgifter, egenandeler, gebyrer, lisenser, bøter og renter . Men som noen sier, tror det kom an på hvem det var som prøvde å ta over landet. Tror jeg foretrekker alle avgiftene og Stoltenberg fremfor å bøye meg mot mekka flere ganger til dagen.

Hadde jeg måtte velge mellom å redde ungene og kjerringa hadde jeg latt kjerringa seile sin egen sjø. Ungene kommer først. Der er jeg ikke i tvil.

Endret 22. august 2006 av Tennissokken

[Gjest gjest1]

Ja. Jeg hadde gått inn i forsvaret 100% hvis det var nødvendig. Hvis det var noe de kunne bruke meg til, der jeg kunne bidra, for å forsvare friheten og Norge mot fiender, ville jeg ha gjort det, selv om det innebar en risiko for mitt eget liv.