Gjest Anonymous Skrevet 21. mars 2002 #1 Del Skrevet 21. mars 2002 hei! Hva gjoer man? Skal mor bestemme alt? En 15 aar gammel jente har meldt seg paa sommer-cup i Danmark med sin mor som ledsager. Far og mor har kontrakt paa tre uker sammenhengende ferie hver med de to barna. Mor velger aa ta sin ferie sent, slik at hun faar 3 uker sammenhengende, og cup-en faller slik at far ikke faar mer enn 2 uker sammenhengende, selv etter aa ha sagt at han trenger det pga lang ferie-reise i Europa. Mor reiser aldri bort mer enn 1 uke av gangen, og da innen Norge. Mor kunne valgt aa ta sin ferie i den tiden som Danmarks-turen er, saa kunne begge faatt 3 uker sammenhengende. Dette og andre saker blir det masse braak av, mor bestemmer stort sett over alt, stoetter sin datter mot faren som verken blir spurt eller faar si sin mening om oppdragelse, ferieplaner eller andre saker som angaar barnas hverdag. Er dette en haaploes sak? Piken spiller foreldrene ut mot hverandre, stjeler i vaart hjem og bruker moren som buffer naar far proever aa gi foeringer for hva som er akseptert oppfoersel i et hjem. Der ligger masse gammel bitterhet (sannsynligvis) i mor, slik at alt datteren gjoer er rett og fars kommentarer om oppdragelse og korrigering av henne er urelevant. Piken bruker samme argumenter som mor bruker under krangling, har sannsynligvis overhoert/faatt mors syn paa far. (De var skilt for ca 10 aar siden saa dette er ikke en ny situasjon.) hilsen fars samboer titti Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 22. mars 2002 #2 Del Skrevet 22. mars 2002 hei, høres ut som om far og mor ikke har noen skriftlig avtale om samvær her? det er kanskje vanskelig når jenta er 15 år.... men det er ihvertfall et argument han kan bruke. forlange å få en skriftlig avtale som bl a inneholder ferier og vanlig samvær - denne kan f eks utarbeides i fellesskap hos en familierådgiver, hvis mor og far ikke kan snakke sammen. at jenta ikke godtar deres regler, hadde jeg slått hardt ned på. vi har alle våres egne grenser og de må barna forholde seg til (selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser da).... en trygg, fast, konsekvent far er mye bedre enn det motsatte. selv om jenta ikke skjønner dette nå, vil hun skjønne det når hun blir eldre. og pappa er kanskje den viktigste personen i hennes liv (i den alderen), selv om det virker som om det er mamman hun knytter seg til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå