Inviteringsregler

[Gjest Gjest_lurer_*]

Jeg sitter og lager en grovkisse av mulige gjester til mitt fremtidige bryllup som ikke har fastsatt dato ennå

Hvilke tradisjoner og høflighetskodekser bør jeg være obs på? Må man invitere alle man selv har blitt invitert til? Vi har veldig lyst på et lite og intimt bryllup, og heller ha en stor og mer gøyal fest for venner og bekjente utenom selve bryllupsfesten. De kan vel ikke bli såret for å ikke bli invitert til bryllupet når vi skal lage en helt egen fest til ære for alle vennene våre?

[Lassie]

Man inviterer de man har lyst til å invitere!

[tuji]

Enig med Lassie, og en annen ting:

Hvis mange takker nei til innbydelsen, er det ikke ok å sende ut en runde til med innbydelser til de som var neste på lista.

[Gjest Cosmic Girl]

Send invitasjoner til akkurat de du gjerne vil ha i bryllupet ditt, og ikke folk du føler du må invitere

[Tiit]

Det er mulig jeg er helt på vidda her, og JA, det lenge siden jeg gifta meg.

Men jeg syns det virker så utrolig egoistisk og navlebeskuende å bare skulle invitere dem man har lyst til å ha i bryllupet sitt, og ikke tenke på at dette er en viktig familebegivenhet, og at enkelte som hører med i nær familie men som kanskje ikke er verdens festligste mennesker vil føle seg veldig såret og "holdt utenfor" dersom de ikke blir invitert.... (laaang setning, uffsan..)

Jeg mener at man bør invitere likt. Blir noen tanter invitert, bør man invitere alle. Blir noen søskenbarn invitert, bør man invitere alle. I utgangspunktet. Når det gjelder venner, står det jo selvsagt mer fritt i forhold til hvem man føler er nære venner. Og dersom foreldre er med på å betale litt av gildet, mener jeg det er rett at de også kan få ha noen tanker om bryllupsgjestlista. Det er som sagt oftest en familiebegivenhet når det feires brullup.

Som sagt, kan jeg være litt på vidda, den det er den der setningen: "Inviter dem du har lyst å ha i bryllupet ditt" som jeg syns blir så selvsentrert. Det kan være viktige hensyn å ta som går ut over det der: dem jeg har lyst å ha der..

[Gjest TS]

Det er det som er problemet, jeg kan ikke invitere alle tanter og alle søskenbarn. Det er kanskje to eller tre tanter/onkler på hver side som har hatt en sentral del i oppvekst og livene til meg og min samboer, mens det da er ca 10 par til som må komme ifølge denne regelen om at inviterer man en så må alle. Jeg ønsker meg et lite og intimt og kjærlig bryllup, med viktige mennesker til stede. Ikke fylle et helt lokale og tømme lommeboka for å glede en tante jeg aldri har fått bursdagskort ifra...

[Gjest 235]

Det er mulig jeg er helt på vidda her, og JA, det lenge siden jeg gifta meg.

Men jeg syns det virker så utrolig egoistisk og navlebeskuende å bare skulle invitere dem man har lyst til å ha i bryllupet sitt, og ikke tenke på at dette er en viktig familebegivenhet, og at enkelte som hører med i nær familie men som kanskje ikke er verdens festligste mennesker vil føle seg veldig såret og "holdt utenfor" dersom de ikke blir invitert.... (laaang setning, uffsan..)

Jeg mener at man bør invitere likt. Blir noen tanter invitert, bør man invitere alle. Blir noen søskenbarn invitert, bør man invitere alle. I utgangspunktet. Når det gjelder venner, står det jo selvsagt mer fritt i forhold til hvem man føler er nære venner. Og dersom foreldre er med på å betale litt av gildet, mener jeg det er rett at de også kan få ha noen tanker om bryllupsgjestlista. Det er som sagt oftest en familiebegivenhet når det feires brullup.

Som sagt, kan jeg være litt på vidda, den det er den der setningen: "Inviter dem du har lyst å ha i bryllupet ditt" som jeg syns blir så selvsentrert. Det kan være viktige hensyn å ta som går ut over det der: dem jeg har lyst å ha der..

←

[Gjest ts]

←

Jeg har all forståelse for at det er en naturlig og riktig fremgangsmåte i små familier. Men jeg har en drøss med tanter jeg ikke har sett siden dåpen, det faller seg bare ikke naturlig å invitere dem. Jeg tenker på gjestene mer som mennesker som vil ha glede av å se meg gifte meg, ikke som tilfeldigvis er av samme blod. Hva hjelper det om de ikke kjenner meg, tenker jeg da? :klø:

[Gjest Cosmic Girl]

Vi inviterte kun de vi hadde kontakt med i dag, og som vi har hatt et forhold til i voksen alder. Vi inviterte ikke alle tanter og onkler, og vi inviterte heller ikke alle søskenbarn, selv om vi inviterte noen av dem.

Jeg synes bryllup er brudeparets dag, og ikke en familiesamling. Men dette er helt sikkert forskjellig utfra tradisjoner. Heldigvis hadde verken min mann eller jeg foreldre som maste på hvem vi måtte invitere, og det ble derfor et relativt lite intimt bryllup med folk vi setter pris på.

Bryllupet ble kjempevellykket, og det som var deilig var å slippe plikt-praten man gjerne har med fjern familie man ikke treffer så ofte. Vi kunne slappe av med kjente mennesker rundt oss, som alle kjente oss og som vi alle hadde veldig kjære. Det var en god følelse

[Gjest Gjest]

Den gang jeg giftet meg skulle jeg også ha et lite og intimt bryllup. Jeg ba kun en tante med familie, og enkelte andre som jeg treffer ved andre anledninger enn begravelser.

Jeg vet enkelte i familien ble fornærmet, men det fikk så være. For meg er ikke bryllup en familiebegivenhet, men en begivenhet for dem som faktisk gifter seg. Og det er det ikke onkel du sist så når du var 1 år som gjør.

Noe helt annet er å be alle bortsett fra en

[kanarifugl]

Jeg mener at man bør invitere likt. Blir noen tanter invitert, bør man invitere alle. Blir noen søskenbarn invitert, bør man invitere alle. I utgangspunktet. Når det gjelder venner, står det jo selvsagt mer fritt i forhold til hvem man føler er nære venner. Og dersom foreldre er med på å betale litt av gildet, mener jeg det er rett at de også kan få ha noen tanker om bryllupsgjestlista. Det er som sagt oftest en familiebegivenhet når det feires brullup.

←

Det kommer jo an på hvor stor familie man har! Har man 13 onkler&tanter og haugevis med kusiner og fettere synes noen det kan bli litt for mange.

Så lenge man har lyst til å ha et lite og intimt bryllup er det ingenting i veien med det....det må da være opp til brudeparet å bestemme?!?!?!

[miss77]

Syns i utgangspunktet det er opp til brudeparet å bestemme, men det kan jo være greit å ta litt hensyn også. Ser ikke helt poenget med å invitere "gamle tante Olga" bare for å invitere, dersom dere ikke har hatt kontakt med henne på 20 år. Samtidig så blir det kanskje litt rart å utelate "gamle tante Olga" dersom dere inviterer alle andre tanter og onkler.

For oss ble det helt feil å utelate tanter og onkler, siden vi har grei kontakt med alle, men vi har vært litt mere selektiv med søskenbarn. Der har vi valgt de vi har hatt kontakt med. Særlig på mannens side, han har mange av dem, og de fleste har han knapt sett i voksen alder.

Syns faktisk det verste var å sette grenser for vennedelen vi.

[Gjest Gjest]

Hva med kjærester og samboere av de selekterte inviterte? Det har jo vert så mange diskusjoner her om det, og nå sier dere inviter dem man vil. Hva om man ønsker invitere et par selekterte venner til en mindre og intim feiring, må man da invitere kjærester og samboere. Hva med ugifte tanter og onkler som blir invitert(om man bare inviterer dem man har særlig kontakt med) skal deres kjærester man ikke har møtt før bli invitert(fremfor faktisk blodsfamilie)? Det samme gjelder for søsken og søskenbarn?

Trodde "regelen" var inviter alle som er samboere, men at man behøver ikke invitere kjærester. Men nå sier dere inviter dem man føler for. Blir litt forvirret.

[miss77]

Vet det er forskjellige meninger om dette med kjærester, samboere etc. Selv syns jeg at de som har partner, gift eller ei, bør inviteres som par.

[Gjest Cosmic Girl]

Trodde "regelen" var inviter alle som er samboere, men at man behøver ikke invitere kjærester. Men nå sier dere inviter dem man føler for. Blir litt forvirret.

←

Jeg delte de inviterte opp i 2 grupper: De vi selv valgte hvem vi ville invitere, og deres samboere (de fulgte med på lasset utfra hvem av familie/venner vi ønsket å invitere).

Vi valgte å invitere samboere, men ikke kjærster.

Fikk en del negativ respons på det, men vi fant ut at vi fikk negativ respons fra noen på uansett hvilke valg vi gjorde, så det måtte man bare ta etterhvert som det kom.

[Kykkelikokos]

Jeg mener det er en selvfølge å invitere kjærester/samboere til venner og familie dersom de har vært sammen lenge/seriøst.

Mannen (forloved) min ønsker ikke å invitere en onkel og tante som han ikker har noe kontakt med, og det respekterer jeg. Jeg tror ikke de kommer til å reagere på at de ikke blir invitert heller. Sønnen deres (fetteren til mannen min) inviterte ikke foreldrene til mannen min heller.

Jeg har haugevis av tanter og onkler, og har funnet ut at jeg må invitere alle slik at ingen blir utelatt. Hadde jeg skulle valgt noen, så måtte det nesten blitt faddrene mine, og det synes jeg ikke var noe god idé, så da blir det alle. Jeg har en hel drøss med fettre og to kusiner, så de kunne jeg rett og slett ikke invitere. Kommer til å invitere to av fettrene mine som fremdeles bor hjemme, og en kusine + mann som jeg har hatt en del med å gjøre. Jeg er gudmor til ene datteren hennes. Tror ikke noen av fettrene/kusinene mine kommer til å bli fornærmet. De skjønner jo at vi må legge visse begrensninger.

[Susan Sto Helit]

Men det kan være greit å forhøre seg med foreldre om hva som er vanlig i deres familier.

I min familie er det ganske "strenge" tradisjoner, mens i min kjæres familie var det ikke så mye tradisjoner i det hele tatt.

Min erfaring er at det alltid er noen som blir fornærmet uansett....

Vet jeg har noen venner som gjerne skulle vært invitert, men vi måtte jo kutte ett sted.

Og en av mine kusiner ytret at hun var veldig lei seg for at hun ikke fikk komme, på tross av at vi valgte å eksludere ALLE fettere og kusiner. (Selv hjemmeboende.)

[BIRE]

Hei.. ikke vet jeg helt hva som er riktig.

Men siden det er litt klabb og babb i min familie så gjør vi på følgene måte. Vi ber de tanter og onkler vi har hatt mest omgang med.(ikke så vanskelig for min del har bare en tante i norge,resten er i danmark) De søsken barn som vi har hatt kontakt med i oppveksten,ber ikke de vi aldri har sett eller har null kontakt med.

Ber ikke med kjærester ,men samboere.Da gjerne samboere i ett år.(har noen som bytter ofte i familien he he)

Nære gode venner med samboere.Og selvfølgelig foreldre.

Vi betaler alt selv og da planlegger vi alt selv også på våres måte.

Men det begynner å bli litt gammeldags at foreldrene skal bestemme hvem som skal komme. Vi er tross alt i 2006.

Bire.