Blod, svette og tårer..

[Skybertine]

I dag så jeg en ukjent dame komme ut fra frisøren i brudekjolen sin, klar for å dra til kirka sikkert.. Og jeg fikk nesten tårer i øya og klump i halsen av bare det! Vært i ett brylupp og jeg gråt jo mer enn bruden selv. Dere som skal gifte dere eller har gjort det, hva med tårene som sprenger seg på, gråt dere mye under vielsen, taler osv, jeg hadde sikkert hikstet!

Useriøst spørmål kanskje, men jeg lurer..

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid klump i halsen og tårene renner i strie strømmer i bryllup.

Men, i mitt eget felte jeg ikke en eneste tåre. Følte ikke at de sprengte engang.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde samme opplvelse. Jeg griner alltid i brylluper, og dagen før mitt eget bryllup skulle det ingenting til før tårene kom, men da dagen var der kom det en underlig ro over meg og jeg kunne bare smile fra øre til øre hele dagen. Det var to ganger i løpet av dagen jeg holdt på å begynne å grine det ene var da jeg så at min kjære var rørt noe jeg aldri har sett før og det andre var under en av talene som ble holdt. Ellers gikk det strålende.

[Hildegard]

Samme her!

Var i kirken og så en kollega gifte seg, og jeg kunne strigrått fra hun kom inn til hun gikk ut. Tenkte med gru på hvordan mitt eget skulle gå en måned senere . Så for meg mengder med valium og greier!

Men det gikk helt fint, jeg var i kjempehumør! Jeg slet litt da presten holdt forbønn for bestefedrene mine som ikke lever lenger, og da søsteren min holdt talen.

Ellers var det tårefritt og bare helt fantastisk .

[*Emma*]

Jeg griner alltid i bryllup - men ser liksom for meg at jeg ikke kommer til å gjøre det i mitt eget. Det jeg alltid begynner å gråte av er når de spiller den "brudemusikken" og bruden kommer inn i kirken...det får jeg jo ikke se når jeg selv er brud så jeg håper jeg kan komme unna hylingen

(Selvom jeg tror jeg kommer til å slite litt når jeg ser snuppa mi i brudepikekjolen og sønnen i dress og sånt...)

[Søta]

jEG HAR OGSÅ LETT FOR Å TA TIL TÅRENE.. mEN GRÅT MINDRE ENN JEG TRODDE I VÅRT BRYLLUP....

mÅTTE HA LOMMETØRKLE KLART JA, OG BRUKTE DET UNDER TALENE.

UNDER MIN TALE HIKSTET JEG - D HADDE JEG IKKE FORVENTET....

MEN D GIK VELDIG BRA ALLIKEVEL!

[BIRE]

Er redd for at jeg kommer til å stri gråte..Men som dere andre sier så blir dere rolig på selve dagen.Huff jeg håper jeg er rolig og ikke feller så mange tårer.Jeg blir veldig rørt av å se brudepar.Men det er vel kansje ekstra følsom nå i disse tider når man planlegger Bryllup selv.

Bire.

[Gjest Svimle]

Jeg er utrolig lettrørt, og så for meg at det kom til å bli strigråting og hiksting dagen lang. Men som flere andre her forteller: Det ble ikke sånn! Tårene kom noen ganger, ja, men for det meste smilte jeg bare og var superlykkelig!

Så litt tårer og snørr ble det, men på langt nær så mye som jeg trodde.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg griner av alt mulig rart, og blir veldig veldig lett rørt. Det var ikke annerledes i mitt eget bryllup.

Jeg gråt nok mindre enn jeg trodde, men jeg merket dem da jeg kom gående og så min mann vente på meg, under en del av talene og spesielt under min egen tale.

Men det gjorde ingen ting, for jeg var absolutt ikke den eneste som gråt, og det føltes godt...

[Lassie]

Jeg er ei skikkelig sippeguri og trodde jeg kom til å hikste meg gjennom både vielsen og talene under middagen. Jeg måtte tørke noen tårer, ja, og underleppa skalv i ny og ne, men jeg klarte meg myyye bedre enn jeg hadde forventet

[*Emma*]

Jeg hadde nok slitt meg gjennom taler ja - men vi skal heldgivis ikke ha noen

[Annie]

Jeg var kjempenervøs for at jeg skulle grine da jeg skulle opp kirkegulvet. Men da dørene åpnet seg og jeg begynte å gå, så sank roen over meg og jeg smilte hele veien.

[Kykkelikokos]

Tror nok heller jeg kommer til å gråte når mannen min skal holde tale.. Huhu.. Vi får håpe jeg klarer å holde tårene til et minimum i hvert fall. Hvis ikke blir jeg kanskje ikke en fullt så nydelig brud med rennende sminke

[Susan Sto Helit]

Er normalt en skikkelig sipper. Jeg gråter meg som regel gjennom hele vielsen i andres bryllup.

I mitt eget trodde jeg jeg skulle gråte, og hadde utstyrt forloveren med papirlommetørkler nok til å stoppe en liten foss.

Greit nok, jeg var ganske blank i øynene til tider, men det kom ikke en tåre. (Derimot rant nesa litt.)

De første tårene kom ikke før under middagen, da venninnene mine hadde laget overaskelsessang til meg. (Da var jeg glad jeg hadde papirlommetørkler.)

Men både min egen og mannens tale kom jeg gjennom med kun blanke øyne.

Strigråt dage etter, da mannen hadde laget en nydelig video om bryllupet til meg i morgengave, men studioinnspillt sang han sang selv som musikk.