Am I just not THAT into him

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt en kjempeskjønn gutt. Han kom tilfeldigvis inn i livet mitt som kompisen til den nye typen til barndomsvenninna mi, og han falt for meg første gang vi møttes. Vi har festa litt sammen, og hengt sammen med gjengen, og jeg så ikke på han på den måten da. Jeg hadde kjæreste, og tenkte ikke tanken en gang egentlig. Men jeg likte han bedre og bedre jo mer jeg ble kjent med han. Da det ble slutt mellom meg og kjæresten min i sommer, begynte vi å gå mer sammen og så plutselig kyssa vi... Jeg var veldig veldig forvirra da, og trakk meg litt unna fordi jeg ikke ville noe mer. men han var superforelska i meg, og sa og gjorde nøyaktig de rette tingene. Jeg ble mer og mer glad i han, og vi rota mer og mer, jeg sov der.... Jeg tenkte: holder jeg på å falle for han? Nå har vi holdt på sånn i noen mnd, og det er på tide og komme frem til et eller annet for min del her. Vi er jo nesten sammen, men allikevel ikke sammen... Hva er status med oss? Vi har super sex, jeg er veldig veldig glad i han, liker han kjempegodt, han er så snill mot meg, vi har det moro sammen, ler veldig mye med han, han er min beste venn og jeg er tiltrukket av han. Så hva er det som holder meg tilbake?? Jeg klarer liksom ikke å ta steget inn i et forhold med han.... Jeg klarer meg fint noen dager fra hverandre, jeg har ikke behov for å ta på han, kysse til en hver tid. men det har han, og han savner meg så masse hvis vi er 2 dager fra hverandre. er det noe som mangler fra min side tro? hadde jeg vært 21 år så hadde det ikke vært tvil, da hadde vi helt sikkert blitt sammen. Jeg mener, jeg ble sammen med folk på mindre grunnlag før. Men jeg er 27 år... Jeg kan ikke kaste bort mer tid på ting jeg ikke ser en fremtid med, jeg må være så sikker, jeg har blitt så kritisk og kresen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg klarer jo ikke å miste han heller: jeg elsker jo å være sammen med han, og å ha sex med han. Hvordan i alle dager vet jeg om jeg ikke er that into him? jeg hadde visst det hvis jeg var forrelska, hadde jeg ikke...?

[Gjest Gjest]

Et ordtak heter .noen ganger må en ta en sjangse for og vinne noe.

Lytt til ditt hjerte når det gjelder kjærlighet,så hvorfor ikke prøve. Det høres ut som at dette kan det bli noe fint ut av.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Et ordtak heter .noen ganger må en ta en sjangse for og vinne noe.

Lytt til ditt hjerte når det gjelder kjærlighet,så hvorfor ikke prøve. Det høres ut som at dette kan det bli noe fint ut av.

Lykke til

←

Som om jeg skulle sagt det selv

[Gjest Gjest]

You poor thing!

[Gjest Gjest]

Vær glad du har fått deg en så hengiven og flott kjæreste, du Det virker jo som du liker ham veldig godt, kanskje da holder tilbake fordi denne personen er den rette og det er litt skummelt?

Med ex'en og meg var det alltid han som tok mest initiativ og var mest "glad i" i begynnelsen, men så ble jeg helt fortapt i ham etterhvert og bare mer og mer glad i ham og vi hadde det supert sammen

[Gjest nemorosa]

Vi har super sex, jeg er veldig veldig glad i han, liker han kjempegodt, han er så snill mot meg, vi har det moro sammen, ler veldig mye med han, han er min beste venn og jeg er tiltrukket av han. 

←

jeg elsker jo å være sammen med han, og å ha sex med han.

←

Jeg synes dette sier alt jeg go for it. Ser ikke ut som du har så mye å tape på det.

[Gjest Tuppelure]

Jeg synes også at det du beskriver her høres ut som noe som det er verdt å satse på. Hva har du å tape, liksom???

Må bare få si at jo eldre jeg har blitt, jo mindre tro har jeg fått på forhold som starter med hemningsløs forelskelse hos begge parter. Det har ALDRI funket for meg i alle fall! Da mitt nåværende forhold startet følte jeg det omtrent sånn som du beskriver her - alt "stemte", men den svimlende forelskelsen var liksom ikke der (selv om jeg selvsagt var veldig, veldig betatt).

Men vet du hva? Her sitter jeg over tre år etter og er superforelska i denne mannen. Han er fortsatt interessant og spennende og morsom og snill, han behandler meg som en gudinne, og vi har den mest fantastiske sexen jeg har hatt i hele mitt liv. Følelsene har bare vokst og vokst etter hvert som tiden gikk, og jeg kan ikke tenke meg noen bedre partner.

Så gjør et forsøk, jente! Stå på!

[Gjest Gjest]

Åhh dette hørtes akkurat ut som meg - nesten ihverfall. Jeg er i midten av 30 åra, er nettopp flyttet fra min samboer, som hadde en del ikke helt gode egenskaper. Så treffer jeg den snille typen, som har "alle" de egenskapene jeg ser etter.

Han vil veldig gjerne ha et forhold, jeg holder tilbake, og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg tenner på han, liker å være i lag, men klarer meg også godt dager uten.

Fornuften min sier at jeg må slå til , men....

Tanker som deg, jeg hadde vell vist om jeg var forelsket????

[Gjest Gjest]

Mennesker blir sammen og går ifra hverandre hele tiden. Det er normen på en måte. I hvertfall ikke uvanelig. Så hva er det som teller når man skal "slå til" med noen da? For meg er det disse tingene:

1) Personen må være interessant for meg. Altså ikke kjedelig men en jeg elsker å finne ut av

2) Personen må være et genuint godt menneske. Altså ha et godt hjerte. Det betyr ikke at det aldir kan skje, eller kan ha skjedd at personen har gjort det motsatte heller, men i bunn og grunn må den være god.

3) Vi må befinne oss på omtrent samme nivå intellektuellt.

4) Vårt verdigrunnlag må være mest mulig likt.

5) Jeg må selvsagt tenne på personen og personen må tenne på meg.

6) Jeg må kunne si, Jeg elsker deg - og mene det. Ofte kommer slikt litt etter hvert, men jeg må ha en intuitiv følelse av at jeg vil kunne elske personen. Ikke bare være glad i. Uten å mene at det er "bare" det å "bare" være glad i noen, for det er det "bare" ikke.

7) Vi må kunne le sammen

8) Personen må være glad i dyr Trenger ikke eie 4 hunder og 2 katter, men kan ikke være dyreslem eller dyreuoppmerksom. Altså, som i at man bare skyver en leken katt vekk i fra seg eller gir inntrykk av å ikke like dyr. Jeg har en teori om at mennesker best lar seg avsløre sammen med dyr, og dyr lyver ikke.

For meg er ikke dette uoppnålige mål, og dersom det er det så klarer jeg meg fint alene. For de punktene her, beskriver ikke annet enn et snillt, godt menneske som bryr seg om andre og ikke bare seg selv.