Fortvilet over ekteskapet mitt

[Gjest *anonym nå*]

Uff, jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne, men saken er at jeg misstrives så

enormt i ekteskapet mitt. Vi har ingen felles barn, men jeg har en guttunge fra tidligere forhold.

Har vært i sammen i snart 6 år, gift 2 år av dem.

Som oftest er han temmelig taus, og virker sur/irritabel når vi prater til han. Ofte bare ignorerer

han om vi (meg eller guttungen) prøver å prate til han, eller han svarer med enstavelses ord.

Når jeg tar dette opp og spør hvorfor det skal være slik, trekker han litt på skuldrene og mener selv

at han ikke gjør noe/oppfører seg galt.

Så er det jobben min da...han synest den er så teit, og sier det ofte til meg og vennene våres. Derimot hans jobb og arbeidsgiver er jo bare gull verdt. -pluss at det alltid er passende for han å rakke meg ned med at jeg har mindre inntekt en det han har.

Viss det er prat om min familie, er det bare negative innvendinger fra han. Blir nesten et helvete i heimen de få gangene jeg får besøk av dem, men når hans familie kommer, ja da er alt bare stas, og alle skal gjøres stas på.

Så er det sex da...noe som nesten ikke eksisterer.Viss jeg er heldig, så får jeg 1 gang hver 3-4 mnd, og det skjer etter sterk påtrykk fra meg. Det er aldri noe vorspiel fra hans side (ikke noe puppekos eller kos lengre nede, stryking over kroppen) men forventer at jeg skal ligge mellom hans ben og suge. Så etter jeg har gjort det, så er det bare et 'pliktknull' og så god natt.

Når jeg prøver å ta dette opp med han om at ting ikke fungerer, så kan han ikke være med å prate om dette, vrir seg unna med ørten andre ting, og sier at han ikke skjønner hva som er galt, han elsker meg jo. Eller så sier han at vi skal snakke om dette senere. (og det har han sagt flere ganger nå)

-Og viss det kommer noen setninger ut av munnen hans, så er det oftest at det er jeg som har missforstått han, og at jeg ikke skjønner hva han sier, og at jeg vrir og vrenger på alt.

Sexuallivet nekter han å diskutere, eneste jeg fikk ut av han der var at han synest det er ekkelt med mus, og alle dens 'krinkelkroker'.

Har prøvet å foreslå at vi skal gå til rådgivning sammen, men det synest han ble teit, for alt er jo bare fryd og gammen etter hans mening.

Nå har det gått så langt at jeg er bare lei av alt. Er veldig glad i han, men mer på et 'vennskapsnivå'. Egentlig så vil jeg skilles, men så er jeg samtidig redd for hvordan det skal gå med han. (ja jeg føler meg som en mor for han) Tror nok han vil klare seg, men jeg blir jo lei meg med tanken at han skal være alene. (Høres sikkert rart ut når jeg sier det, men han er jo snill også)

Samtidig så blir jeg jo også litt skremt over tanken å være 'on my own'. Rettere sagt, det som skremmer meg mest der er vel det økonomiske. Det blir jo en mindre inntekt, og spørsmål som 'vil jeg klare å beholde huset' dukker jo opp. Men jeg synest det blir feil å holde sammen pga økonomisk grunnlag og følelser som ikke strekker seg lengre enn vennskap for min del.

Uff, ble sikkert rotete alt det jeg skrev nå, men sånn føler jeg hverdagen min også er for tiden, bare rot. Noen som har noen innspill eller råd til meg?

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å gi noen gode råd i slike saker. Du trives jo tydeligvis ikke i ekteskapet, og han virker ikke særlig oppmerksom eller hengiven. Jeg hadde ikke kunnet leve i et slikt ekteskap, og ville nok ha fortalt at forholdet enten måtte forbedres, eller så vil det ta slutt. Lykke til

[Rakel]

Jeg kjenner hverken deg eller han. Håper du ikke tar det ille opp, men kan han ha homofil legning?

Kan dette være grunnen til at han tenker og grubler, er irritabel.. at han ikke ønsker sex, osv.?

Uansett grunn, så forstår jeg at det må være en vond situasjon. Dine barn har også blitt knyttet til ham etter så mange år, og økonomi og hus spiller faktisk en viktig rolle i livet vårt.

Men når man setter verdiene mot hverandre så kan aldri økonomi betale lykke og glede. Og de lykkeligste minnene vi har dreier seg sjeldent om penger, heller tvert imot.

Ønsker deg lykke til. Tenk på deg selv nå!

[Pastor Knut]

Uff, ble sikkert rotete alt det jeg skrev nå, men sånn føler jeg hverdagen min også er for tiden, bare rot. Noen som har noen innspill eller råd til meg? 

←

Du ber om råd. Det finnes mange råd og gi, og det finnes mange teknikker som kan brukes for å få til den dialogen som er nødvendig for at dere skal få igang prosessen som må til for å gjøre noe med forholdet dere har. Alt dette vil dere kunne få hjelp til hos en terapeut eller veileder eller en annen som kjenner til samlivsproblematikk. Men som du sier, det er vanskelig når han ikke vil være med på det.

Det å gi råd over dette forumet er også vanskelig, men jeg har lyst til å si at det første som slo meg var at kommunikasjonen i parforholdet dere har må endres til det bedre. Uten god kommunikasjon er veien vanskelig. Det andre som slo meg er at det virker som dere har låst parforholdet inn i et spor som fører til en vond sirkel. Det tredje som slo meg er at dette ikke bare går ut over dere som par, men barnet som ufrivillig blir del.

Det finnes én teknikk som er lett å bruke og som nå og da kan være et godt utganspunkt for å skape en god samtale. Den er rett og slett slik: Dere fester en stor papirlapp på ryggen til hverandre. Så mens partneren din står med ryggen til, skriver du f.eks. fem av de tingene du synes er godt med ham. Han får ikke lov til å kikke. Så snur du deg og partneren din skriver fem av de tingene han synes er godt ved deg. Du får ikke lov til kikke. Pass på at dere bruker en tusj som skriver godt uten at dere behøver trykke hardt på papiret (for da kan dere kjenne hva som skrives. Poenget er at dere ikke skal vite hva som står på lappene ennå).

Når dere har skrevet ferdig, snur dere dere mot hverandre. Ser hverandre hele tiden inn i øynene. Hold øyekontakt hele tiden. Så begynner han å gjette hvilke fem ting du har skrevet på arket han har på ryggen. Du røper ikke noe om han har rett eller ikke. Så er det din tur til å gjette. Han røper ikke noe om du gjetter riktig eller ikke.

Fortsatt vet ingen av dere hva den andre har skrevet.

Så tar du det arket du har på ryggen og legger på gulvet med skriften opp. Han legger det arket han har på ryggen med skriften opp ved siden av ditt.

Deretter setter dere dere ved siden av hverandre ved arkene og sammenligner. Og rett og slett prater om det dere har gjettet og det dere har skrevet.

Poenget med dette er at dere begge må finne fem ting dere synes er godt med hverandre. Det er ikke lov til å skrive mindre eller mer. Det skal være fem ting. Når dere gjetter uten å vite hva som står, da forteller du din partner hva du tror han synes er godt med deg samtidig som han vet hva han har skrevet på arket på ryggen din. På den måten kan han sammenligne hva som han selv mener og hva du tror han mener. Det samme gjelder for deg når du gjetter. På denne måten får forteller dere hverandre hvordan dere ser på hverandre og hva dere tenker om hverandre. Dette som dere forteller sammelinger dere så med det som står på lappene.

På den måten får dere fram det som dere synes stemmer og det som ikke stemmer. Dermed kan dere også synliggjøre konflikter. Hvis du f.eks. savner noe som står på lappen, da kan du spørre: men synes du ikke jeg er "det og det"? Han må da svare med hele setninger og begrunne svaret. Det samme kan han spørre deg om.

Slik får dere fram ting som ikke er sagt, ting som dere lurer på og ting som burde vært sagt.

Denne teknikken er en måte å sette igang en positiv samtale på, men ikke dra den for langt ut. Det skal ikke ta mer enn fem seks minutter å skrive ned tingene på lappene. Det samme når dere står mot hverandre og gjetter. Men gjerne en halvtime når dere sammenligner og prater om lappene og spør hverandre om ting. Bruker dere mer tid enn dette, da kan samtalen gå på tomgang. Det er ikke bra. Dessuten er fordelen med å bruke kort tid og kanskje ikke rekke å få med alt man vil snakke om, den at dere kan avtale å snakke mer neste uke. La det gå tid. Dere trenger å tenke over tingene og la tingene modnes. Men det er viktig å få i gang samtalen. Det er min erfaring at mye kan endre seg da. Kanskje dere finner ut at neste skritt er å gå sammen til noen som kan veilede dere videre.

[Aeriana]

Du har min dypeste sympati! Høres ut som et fryktelig dårlig samliv, og jeg ser ingen grunn til at du skal fortsette dette forholdet hvis du føler det sånn. Du sier jo at det er mere på det vennskapelige planet, og for all del ikke føl at du må være mor og medansvarlig for hans liv og velbefinnende! Det er ikke ditt ansvar! Ønsker deg lykke til iallfall, uansett hva du gjør

[Gjest gjesta]

Det finnes én teknikk som er lett å bruke og som nå og da kan være et godt utganspunkt for å skape en god samtale. Den er rett og slett slik: Dere fester en stor papirlapp på ryggen til hverandre. Så mens partneren din står med ryggen til, skriver du f.eks. fem av de tingene du synes er godt med ham. Han får ikke lov til å kikke. Så snur du deg og partneren din skriver fem av de tingene han synes er godt ved deg. Du får ikke lov til kikke. Pass på at dere bruker en tusj som skriver godt uten at dere behøver trykke hardt på papiret (for da kan dere kjenne hva som skrives. Poenget er at dere ikke skal vite hva som står på lappene ennå).

Når dere har skrevet ferdig, snur dere dere mot hverandre. Ser hverandre hele tiden inn i øynene. Hold øyekontakt hele tiden. Så begynner han å gjette hvilke fem ting du har skrevet på arket han har på ryggen. Du røper ikke noe om han har rett eller ikke. Så er det din tur til å gjette. Han røper ikke noe om du gjetter riktig eller ikke.

Fortsatt vet ingen av dere hva den andre har skrevet.

Så tar du det arket du har på ryggen og legger på gulvet med skriften opp. Han legger det arket han har på ryggen med skriften opp ved siden av ditt.

Deretter setter dere dere ved siden av hverandre ved arkene og sammenligner. Og rett og slett prater om det dere har gjettet og det dere har skrevet.

←

Takker for tipset.

Hørtes ut som en god og enkel teknikk. Det å fokusere på det positive ved hverandre samt å få i gang en dialog.

Skal legge meg det på minnet. for senere bruk.