Sammenheng mellom fysisk og psykisk helse

[Mathias]

Har tenkt en stund på å skrive noe om dette. Leger har en tendens til å skrive ut piller med masser av bivirkninger, i stedet for å fokusere på gevinstene en får med å gjøre det vi er bygd for: Være mer fysisk aktive enn vi er...

Men så leitet jeg litt på nettet, og simsalabim:

http://www.helsenytt.no/artikler/hvorfor_mosjonere.htm

http://www.helsenytt.no/artikler/mosjon.htm

[Tusenfryd]

Dette er helt på linje med hva jeg har hevdet i lang, lang tid. Både fordi jeg har sett venner og bekjente som har slitt me utbrenthet og fått piller, kanskje ja, men også beskjed om å gå en tur hver dag.

Jeg vet også hvordan man føler seg når man mosjonerer, og man slipper løs en del kjemi i nøtta som gjør at kroppen lettere kommer på stell.

I tillegg til det helt banale med at når man mosjonerer, så blir man ettehvert seende bedre ut, og det i seg selv er jo veldig bra for selvfølelsen. Man kommer seg ut av huset og treffer kanskje andre, og hele opplevelsen blir positiv. Det har vi alle godt av.

Det var en dame på trening en gang som fortalte meg at hele hennes tilværelse stoppet opp. Hun hadde et dårlig ekteskap, en dårlig jobb og svettet ikke på trenig, følte seg generelt dårlig. Så tok hun tak i tilværelsen sin - sparket ut mannen, gjorde noe med jobben sin, og begynte å svette når hun trente. Snakk om å løse opp i tilstoppete kanaler...

Nå er det også morsomt å se at hver gang en vestlig medisiner oppdager at det er sammenheng mellom kropp og sjel, så blir det lange artikler i medisinske tidsskrift etc. Dette har jo fx kineserne visst bestandig.

[Englepusen]

Så enig så enig...merker på meg selv at jeg blir gladere og mer optimistisk når jeg trener regelmessig. Har selv slitt med depresjon for noen år siden.

Har ikke så stor tro på å kaske lykkepiller med tusen bivirkninger.

Er man deprimert så er det sannsynligvis noe med det livet man lever man ikke er tilfreds med, og da tror jeg ikke piller hjelper så mye. Da trenger man forandring..pillene kan muligens hjelpe en til å få gjort noe.

Selv knasket jeg aldri lykkepiller lenge nok til å finne ut om de hjalp, men jeg har da komt meg på beina igjen!

[Mathias]

Ja, fysisk helse er viktig! Man frigjør gode kjemiske substanser (naturlige antidepresiva) og man øker stresstreskelen sin. Man vil også få mindre kroppslige skavanker og plager...

Når det gjelde piller vet jeg om leger som skriver ut lykkepiller for kjærlighetssorg og sjenerthet!... Nei, piller må være siste løsning mener jeg, etter at en har letet etter riktig løsning for inividet... det være rosenterapi, psykolog, psykiatriker, etc sammenm ed fysisk aktivitet... Har dere LEST listen over bivirkninger??? FYTTI!!!....

Jeg går nå ikke ut mot de som spiser lykkepiller forøvrig, men mot leger som skriver ut piller for fort...

[Anne Mona]

Veldig god tråd, Lasse, men er det mulig å nå andre enn oss som allerede er meningheten? I så fall hvordan? Bare disse små dryppene hele tiden med håp om at folk skjønner det av seg selv etterhvert? Å mosjonere har i så lang tid var kobla med slanking, så jeg tenker at det vil bli tungt å få folk til å skjønne at man ikke trenger spise annerledes eller gå på treningsstudio og trene fletta av seg - for å gå en time om dagen og føle seg bedre.

Eller det det bare jeg som innbiller meg at folk tenker sånn ... ?

[Mathias]

Anne Mona:

I Oslo var det et seminar før jul der fokus var dette emnet. Seminaret var for leger og fysioterapauter. Tror det er viktig å begynne der, og at de skriver ut litt færre piller.... Linkene har gode forslag på programmer og viser oversikt over hvilke dokumenterte virkniger fysisk aktivitet har. Dette kan bli vist til av legen.

Videre må dette enda sterkere inn i videregående, kroppsøvning (eller hva det heter nå) :pensum.

Bedriftslegene er også viktige her.

Politikrene har jo forstått noe av det når en nå lanserer det med grønn resept. Flere kommuner har hatt dette i ti år nå, med flotte resultater!

[Tusenfryd]

Politikrene har jo forstått noe av det når en nå lanserer det med grønn resept. Flere kommuner har hatt dette i ti år nå' date=' med flotte resultater![/quote']

Dette er selvsagt et glimrende tiltak - enig med Lasse der. Men det hjelper veldig lite for mange når det kun går på å få lov til å trene i arbeidstiden, men at det ikke støttes økonomisk.

Skjønt, legene tjener jo på dette, så de skriver sikkert gjerne.

Den dagen den Grønne resepeten får samme økonomiske tilskudd som den blå har i dag, da har vi virkelig kommet noen vei!

[Gjest sola]

jeg er kjempeenig i det du skriver Lasse, og har selv erfart at den fysiske helsa har utrolig stor innvirkning på den psykiske helsa :D

da jeg gikk på skolen og bodde hjemme, trente jeg 4 ganger i uka; aerobic og styrke+ laaange gåturer.

så flytta jeg sammen med kjæresten og hele verden ble snudd på hue for å si det mildt. jeg jobba dager , kvelder og helger , og hadde ikke en enenste fridag på ca 8 måneder. det ble ikke tid til noe som helst trening og jeg ble mer og mer sliten, søvnløs, utafor og redd. jeg tok ikke de signalene alvorlig i det hele tatt, bare jobba mer. det endte med at jeg kollapsa på jobb, svimte av. da ble jeg tvingt til legen og fikk da vite at jeg var totalt utbrent og hadde begynnende angst / depresjon.

jeg fikk piller , såkalte lykkepille som skulle gjøre dagen lettere og ble sykmeldt. jeg fikk grei beskjed om å tenke over livet mitt og om jobbinga virkelig var såååå nødvendig at jeg aldri kunne unne meg en fridag..

jeg tenkte og grubla og fant jo selvfølgelig ut at det hadde gått for langt og at sånn kunne jeg jo ikke ha det.

etter en lang prat med ei venninne begynte jeg å trene igjen, og komme meg mer ut blant folk, og tenke på hav som betydde noe for meg.

jeg gikk sykmeldt mange måneder, men lykkepillene ble kasta og treninga en fast sak i livet mitt igjen.

jeg fant virkelig ut hvor mye trening og et godt liv betyr, og aldri om jeg slutter å trene helt igjen nei.. jeg trener ikke like mye som før, men 2 ganger i uka pleier å funke bra.

så folkens : vær aktiv og hold deg i form! det tar utrolig lang tid å komme seg opp igjen hvis man har vært helt nede så prøv å unngå å komme så langt ned som jeg var, for det avr ingen god følelse nei.

SÅ SETT OPP TRENING SOM EN FAST RUTINE PÅ UKEPALNEN DERES- DDET LØNNER SEG :D

SOLA :D

[Gjest Lea]

Jeg er enig.. veldig enig!

Men ser også tingen fra den omvendte siden.

Jeg mener at det er en sammenheng mellom det å ha god psykisk helse (være lykkelig o.l.) og fysisk helse.

Etter hva jeg kan se blir man oftere syk dersom man er misfornøyd og ulykkelig.

Og man kan vel også trene sin psykiske helse.. i mange tilfeller.

Spis god mat, gjør ting du liker, vær sammen med positive mennesker og bli frisk!

[Kid-a]

Ja, jeg ser poenget. Men det er et men...

Hva skal til for å få meg til å begynne å trene, når jeg bruker timesvis på å komme meg opp av senga, to timer på å dusje og kle på meg... og som regel ikke orker å spise noe? Når man bare vil gå å dø, når man er så nedbrutt at det blir et ukesprosjekt å hente posten?

Det går ikke, det skjønner dere selv.

Antidepressiva hjelper de som er lengst nede. De har hjulpet meg... de gjør meg ikke lykkelig, men gir meg litt mer energi... nok til å kjempe for å komme meg tilbake til verden.

Kid-a

[Gjest Diva]

Jeg tror ikke det akkurat er det beste å TRENE, som Kid-A sa, når man har alvorlige depresjoner og ikke klarer å komme seg så fort igang.

Uansett om det er fysiske eller psykiske lidelser, har vi alle godt av en gåtur / lett joggetur / kveldsspasering eller liknende. Å føle at man bruker kroppen sin litt. Det er ikke nødvendig å svette og slite, men det er jo selvfølgelig opp til alle og enhver. Har tenkt å begyne i treningsstudio selv, jeg. Men det er av diverse årsaker.

Dessuten, gå turer i skog og mark, eller ta en spasertur, er noe av det beste man kan gjøre for seg selv. Dessuten er det behagelig med en gåtur og man får i seg frisk luft, og kondisjonen får kjørt seg litt den og (kommer selvfølgelig an på tempo og hvor man går......)

:D

[Kid-a]

Problemet, divavennen, er...... man kommer seg ikke ut. All form for tiltakslyst er borte. Selvdisiplinen er borte. Energien er forsvunnet. Det eneste man har lyst til, er å sitte og se i veggen. Og det gjør man. Eller man har bare lyst til å dø, og bruker all energi for å klare å overleve dagen.

Da frister det ikke med en lett joggetur i skogen.

Etter å ha hentet pålegg i kjøleskapet er all energi borte.... man vil bare sove....

Er man deprimert, skal det utrolig mye til å i det hele tatt komme seg opp og ut om morgenen. Ikke kom å si at trening gjør deg lykkelig. Antidepressiva har reddet mange, og det er ikke et alternativ til trening. Kanskje hvis man er litt trist en dag, men ikke hvis man sliter alvorlig psykisk. Muligheten er der ikke engang, det er for mange overhodet ikke gjennomførbart med en spasertur.

Kid-a

[Mathias]

kid-a: I slike tilfeller burde det offentlige hjelpeapparatet ha en trim/aktivitetsgruppe... Da kunne man gå tur sammen, spille bowling, sykle, spille biljard etc sammen med en leder/aktivitør som legger opp program. Da blir det lettere å komme seg ut: Man har jo "time"...

De psykiatriske sykehusene som har en idrettped i stilling, har erfart store kutt i medisinering på de som er med på gruppene.

Det blir også sosialt, og humøret blir enda bedre...

Lea: Dette dreier seg ikke om å bli syk og av være psykisk nedbrutt, men fysisk FORM gir psykisk FORM... Men ser poenget ditt, med at en blir lettere syk av å være langt nede, det er klart.

[Mathias]

Dessuten er vel ikke poenget mitt alvorlige depresjoner, men lettere tilfeller der leger har en tendens til å skrive ut piller for fort, da andre metoder hjelper like godt, og kanksje bedre, da en kan ta mer en symptomet...

[Anie]

Jeg ser hva du skriver Lasse, og jeg er så enig så enig. Jeg for min del har liten tro på alt som heter piller - alt fra hodetabletter til sterkere tabletter. Jeg kan faktisk få meg til å tro - at om man putter i seg en fluor tablett i den tro at det er en paracet - så vil det hjelp.... :-?

Uansett.. piller som leger skriver ut henter jeg sjeldent....

Samtidig skriver du... hold deg i form... Da lurer jeg på - hvordan skal man finne en ting som passer for seg... Jeg mener.. jeg har prøvd alt fra karate..kick boksing...aerobic...step.... turn etc....Ingen av disse tinge har gitt meg noe... Forresten, kick boksing likte jeg - men det ble nedlagt pga dårlig oppmøte.....

Har du noen treningsforslag borsett fra det du har sagt???

[Kid-a]

Tror det er få leger som skriver ut piller og sender pasientene hjem, Lasse. Det er ikke så enkelt som du sier. For at legen skal kunne skrive ut medisiner, må h*n ha en diagnose for pasienten. I "pykiske tilfeller" tar det ofte sin tid å finne frem til noe sånt... skjønner?

Antidepressiva, antipsykotika eller angstdempende (piller, som du kaller dem), blir stort sett i alle tilfeller brukt enten forebyggende (etter en dyp depresjon) eller sammen med terapi.

Jeg fikk ikke piller før jeg hadde vært ca et år på utredning og til samtaleterapi. Alt annet var forsøkt (ja, jeg prøvde faktisk å trene tre-fire ganger pr uke også), og medisinene viste seg å være det som hjalp meg.

Kid-a

[Anie]

Tror det er få leger som skriver ut piller og sender pasientene hjem, Lasse. Det er ikke så enkelt som du sier.

Vel.. Kid a... da må du ha en lege av det sjeldne.... Jeg vet om mange leger som er av det slaget som Lasse beskriver.... Dessverre... Samtidig er det veldig mange leger som skriver ut sykemeldinger i hytt og pine... men det er en annen diskusjon.....

[Mathias]

Du tar dessverre feil Kid-a .... Jeg vet selv om fire som går på piller. Alle uten noen utredning, men etter et (1) legebesøk.... en for di han er sjenert, en for kjærlighetssorg ... en for at han er litt deppa (ikke mer enn andre jeg kjenner som klarer seg helt fint uten piller) ...INGEN har terapi, INGEn er anbefalt å komme seg ut og bevege seg mer...

Vi fikk en av dem ut, fikk ham med på tur, snakket med ham, roste og bekreftet han, var der som gode, støttende venner. Pillene (Cipramil ?) Sluttet han med, og ble i topp mental form uten dem!...

Det var også oppe i media for et år siden hvor mange lykkepiller som ble skrevet ut i året, og det var langt flere enn legestanden selv synes var bra! De ville selv skjerpe inn!....

Mange har store problemer, og trenger psykofarmika forå klare seg, men mange får også dette uten å egentlig trenge det.

en av bivirkningene er at en KAn bli suisidal!!! En jeg kjenner (var en av de fire)var litt nede, fikk "lykkepiller", ble mye værre og tok livet sitt...

[Gjest Diva]

Problemet, divavennen, er...... man kommer seg ikke ut. All form for tiltakslyst er borte. Selvdisiplinen er borte. Energien er forsvunnet. Det eneste man har lyst til, er å sitte og se i veggen. Og det gjør man. Eller man har bare lyst til å dø, og bruker all energi for å klare å overleve dagen.  

Da frister det ikke med en lett joggetur i skogen.  

Etter å ha hentet pålegg i kjøleskapet er all energi borte.... man vil bare sove....

Er man deprimert, skal det utrolig mye til å i det hele tatt komme seg opp og ut om morgenen. Ikke kom å si at trening gjør deg lykkelig. Antidepressiva har reddet mange, og det er ikke et alternativ til trening. Kanskje hvis man er litt trist en dag, men ikke hvis man sliter alvorlig psykisk. Muligheten er der ikke engang, det er for mange overhodet ikke gjennomførbart med en spasertur.  

Kid-a

LIKER du å misforstå meg eller ?

Det jeg mener er at det ER ikke så lett for folk i din situasjon. Jeg SKJØNNER DET KID-A VENNEN.

Men vi snakker også om andre lidelser enn den DU har,- greit ?

Jeg er ikke noen ekspert på disse felter, men jeg mener at de fleste har godt av dette. Jeg har selv vært i perioder med spiseforstyrrelser med depresjoner, magetrøbbel, kramper, smerter og massse gråt og tenners gnissel. Kan bare si at DET HJALP MEG! Hadde blitt GAL hvis jeg ikke hadde klart å komme meg litt ut. Dog, det TOK faktisk LANG tid før jeg orket, og jeg var langt nede Kid-A, så ikke kom å si at det ikke er så lett. DET vet jeg. OK ?

Dessuten,- jeg har aldri sagt at det å trene gjør meg lykkelig....

Jeg har heller ikke snakket dårlig om antidepressiva. VET faktisk at det har vært redningen for mange.

Du har som tidligere sagt,- GOD fantasi.....

Tror jeg avslutter debatten her jeg

[Kid-a]

Legene MÅ stille en diagnose før pasienten kan få medisiner. Da har du vært borte i særdeles dårlige leger....

Trist å høre om kameraten din. Legene har plikt til å melde fra om denne bivirkningen (som forøvrig forekommer forholdsvis sjelden).

Men selv om "du" har hatt dårlige erfaringer med disse medisinene, er det ikke bare å gå en tur. Mange får hjelp av antidepressiva, og alle reagerer forskjellig. Jeg sier ikke at de blir skrevet ut for fort i mange tilfeller... Men det blir for enkelt å si at trening og fysisk utfoldelse fungerer minst like bra som antidepressiva, for det er feil.

Noen antidepressiva inneholder stoffer som likner de hormonene hvis produksjon øker under fysisk aktivitet. Men på langt nær alle. Og for mange depressive er det altfor mye å forlange at de skal komme seg i fysisk form (det bør kanskje heller sees på som et forebyggende tiltak).

Cipramil, er ikke det angstdempende og antipsykotika?

Kid-a

Insisterer på at jeg og (mange med meg) har fått og får hjelp av antidepressive medisiner......