Kinkig forlover-problem!

[Gjest gjest1]

Skal altså gifte meg neste sommer. For en stund siden spurte jeg en barndoms-og ungdomsvenninne om hun ville være forloveren min; skrive under papirene og være vitne når vi vies hos byfogden. Hun er den jeg har opplevd mest sammen med under hele oppveksten; både reiser, opplevelser, forelskelser, opp- og nedturer av alle slag, så jeg var egentlig aldri i tvil om at det måtte bli henne som skulle være min forlover!

MEN- hadde besøk av en annen venninne for en liten stund siden. Har kjent henne i bare fem år, men vi er veldig "nære" og glad i hverandre. Hun tok opp det med bryllup, og sa at hun gjerne ville skrive under papirer, og at jeg bare måtte si ifra når den tid kommer. Ulp! Hun er altså sikker på at det er hun som skal være forlover.....Jeg stammet frem at "joo da, jeg skal nok..eh..ordne med det når tiden nærmer seg..." *svette, svette*.

Hva gjør jeg? Burde jeg bare sagt det med en gang? Jeg har ikke hjerte til å såre henne, for jeg tror nok hun kan bli lei seg(jeg vet at jeg betyr veldig mye for henne). Er det andre der ute som har opplevd det samme? Hvordan løste dere floken? Kan man ha 2 forlovere, enda man ikke skal ha trad. kirkebryllup ol?

[Gjest *Snart medlem*]

Du skulle selvsagt sagt det med en gang, men nå er jo skaden skjedd.

Siden dere kjenner hverandre godt og har et godt forhold, burde det ikke være vanskelig å forklare. Si til henne at du faktisk har valgt barndomsvenninnen din, og at du ikke klarte å si dette til henne der og da fordi du var redd for å såre henne.

Hun kommer sikkert til å ha forståelse for dette - og hvis hun likevel har lyst å bidra med noe, så er det vel noe annet hun kan hjelpe til med i forbindelse med bryllupet?

[Scorpina]

Klart du kan ha to forlovere. Bare pass på å gi dem nogenlunde likt med "arbeidsoppgaver/forlover-oppdrag".

Skjønt - den ene forloveren kan jo spørre den andre når tid HUN ble spurt...og så kanskje skjønne (??) at hun ble spurt i etterkant for trøst.. (eller kanskje det er min fantasi som løper løpsk )

Jeg hadde (har jo henne ENDA så klart) en barndomsvenninne som jeg har kjent siden -77. Men, hun bodde på andre kanten av landet når jeg skulle gifte meg. Jeg hadde også en annen venninne som bodde (bor) i samme by som meg og som jeg var blitt veldig glad i. Henne hadde jeg kjent ca 4-5 år eller no sånt. JEg spurte henne, nettopp fordi hun var i byen og alt praktiske gjøremål ville falle letter for henne enn hun andre som bodde på "andre siden av jordkloden".

Dette forløp VELDIG smertefritt! Men, jeg sa til min venninne, S., fra -77 at hun andre, A., kom til å bli spurt. Hun sa at det hadde hun veldig stor forståelse for. Klart det!! Så for oss fungerte det helt greit. Men cluet var vel at jeg var veldig åpen om det - og ikke no' som "foregikk bak ryggen" på S. Det sa hun i ettertid var veldig ålreit gjort av meg.

Og - det skulle no bare mangle! Herregud liksom...

Og bare så det er sagt - vi gifta oss borgerlig - men hadde full pakke med utdrikningslag, bryllup med nesten 70 gjester, brudesuite og ja...the works!

[brumma*]

Ikke så mye til hjelp dessverre, men du burde fortalt henne det når hun spurte. Nå blir det ihvertfall rart når du skal fortelle at det ikke blir henne...

Jeg synes du bør snakke med henne så fort som mulig. Si at du var redd for å såre henne, begrunn hvorfor du har valgt den andre venninnen din, og fortell henne at du er glad i henne. Går nok bra skal du se!

[Gjest gjest1]

Takk for svar. Det blir ikke noe særlig mye arbeidsoppgaver for forlover, siden vi bare skal ha hagefest, uformelt og ikke taler eller utdrikningslag (ikke som jeg vet om- men det melder seg vel noen )

[Arkana]

Jeg synes du bare skal si det rett ut. Jeg hadde i allefall hatt full forståelse for at en barndomsvenninne går foran meg om jeg "bare" hadde kjent deg i noen år. Og folk har jo flere venner, jeg synes nesten det var litt rart at hun bare forventet at det skulle bli henne. Du kan selvsagt ha to forlovere, men som en annen påpeker her kan de jo begynne å spørre hverandre om når de ble spurt og det er kanskje vanskelig å fordele oppgavene helt likt slik at man unngår gnisninger.

[Gjest gjest1]

Ikke så mye til hjelp dessverre, men du burde fortalt henne det når hun spurte. Nå blir det ihvertfall rart når du skal fortelle at det ikke blir henne...

Jeg synes du bør snakke med henne så fort som mulig. Si at du var redd for å såre henne, begrunn hvorfor du har valgt den andre venninnen din, og fortell henne at du er glad i henne. Går nok bra skal du se!

←

Å ja da, det går helt sikkert fint.

Men nå lurer jeg på noe: Er det ikke litt..tja..spesielt å forslå seg selv som forlover? Gjør man det, må man vel også være forberedt på å få seg en liten nesestyver?

[Scorpina]

Hehe...nei, det blir vel litt sparsomt med "arbeidsoppgaver". Vel, da burde - først som sist - ringe din andre venninne og fortelle om dine valg.

Har du valgt henne, så hadde kanskje den ANDRE jenta blitt skuffet. Men, sånn er det nå en gang det med å bli "voksen"....man kommer til å skuffe mennesker, uansett om man vil eller ei...

[brumma*]

Å ja da, det går helt sikkert fint.

Men nå lurer jeg på noe: Er det ikke litt..tja..spesielt å forslå seg selv som forlover? Gjør man det, må man vel også være forberedt på å få seg en liten nesestyver?

←

Jeg synes det er litt spesielt ja. Man kan ikke forvente å være noens forlover selv om man er aldri så gode venninner, mener jeg.

[Gjest Gjest]

Synes også at du bør snakke med den andre venninnen asap, og forklare hvorfor du har valgt barndomsvenninna di. Jeg har selv vært i nesten samme situasjon: Skal gifte meg neste sommer, og hadde to alternativer da jeg skulle bestemme meg for forlover. Ei av dem er en venninne som jeg har hatt siden gymnaset, og den andre er ei venninne som jeg møtte mot slutten av studietiden.

Jeg er kjempeglad i dem begge to, men jeg følte at gymnasvenninna var den mest riktige å velge. Rett og slett fordi vi har en mye lengre historie sammen, og hun har vært der for meg hele veien. Det er vel et rimelig objektivt kriterium vel, å velge den som man har kjent lengst, når det ellers ikke er noe som tilsier at den ene bør bli valgt foran den andre?

Snakk med venninna di du, det går helt sikkert greit! Kanskje du kan trekke henne med på andre måter; f.eks. ta henne med for å kikke på kjoler, spør henne om hun vil hjelpe deg å lage innbydelser, eller ett eller annet?

[Gjest Gjest]

Snakk med henne ja. Det er jo ikke sikkert hun går ut ifra å bli forlover, det er er jo litt rart å gå ut i fra uten at man blir spurt. Kanskje hun bare ville fortelle deg at hun gjerne hjelper deg om det er noe du trenger, som f.eks papirer. For oss valgte vi faktisk noen andre enn forloverne i bryllupet til å signere papirene, fordi det ble vanskelig å få skrevet under raskt nok av de som skulle være forlovere. Da ble det jo noen andre som egentlig er forlover, men det er jo egentlig bare en vitneerklæring på at dere gifter dere lovlig. De jeg tenker på som forlovere er de som på dagen sitter hos en i kirka, evt holder taler eller har andre oppgaver.

Du kan jo bare si at du ble usikker på hva hun mente, og ikke visste helt hva du skulle si.. Men snakk om det så fort som mulig, dette er ikke verdt å såre hverandre med!

Lykke til!!

[Gjest Anki]

Jeg hadde to forlovere. Den ene signerte papirer hos byfogden, den andre signerte på papirene som skulle signeres før selve seromonien.

[Gjest Gjest_Leonarda_*]

Tusen takk for innspill, alle sammen! Skal snakke med henne snarest...er nok det beste.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes også at det var ...spesielt å foreslå seg selv som forlover...... Frekt, egentlig.....Si det til henne med en gang, så rekker hun å gå av seg skuffelsen.......

Ikke gjør som min venninne iallefall, spørre om jeg ville være fadder mens hun gikk gravid, jeg takker ja, kjøper kjempefin gave, og når bebisen er født hører jeg ikkeno mer. Da barnet nærmet seg dåpsalder, måtte jeg spørre selv, hva dette skulle bety. Nei da viste det seg at hennes familie hadde vært uenig i at jeg skulle være fadder, jeg har nemlig vært sammen med hennes bror tidligere, og så hadde hun ombestemt seg, mens syntes det var ekkelt å si fra til meg. Unødvendig å si at jeg ble lynforbanna, og at vårt forhold aldri har vært det samme etter dette.

[Gjest Cosmic Girl]

Men nå lurer jeg på noe: Er det ikke litt..tja..spesielt å forslå seg selv som forlover? Gjør man det, må man vel også være forberedt på å få seg en liten nesestyver?

←

Helt enig. Det er litt spesielt, og jeg ville aldri gjort det.

Jeg synes også det var vanskelig å velge forlover, fordi det var tydelig at 3 forskjellige regnet med å bli spurt, men heldigvis valgte jeg ganske kjapt, og offentliggjorde hvem det ble samtidig som vi offentliggjorde at vi skulle gifte oss. Da var det ingen kommentarer, ingen sure miner, men nok 2 som ble skuffet. Men heller at de blir skuffet før enn senere, for det er kjedelig hvis vedkommende har begynt å gjøre seg tanker rundt utdrikningslag, tale og gaver allerede

[Gjest gjest1]

Helt enig.  Det er litt spesielt, og jeg ville aldri gjort det.

←

Nå må der også tilføyes at denne frøkenen krevde å bli bedt i sin ex-samboers bryllup. Brudeparet satte visst ned foten. En litt fargerik dame, dette

[Gjest gjesta]

Nå må der også tilføyes at denne frøkenen krevde å bli bedt i sin ex-samboers bryllup.

←