Problemer med 11-åring

[Gjest Gjest]

Nå har problemene toppet seg slik opp, at jeg trenger gode råd.

For å korte ned på en veldig lang historie. Jeg er sammen med en mann som er skilt og har en datter på snart 11 år.

De har snakket om å skille lag i lang tid før de gjorde det, og den utløsende faktoren var meg.

Far er Sjømann, med turnus 2-3 mnd borte, og deretter like mye fri. Mens de var gift, var det slik at når han kom hjem, så skulle hun endelig å "fri" fra datteren. (selv om at hun er observert på byen hver helg mens han er ute, og hadde forskjellige barnevakter hver gang...). Dette endte med at han og datteren satt hjemme, mens de knapt så moren mens han var hjemme.

Etter at de ble separert, har det vært masse krangling. Han har beholdt hus og bil, med gjeld til over ørene, fordi hun har liten inntekt. Mor og datter bor i en leilighet 2 km unna far. Mor er veldig kontrollerende, og skal helst bestemme alt( hva skal si og gjøre med datteren). Hver gang hun ringer, så sier hun sin mening (masse drittslenging) for deretter å legge på.

Problemet nå, er at datteren er blitt fryktelig avhengig av moren. Hver gang hun er med oss, må hun ringe moren flere ganger om dagen. Vi vet at hun liker å være med oss og har det gøy, for det forteller hun både mor og besteforeldre. Men problemet er når natten kommer. Hun skal ikke ligge her... Da skal hun hjem til mammaen sin. (Hun har helt til for 2 uker siden ligget i sengen hos mor..., og har i det hele tatt en "fri" oppdragelse der..)

Det som skjer er at hun ringer mammaen sin., så kommer hun og henter henne med en gang.. Og da starter det jo et leven uten like. Det som er veldig rart er at når mamma er utenbys, sier hun god natt og sovner med en gang. Men så snart mor er tilbake, kan hun hyle og skrike til langt på natt for å få viljen sin.

Mor vil absolutt ikke samarbeide, hun mener vi er "slemme", og kommer å henter datteren sin, og vil absolutt ikke høre fars versjon av saken. Selv om hun har fortalt oss at datteren har en tendens til å lyve..

Deretter blir det jo den kranglingen, om hvem sin tur det er til å ha datteren o.l.

Hjelp, noen tips fra folk som har peiling på dette? Eller kan se saken fra et mer objektivt syn enn meg?

[Gjest Gjest]

Glemte å nevne at når far er hjemme, så er det annenhver uke hos hver.. Mors forslag

[Far til 2]

Jeg foreslår at dere kontakter en barnepsykolog.

De fleste kommuner har barnepsykologer tilgjengelig for skole elever i forskjellige alderstrinn ettersom stadig flere sliter etter samlivsbrudd. Fortell psykologen om deres teorier og hvorfor dere mener problemet oppstår. Det er ikke sikkert han/hun er enig, men psykologen vil sansynligvis, - etter å ha snakket med moren, komme med forslag til løsning. Mulig han/hun også ønsker å snakke med barnet direkte.

[MAcy]

Men er det sånn at i en uken hun er hos dere så sover hun hos mor og kommer tilbake neste morgen???

[Gjest Gjesta]

Far er Sjømann, med turnus 2-3 mnd borte, og deretter like mye fri. Mens de var gift, var det slik at når han kom hjem, så skulle hun endelig å "fri" fra datteren. (selv om at hun er observert på byen hver helg mens han er ute, og hadde forskjellige barnevakter hver gang...).

Hva var poenget med dette?

Jeg mistet fullstendig lysten til å forholde meg til deg som er ok stemor, når du allerede i åpningen din skal rakke med på din stedatters biologiske mor.

Sorry.

[Gjest Gjest]

Barnepsykolog er kontaktet, men det tar tid å få komme inn der...

De dagene hvor det er skikkelig ille, er hun hos oss fra morgenen til hun skal legge seg. Leiker og har det gandke kjekt. Det er kun sovingen.

Det jeg skrev er ikke for å rakke ned på moren, men for å forklare kanskje hvorfor hun får helt panikk når moren skal vekk eller å ikke for å få ligge der. Bare for å belyse fakta jeg tror har noe å si.