Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er litt oppgitt for tiden. Trodde jeg hadde veldig gode venninner som stiller opp i tynt og tykt, og vil deg det beste, men slik er det ikke. Det har jeg funnet ut i det siste :grine:

Litt om meg selv; er 21 år og ferdig utdannet for noen mnd siden. Jeg var kjempe heldig å fikk drømmejobben etter endt utdannelse. Jeg trives kjempegodt på jobben, føler at jeg virkelig får vist det jeg har lært og de skryter av meg hele tiden. Jeg jobber i en bransje som er ganske tøff og der det ikke er så vanlig å være så ung som jeg er. I tillegg har jeg kjøpt meg en kjempefin leilighet (jeg syns den er veldig fin i alle fall) i hovedstaden, og i tillegg har jeg fått samboer. Så jeg har det kjempefint, nyforelsket og får lov til å jobbe med det jeg aller mest vil. Det skal sies at jeg virkelig har jobbet for dette gjennom studie tiden, så dette har jeg ik fått opp i hendene.

Tilbake til venninne mine, de bryr seg ik så mye om studiene sine, vil heller feste flere dager i uken. Og det har jo endt med at de ik har gjort det så bra og strøket i noen fag. og det straffer seg nå, for de sliter med å få jobb. Og får ikke lån i banken slik at de kan kjøpe seg en leilighet. Det virker ik som de liker at jeg har det bra og trives med slik jeg har det nå. Virker som de er misunnelige på meg, og det resulterer i at de er litt neg til meg, og prøver å stenge meg litt ute.

Hva syns dere jeg skal gjøre? syns det er veldig tirst at de ik kan være glade på mine vegene. Jeg har jo tross alt vært igjennom utrolig mye trist og leit i min ungdom, en del dødsfall i nær familie, og så har jeg vært ganske syk over lang perioder.

Hva syns dere jeg skal gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes at du skal drite i de dårlige venninene dine og heller anskaffe deg noen nye.

Skrevet

Dessverre så er mange mennesker slik som dette at de ikke kan unne sine venner noe som helst. Har mange ganger tenkt på hva mine venner ville sagt om jeg hadde vunnet i lotto, hvilke forventninger hadde satt seg!

Du som har jobbet mye for hva du har oppnådd skal helt klart ikke føle deg ille til mote eller bli fryst ut av dine venner. Om det er slik at de gjør dette, ja da er det heller ikke venner som er verdt å ta vare på, og jeg ville anbefale deg å finne noen som faktisk bryr seg om DEG. Mange mennesker klarer ikke dette med å unne andre hell eller lykke, men er misunnelige på alt som alle andre har som er bedre enn dem.

Tenk bare over hvordan samfunnet er, om naboen kjøper ny flott bil, ja da kommer neste nabo om en stund med en enda fetere bil. Personlig har jeg heldigvis nok sunn fornuft til å drite i dette, og kjører rundt i min gamle bil som jeg er svært fornøyd med. Trenger heller ikke det siste tekninske av svære flat tv osv, men nøyer meg med det jeg TRENGER. Ser på mange av mine venner som hele tiden skal være bedre enn de selv er, når alt kommer til alt vil hele deres korthus rase sammen den dagen renten eller annet kommer i veien for dem.

Nyt livet ditt, du har jobbet for det og fortjener dermed alt du har oppnådd.

Skrevet

Finn deg voksne venner i stedet, og håp at de andre modner en dag og at de da kommer til deg. Hvis ikke er det deres tap, ikke ditt.

Gjest Chantal
Skrevet

Kutt dem ut. Hadde jeg gjort tror jeg.

Skrevet

Syns du skal gi dem litt tid jeg. Det kan være vanskelig å være venner når man er på ulike nivåer i livet - i know. De fleste vennene mine tok ikke utdanning - de jobbet mens jeg slet meg gjennom 4 år på høgskole. Da jeg kom ut var de ferdig etablerte, hadde hus/leiligheter, mann og noen hadde barn. De frøs meg ikke ut - ikke bevisst, men det er klart - vi hadde ikke så mye felles allerede nå. Vi inngikk vel heller en slags våpenhvile kanskje - der de levde sitt liv og jeg mitt. Når jeg så fikk etablert meg ble vi "samværs" venner igjen. Bare en av jentene mine som ikke fikset at jeg plutselig tjente mer enn dem, etter at de hadde hatt "overtaket" noen år- og hun slo opp med meg. Trist, men.

Mitt livsmotto er at man aldri har en venn å miste. Å avse. Dette er venner du har hatt en stund, men som sliter nå. Ikke med deg men med seg selv. Du er sammenligningsgrunnlaget som viser dem at de ikke fikk det til. La de slite en stund uten å legge deg så mye opp i livet deres og uten å legge så mye i adferden deres. Er det sant vennskap, finner dere tonen igjen om noen måneder når de har fått livene sine litt mer på plass. Gjør du noen trekk nå - sier du ikke vil være sammen med de fordi de er misunnelige e.l., gjør du vondt verre for alle, og du beviser at de "hadde rett" - du BLE høy på pæra og de ER ikke gode nok for deg lenger. Nyt nyforelskelsen, la de feste i fred, de blir tidsnok voksne.

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal leve livet sitt. For dem har du nok gått rett på det de ønsket seg, og selv for venner kan det være tungt å svelge. Gi dem tid.

Gjest Cosmic Girl
Skrevet

Det er jo engang slik at man vokser fra vennene sine. Jeg var i samme situasjon som deg; gjorde det bra på skolen og fikk en kjempebra jobb, men det var ingen som var glade på mine vegne. Jeg bestemte meg for at livet er for kort for å ha misunnelige og smålige venner, og droppet kontakten med de som ikke kunne glede seg på mine vegne.

Nå de senere år, har jeg tatt opp kontakten med enkelte av disse igjen. Den "offisielle" grunnen til at vi mistet kontakten, er at vi vokste fra hverandre, mens den uoffissielle er at jeg ble lei av å ha venner som ikke gledet seg på mine vegne. Det ble faktisk så ille at når det skjedde noe i livet mitt som ikke var positivt, virket det som om de frydet seg. "Alle har godt av litt motgang", og "Det måtte jo skje noe med deg også før eller siden" var kommentarer som ofte kom, og det var aldri noen trøst å få.

Skrevet
Er litt oppgitt for tiden. Trodde jeg hadde veldig gode venninner som stiller opp i tynt og tykt, og vil deg det beste, men slik er det ikke. Det har jeg funnet ut i det siste :grine:

Litt om meg selv; er 21 år og ferdig utdannet for noen mnd siden. Jeg var kjempe heldig å fikk drømmejobben etter endt utdannelse. Jeg trives kjempegodt på jobben, føler at jeg virkelig får vist det jeg har lært og de skryter av meg hele tiden. Jeg jobber i en bransje som er ganske tøff  og der det ikke er så vanlig å være så ung som jeg er. I tillegg har jeg kjøpt meg en kjempefin leilighet (jeg syns den er veldig fin i alle fall) i hovedstaden, og i tillegg har jeg fått samboer. Så jeg har det kjempefint, nyforelsket og får lov til å jobbe med det jeg aller mest vil. Det skal sies at jeg virkelig har jobbet for dette gjennom studie tiden, så dette har jeg ik fått opp i hendene.

Tilbake til venninne mine, de bryr seg ik så mye om studiene sine, vil heller feste flere dager i uken. Og det har jo endt med at de ik har gjort det så bra og strøket i noen fag. og det straffer seg nå, for de sliter med å få jobb. Og får ikke lån i banken slik at de kan kjøpe seg en leilighet. Det virker ik som de liker at jeg har det bra og trives med slik jeg har det nå. Virker som de er misunnelige på meg, og det resulterer i at de er litt neg til meg, og prøver å stenge meg litt ute.

Hva syns dere jeg skal gjøre? syns det er veldig tirst at de ik kan være glade på mine vegene. Jeg har jo tross alt vært igjennom utrolig mye trist og leit i min ungdom, en del dødsfall i nær familie, og så har jeg vært ganske syk over lang perioder.

Hva syns dere jeg skal gjøre?

Først og fremst: gratulerer med ny flott jobb, ny kjæreste, og en flott start på voksenlivet!

Jeg har vært i din situasjon!

Du "bobler" du sikkert over av livsglede for tiden. Du er forelsket, du har en jobb du trives i, alt går din vei, du stråler, og du vil fortelle hele verden om hvor fint du har det.

Så, du sier vennene dine er negative til deg, dette er en vanskelig og ubehagelig situasjon, og slik skal det ikke være, men på meg virker det faktisk som om du selv har en liten andel i dette. Du er svært negativ til vennene dine, du sier faktisk at de fortjente å stryke og bli arbeidsledige!

Du fortjener alt det gode som har skjedd deg, ingen tvil om det, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan være litt raus akkurat nå! De har akkurat avsluttet sin skolegang, noen med stryk, de har akkurat gått inn i de arbeidslediges rekker!

Dette er nytt og skremmende for dem.

Dine venner har helt sikkert mer behov for din støtte akkurat nå, enn du har for deres! Har du tenkt på det??

Nei det har du ikke, du har mest sannsynlig kun tenkt på deg selv og din situasjon, og hvor glad du er, og ikke på hvordan de har det akkurat nå... Jeg har vært i din situasjon, og jeg har gjort samme tabben, men jeg innså det heldigvis før jeg ble helt venneløs!

Skrevet
Jeg bestemte meg for at livet er for kort for å ha misunnelige og smålige venner, og droppet kontakten med de som ikke kunne glede seg på mine vegne. 

Dette høres kjent ut! - Jeg har overhode ikke angret på at jeg droppet noen venner av denne kategorien, og at jeg bevisst søkte nye venner som var mye mer lojale, støttende og unnet andre fremgang. Dette går selvfølgelig begge veier, jeg unner mine venner alt godt, for jeg vil ha venner som ikke går rundt og føler seg urettferdig behandlet av "andre og samfunnet" hele tiden......

Jeg har en kronisk sykdom, og opplevde å få hakeslepp da en jeg trodde var en lojal venn, ytret at hun var misunnelig på at jeg fikk innvilget statlig helsereise.....det er helt utrolig hva folk er misunnelige på i dagens samfunn!

Skrevet

Enig med Nigo-san m. fler.

Du har vært veldig flink og høster frukter av det, i tillegg har du hatt flaks med drømmejobb, drømmeleilighet og drømmekjærest. Vennene dine har ikke vært like flinke og ikke like heldige, og noen av de har det sikkert ganske trasig nå. Når man selv har det tøft og man føler seg misslykket, er det slitsomt å måtte forholde seg til andres suksess. De syns helt sikkert at du fortjener alt du har, men siden du er så vellykket blir det et speil som viser dem hvor dårlig stilt de selv er akkurat nå.

Og jeg må si; hvis en venninne sliter skikkelig økonomisk ville det aldri falt meg inn å legge ut om nye, dyre ting jeg skal kjøpe meg. Hvis en venn er ulykkelig og singel sitter jeg ikke og legger ut om romantiske middager.

Så gled deg over alt du har, men ikke forvent at en som sliter med å få seg jobb skal orke å hoppe i taket over den fantastiske jobben du har. istedenfor å tenke at de er dårlige venninner som ikke unner deg lykke, kan du heller tenke at de unner deg alt i verden, men at de har det tøft og vanskelig nå.

Gjest Cosmic Girl
Skrevet
Og jeg må si; hvis en venninne sliter skikkelig økonomisk ville det aldri falt meg inn å legge ut om nye, dyre ting jeg skal kjøpe meg. Hvis en venn er ulykkelig og singel sitter jeg ikke og legger ut om romantiske middager.

God leveregel uansett situasjon! :klappe::klappe:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...