Lei av å være singel..

[siebaeo]

Huff, nå er jeg så lei av å være singel..

Eller jeg har det ikke så værst egentlig, men jeg blir litt stressa av at jeg nærmer meg 30 år snart. Mange av venninnene mine planlegger barn nr 2 nå og gifter seg og koser seg verre. Og jeg står bom stille føles det som. Nå har jeg vært singel i 1,5 år og det er jo forsåvidt ikke noen krise, men alikevel..

Problemet mitt er at jeg bare har hatt en ordentlig kjæreste. Vi var sammen i 8 år og bodde sammen mesteparten av tia. Så jeg har jo nesten ikke erfaring i å innlede seriøse forhold i det hele tatt! Jeg blir dritstressa og feiger ut hver gang noen vil innvolvere seg med meg. Har lange "lister" over hva slags kvaliteter han må ha. Leter etter feil og finner dem selvfølgelig. Jeg bare ødelegger for meg selv rett og slett.. Eneste jeg har villet hatt siden det ble slutt er en som jeg aldri kan få. Sikkert derfor jeg ville ha han også Helt safe liksom.

Men nå har jeg bestemt meg for å prøve å ikke tenke at neste kjæresten nødvendigvis MÅ være mannen i mitt liv. Prøve å tenke sånn som jeg gjorde da jeg var yngre. Leve litt mer i nuet og ikke se ti år fremover hele tiden. Kanskje det ikke blir så skummelt da..

Jeg blir så usikker på hvor godt jeg skal like dem jeg gidder bruke mer tid på sånn i utgangspunktet. Hvordan kjenner jeg at dette er en person jeg virkelig vil snakke mer med? Jeg har liksom ingenting å sammenligne med føler jeg.. Og jeg er redd jeg "dumper" mange bra menn før jeg rekker å skjønne at jeg kanskje virkelig kan like dem. Eneste er han jeg ikke kan få (og det er helt udiskutablet bare for å klargjøre den saken.. ) . Da smalt det skikkelig og jeg går vel å venter på samme smellen en gang til.. Men kanskje den aldri kommer.

Jeg vet rett og slett ikke om jeg kommer til å skjønne det der og da eller om jeg må prøve å bli kjent med sånne som jeg synes er helt ok der og da, men kanskje ikke noe mer. (herregud, rotete setning..)

Blir sprø av dette her Saboterer jeg meg selv eller kommer jeg til å vite det når det en gang skjer!?

Nå tror jeg at jeg skal prøve å involvere meg i en som er veldig interessert og som jeg liker litt. Men jeg håper bare ikke jeg sårer han med mitt lille "eksperiment".. Men jeg må bare prøve en gang ellers finner jeg det vel aldri ut. Er det dårlig av meg..?

Er det noen andre som kjenner seg igjen her, og som evt har "funnet ut av det"? Veldig takknemlig for svar og håper dette ikke ble helt uforståelig.

Hilsen en meget frustrert og aldri så lite værpåvirket (regn...) Siebaeo

[Gjest Gjest]

Heisann

Se under innlegget til frustrert. Ikke helt samme, men jeg var hun som svarte der. Så det jeg vil si her blir egentlig mye av det samme...

Men jeg var i samme situasjon som deg for 2,5 år siden. Likte han litt, men veldig usikker. Tenkte på alle feil. Nå er vi samboere, skal gifte oss neste år og jeg er veldig fornøyd. Det går jo an å se hvordan det går. Tror enkelte av oss jenter ønsker å falle pladask, og da gjerne gjør det for feil gutt. Men det kreves gjerne litt mer for å få et varig forhold... Jeg bruker ihvertfall litt tid på å bli forelska, men det var verdt å bruke litt tid på min kjære.

til deg, håper det ordner seg.

[Gjest gjesta]

Kan være litt vanskelig å komme i gang etter å ha hatt kjæreste så lenge.

Du må våge litt.

Selv om det ikke er den du vil gifte deg med, så prøv iallfall.

Du skal over noen terskler

Alt trenger ikke å være så forbanna seriøst.

Lykke til med ditt nye liv

[siebaeo]

Kan være litt vanskelig å komme i gang etter å ha hatt kjæreste så lenge.

Du må våge litt.

Selv om det ikke er den du vil gifte deg med, så prøv iallfall.

Du skal over noen terskler 

Alt trenger ikke å være så forbanna seriøst.

Lykke til med ditt nye liv 

←

Takk skal du ha! Tusen takk for fine svar. Både til deg Persille og gjest :bukke:

Tror du har veldig rett i det du sier om å ikke ta alt så seriøst. Jeg skremmer jo bare vannet av meg selv! Rekker ikke skremme noen andre for da har jeg jo løpt allerede..

Akkurat nå er jeg ikke der at jeg er redd for å ikke være god nok (men det kommer vel det og ), det handler mer om at jeg innerst inne er redd for å bruke tid på meningsløse forhold.. Jeg var ett par år for lenge i et forhold som ikke hadde behøvd å vare så lenge.. Ting som ikke fungerte dro selvtilliten min langt ned. Nå har jeg heldigvis kommet meg opp igjen og er redd for at det samme skal skje igjen. Det var en stor innrømmelse for meg selv faktisk.. Herregud.. jeg ser på en måte hele tiden etter noe bedre. Det hørtes veldig overfladisk ut! Problemet er vel at jeg ser "feil" som jeg ikke ville brydd meg om dersom jeg ga meg selv sjansen til å bli glad i personen. Jeg stresser! Idiotisk. Jeg er jo ikke så gammel da..

Det er jo den der pladaskgreia som gjest snakker om jeg selvfølgelig håper på. Det hadde liksom gjort alt så mye enklere. Men jeg må vel bare tørre litt.. hjelp... Huff og huff, når var det jeg ble så feig da!?

Nå var jeg faktisk litt tøff i går (litt i alle fall) og meldte han som viser så masse interesse. Angret litt rett etterpå men så tenkte jeg at jeg har jo ikke lovet noenting som helst ved å ta kontakt. Jeg bare sier at jeg er her liksom... Jeg må bare prøve nå. (hvorfor finnes det ikke en bite negler-smilie?)

Selv om han hiver ut det ene komplinentet etter det andre og sier ting som: deg vil jeg ha! (det er litt skummelt! ) eller noe i den duren, så behøver jo ikke det bety at han ikke kan ombestemme seg. Eller finne ut at jeg ikke var så interessant alikevel. Så om jeg spør hvordan han har det så er det kanskje ikke akkurat et frieri..?

hehe må le av meg selv.. snakker om å lage problemer av småting! Men jeg føler meg skikkelig grønn på dette her så det må vel være lov..

[Gjest Gjesta]

Hei, jeg er gjesten som skrev over.

Jeg og var superstressa. Utrolig hvor mange helt idiotiske ting en kan henge seg opp i når en leter etter feil... Det er jo så tåpelig.

Men høres ut som du er ganske reflektert over hva du sliter med. Jobb litt med de tingene så ordner det seg nok. Det krever gjerne litt mer enn en date å finne ut som det er marriage material du er ute med.

Ok, kanskje du kaster bort litt tid. Men når du treffer drømmemannen er det verdt det