Bostedsforelder fra helvete

[Gjest bostedsmor]

Det har rast mange debatter de siste ukene om mor, far, barn, samvær og bidrag.

Jeg er i følge min eks en bostedsforelder fra helvete. Det er dette han går å forteller til alle som vil høre på. Men nå vet jeg selv bedre, og det gjør også de som er i barnas liv daglig.

Stakkars far som bare får se barna sine 4 dager pr. måned. Men han glemmer samtidig å fortelle at han nektet å skrive under på delt bosted, og at han ikke kan eller vil ha dem noe ekstra, selv om det er lagt til rette for det.

Han er også veldig flink til å fortelle at jeg lager livet hans til et helvete pga. detaljer. Men dette er jo tross alt detaljer som er viktige. F.eks. er det viktig at barna har sine klær når de skal i barnehage og på skole. Det er ikke godt for et barn å gå i vanlig jakke når det regner. Derfor har jeg nå sluttet å sende med slikt, det kommer aldri hjem igjen. Jeg har kjøpt tre sett med regntøy til dem hver etter jul, og alle ligger hos far. Vanlige klær har de heldigvis nok av.

Og for en jævel jeg var i oppgjøret oss i mellom. Sånn bortsett fra at jeg sitter igjen med all gjeld også da.

En sak har alltid to sider, og gjerne tre. Jeg er lei av å få høre at jeg er helt urimelig og forferdelig, når jeg vet at jeg ikke er det. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg tvunget far til mer samvær, men det går jo ikke. Heldigvis lever jeg med god samvittighet og vet at jeg setter barna først uansett.

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjesta]

Jeg bare nekter å tro at det er så vanlig at folk gjennomgår personlighetsforandringer i hytt og pine som jeg får inntrykk av på KG.

Det hadde vært utrolig deilig å lest ett innlegg fra noen som faktisk får til samvær, som ikke hater ex'en og som skjønner at konflikt ofte skyldes mangel på kommunikasjon, noe begge vanligvis bør ta ansvar for. :hjertesukk:

[Gjest bostedsmor]

Jeg bare nekter å tro at det er så vanlig at folk gjennomgår personlighetsforandringer i hytt og pine som jeg får inntrykk av på KG.

Det hadde vært utrolig deilig å lest ett innlegg fra noen som faktisk får til samvær, som ikke hater ex'en og som skjønner at konflikt ofte skyldes mangel på kommunikasjon, noe begge vanligvis bør ta ansvar for. :hjertesukk:

←

Vel samværet fungerer det slik far vil. Det er jeg som synes at barna fortjener mer samvær. Men her har det ikke vært noen personlighetsforandringer da, han er som på den tiden vi var gift.

Og ja mangel på kommunikasjon vet jeg alt om. Men hva kan man gjøre da? Skulle gjerne hatt oppskriften jeg.

[Gjest BagLady]

Hjertesukket til Kosemose støttes på det sterkeste!

[Titti72]

Jeg bare nekter å tro at det er så vanlig at folk gjennomgår personlighetsforandringer i hytt og pine som jeg får inntrykk av på KG.

Det hadde vært utrolig deilig å lest ett innlegg fra noen som faktisk får til samvær, som ikke hater ex'en og som skjønner at konflikt ofte skyldes mangel på kommunikasjon, noe begge vanligvis bør ta ansvar for. :hjertesukk:

←

Hjertesukket til Kosemose støttes på det sterkeste!

←

Er så enig i dette og jeg ser mange feil folk rundt meg gjør. Jeg skulle gjerne løst "mitt problem" men jeg gidder rett og slett å kaste bort mere tid på det nå lenger...

BF i mitt tilfelle var min aller beste venn. Gjennom 10 år.

Etter bruddet kastet han seg over en ny dame, de fikk min velsignelse begge to, fordi det vistnok betød noe for dem.

Så kom sjalusien fram. Hennes!?!

Nydama hater meg som pesten. Hun hater mitt barn og alt som har med vår kommune å gjøre. De bor ikke lenger i landet.

Hun kan ringe "annonymt" til meg og skrike "Horejævel du skal dø, Xn hater deg, Xsvigermor hater deg. Alle hater deg fordi du er gal", som om jeg ikke fatter at det er henne. Altså hun ringer med nummervisning og når jeg etter hennes triader sier: XXX det holder nå. Sa kan hun svare: det er ikke XXX!

Jeg har svelget 1000000 kameler og kommer til å svelge det dobelte til.Jeg har levd under ganske så seriøse trusler både på mitt liv, og min datters.

Men... Jeg hater ingen av dem, og grubler vettet av meg på hvordan vi skal komme oss igjennom konfirmasjonen til jentungen uten å ødelegge dagen hennes fullstendig. Min x føyer henne i alt og får ikke ringe meg så fremt nydama ikke kan sitte på høytaleren og høre hele samtalen. Vi prøvde å skrive beskjeder en periode, men der lå det vistnok skjulte betydninger i ordene a la: kom å knull. Jeg elsker deg. La oss bli sammen igjen. Selv om min samboer (vi er på 10 året nå) skrev lappene, lå det skjulte meldinger der.

Så at en menneske kan forandre seg fullstendig og snu på flisa. Ja.

Jag hadde aldri vært sammen med en tafatt tøffelhelt som ikke eier ryggrad og som ikke tør kalle en spade en spade. En som ikke tør ta opp kamper for sin datter mot sin kone.

Før sloss han (bokstavlig talt) for sine meninger, nå lukker han ørene og sier ja ja.

Jeg vet dette ikke var det dere ville høre men jeg er så lei av de som sier at det bare er å svelge kameler og at alt løser seg med kommunikasjon. Det er ikke alltid det gjør det.

[Gjest Gjest]

Er så enig i dette og jeg ser mange feil folk rundt meg gjør. Jeg skulle gjerne løst "mitt problem" men jeg gidder rett og slett å kaste bort mere tid på det nå lenger...

BF i mitt tilfelle var min aller beste venn. Gjennom 10 år.

Etter bruddet kastet han seg over en ny dame, de fikk min velsignelse begge to, fordi det vistnok betød noe for dem.

Så kom sjalusien fram. Hennes!?!

Nydama hater meg som pesten. Hun hater mitt barn og alt som har med vår kommune å gjøre. De bor ikke lenger i landet.

Hun kan ringe "annonymt" til meg og skrike "Horejævel du skal dø, Xn hater deg, Xsvigermor hater deg. Alle hater deg fordi du er gal", som om jeg ikke fatter at det er henne. Altså hun ringer med nummervisning og når jeg etter hennes triader sier: XXX det holder nå. Sa kan hun svare: det er ikke XXX!

Jeg har svelget 1000000 kameler og kommer til å svelge det dobelte til.Jeg har levd under ganske så seriøse trusler både på mitt liv, og min datters.

Men... Jeg hater ingen av dem, og grubler vettet av meg på hvordan vi skal komme oss igjennom konfirmasjonen til jentungen uten å ødelegge dagen hennes fullstendig. Min x føyer henne i alt og får ikke ringe meg så fremt nydama ikke kan sitte på høytaleren og høre hele samtalen. Vi prøvde å skrive beskjeder en periode, men der lå det vistnok skjulte betydninger i ordene a la: kom å knull. Jeg elsker deg. La oss bli sammen igjen. Selv om min samboer (vi er på 10 året nå) skrev lappene, lå det skjulte meldinger der.

Så at en menneske kan forandre seg fullstendig og snu på flisa. Ja.

Jag hadde aldri vært sammen med en tafatt tøffelhelt som ikke eier ryggrad og som ikke tør kalle en spade en spade. En som ikke tør ta opp kamper for sin datter mot sin kone.

Før sloss han (bokstavlig talt) for sine meninger, nå lukker han ørene og sier ja ja.

Jeg vet dette ikke var det dere ville høre men jeg er så lei av de som sier at det bare er å svelge kameler og at alt løser seg med kommunikasjon. Det er ikke alltid det gjør det.

←

[Gjest Gjest]

Jeg bare nekter å tro at det er så vanlig at folk gjennomgår personlighetsforandringer i hytt og pine som jeg får inntrykk av på KG.

Det hadde vært utrolig deilig å lest ett innlegg fra noen som faktisk får til samvær, som ikke hater ex'en og som skjønner at konflikt ofte skyldes mangel på kommunikasjon, noe begge vanligvis bør ta ansvar for. :hjertesukk:

←

Jeg blir også litt fortvilet når jeg leser alle disse innleggene og lurer på når jeg skal forandre meg til å bli superhurpe og når eksen skal begynne å bli vanskelig og halvpsykopatisk.

Vi får det til å fungere. Han har ungene hver annen helg og ellers når han har lyst, de har lyst eller jeg skal noe. Vi har ordnet en avtale der jeg overtar gjelden på huset og han får en panteobligasjon sånn at jeg kan betale ham ut når lånet blir litt nedbetalt eller jeg får en bedre betalt jobb.

Jeg har vanskelig for å se at jeg noen gang skal oppføre meg vanskelig overfor ham eller hans nye partner. Dette er tross alt en mann jeg en gang elsket svært høyt og som jeg fortsatt er glad i som menneske, men ikke kjæreste.