Han drar i militæret!

[Gjest KTpus]

Jeg har et problem, men for mange så virker det sikkert ikke så ille...

Har vært sammen med kjærsten min i et halvt år, å jeg elsker han kjempe mye...

Vi har ikke krangla en enste gang å alt er skikkelig bra mellom oss, men i morgen drar han i militæret(Indre Troms) å jeg bor i oslo, Har aldri hatt stor tro på avstandsforhold, selvom han bare blir borte et år.

Jeg lurer bare på om det er noen som har vært igjennom det samme, som kan gi meg noen tips om hvordan vi skal få det til å funke?

Noen som veit hvor ofte man får perm å sånn??

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg har det akkurat samme problemet. Jeg har begynt på siste året på videregående i Trøndelag. Kjæresten min er ett år eldre enn meg, og har har reist for å gå ett år på folkehøgskole på Østlandet... Vi har vært sammen i ett og et halvt år, og det meste vi har vært fra hverandre er i to uker. Så dette året kommer virkelig til å bli en prøvelse.. Noe det er allerede. Nå har den første uka gått og jeg freaka vel litt ut de tre første dagene der jeg varierte med å være kjempe lei meg til å bli kjempesur. Han sier jeg er for avhengig av han, men han er helt likens selv! I går lurte han på om vi tenkte realistisk i det hele tatt.. Han synes det er så hardt å være borte fra meg, det å ikke se meg og ta på meg og sånt. Jeg skjønner han godt, men jeg har det jo likens, men er sterk og føler at jeh klarer det likevel.. Mitt tips til deg er å ta en dag av gangen, og se framover og ha et mål. Det kommer til å gå fint hvis begge er villige til å få det til å fungere. Noen forskere mener faktisk at avstandsforhold fuker lengre fordi man ikke blir like for lei av hverandre. Man har alltid noe ekstra å glede seg frem til når man møtes og alt blir så spennende og nytt hver gang, og det er dermed vanskelig å bli lei av hverandre!

Lykke til! Jeg kommer hvertfall også selv til å prøve å følge rådene til punkt og prikke. Han er verdt det!

[Gjest Gjest]

Han er hjertelig velkommen hit til indre troms

[TheHairyToothfairy]

Perm varierer fra avdeling til avdeling. Spørs hvor han skal. Uansett om han har perm hver helg, så er det dyrt å reise frem og tilbake hver eneste gang, ha det i tankene. Skriv brev. Det gjorde vi. Telefon er selvfølgelig greit, men det er dyrt i lengden. Og brev er fine å ha å ta frem når det er litt kjipt og stusslig.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i å skulle være borte fra kjæresten over lengre perioder, men man må fokusere på det positive. Jeg synes selv de første 3-4 dagene er verst, da har man en tendens til å sitte inne og sture og begynne å tvile på kjæresten. Hva gjør han nå? Hvem er han sammen med? Hva gjør gutta når de drar på byen? osv. Etter min mening helt unødvendige bekymringer, vi må da også klare å leve selv om kjæresten ikke er i nærheten. Se heller fram til å se han igjen i stedet for å gå og sture når han ikke er der, og lev ditt eget liv. Vær sammen med dine venner og gjør dine ting. Det å dra i militæret er noe de aller fleste norske gutter må gjøre en gang, og det må vi bare akseptere. Om ikke annet så kommer han hjem i stand til å legge sammen klær, re opp senga osv.

Som MoskvaMorten skrev, ta i bruk penn og papir igjen, mail, msn, telefon til tider osv. Hva med å ta en permhelg i Trondheim el liknende hvor dere kan møtes å dyrke det dere har uten at det er kjas og mas fra alle som vil se han når han først er hjemme?

Likevel må mitt viktigste råd bli at du ikke setter livet ditt på vent fordi kjæresten din er i militæret. Benytt også anledningen til å være sammen med venninner du ikke ser så mye når kjæresten er hjemme osv. Finn på noe å gjøre rett og slett

Lykke til!

[Frøken Freken]

Meg over, glemte å logge inn...